Nesna og Lurøy, to strategier for omsorgstjenester, skriver Trond Møllersen.
Nesna og Lurøy har omtrent like mange innbyggere, men aldersfordelinga er ulik. Nesna har flest som er 90 år eller eldre (24 mot 19) mens Lurøy har omtrent 30 prosent flere enn Nesna i gruppa 67-89 år. Trolig er utgiftsbehovet høyere i Lurøy enn i Nesna, men det er usikkert.
Nøkkeltall
Når eg så kikker på KOSTRA sine nøkkeltall for 2017 finner eg dette:
Begge kommunan bruker 30 prosent av netto driftsutgifter til helse- og omsorgstjenester. Målt per innbygger ligger Lurøy på gjennomsnittet for si kommunegruppe (04) mens Nesna ligger 5 prosent under si gruppe (06). Allikevel brukte Nesna 6500 kr mer per innbygger enn Lurøy i 2017. Det bekreftes av antall årsverk per 10 000 innbyggere som er 503 i Nesna mot 354 i Lurøy. Årsverk per bruker viser det samme; 0,77 i Nesna mot 0,55 i Lurøy.
Ingen på sjukeheim
Lurøy har ingen beboere på sjukeheim. De har bare boliger og alle har brukertilpassa enerom med eget bad/wc. I Nesna er 22 prosent av befolkninga på 80 år eller eldre (80+) beboere på sjukeheim der bare 45 prosent har brukertilpassa enerom. Nesna har lave kostnader per sjukeheimsplass.
I Lurøy, der altså ingen bor på institusjon, er 39 prosent av befolkninga i 80+ brukere av heimetjenester. I Nesna er det tilsvarende tallet 31,5 prosent, men når du tar med sjukeheimen er det 53 prosent.
Lurøy best, Nesna gammeldags
Eg sitter igjen med et inntrykk av at Lurøy kommune bygger en moderne omsorgssektor godt tilpassa folks behov og kommunens inntekter mens Nesna kommune sitter fast i det gamle dogmet om at institusjon er best.
Det er nok fleire kommuner som er «dogmestyrt».
Trond Ørjan Møllersen