Høringsuttalelse studiestedsstruktur – Helgeland. Uttalelsen støttes av samtlige tre regionråd på Helgeland og representerer med dette en region med ca 80 000 innbyggere og 18 kommuner. (ca 40% av Nord universitets regionale base i Nordland)
Nord universitet ble dannet ved en sammenslåing av daværende Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag i 2015. Da fusjonen ble vedtatt forutsatte Stortinget at «Nåværende studiesteder skal styrkes, og bli mer betydningsfulle i deres regioner.» Kommunene støttet etableringen ut fra at vi oppfattet dette som forpliktende.
Motsatt vei
Etter at Nord Universitet ble etablert fra 01.01.2016 har imidlertid utviklingen av tilbudene på Helgeland gått den motsatte vei. En rekke studietilbud er blitt fjernet eller sterkt redusert og fagmiljøene er blitt gradvis tappet ut fra regionen. På tre år er samlet studieproduksjon i regionen blitt redusert nesten til det halve – ikke fordi søkning eller behov er blitt mindre, men som en styrt prosess der både fagressurser og tilbud gradvis trekkes ut av regionen.
Forslaget som nå foreligger til høring innebærer at Nord Universitet vil bygge ned sine fagmiljø på Helgeland ytterligere og sentralisere de fleste fagmiljøene til Bodø og Levanger. Det foreslås her at hele virksomheten ved den tidligere Høgskolen i Nesna skal avvikles, samt at sykepleierutdanningen i Sandnessjøen legges ned.
Regionens utgangspunkt. Nord Universitet har på ingen måte innfridd forventningene kommunene på Helgeland hadde ved starten i 2016. Slik vi ser det er fusjonsavtalen som var inngått med Høgskolen i Nesna, som Helgelands statlige regionale høgskole, brutt av Nord Universitet fra første dag. Dette gir kommunene store utfordringer og svekket rekruttering allerede i dag.
Samtlige kommuner på Helgeland finner forslagene om nedlegging og flytting av fagmiljø fra Nesna og i Sandnessjøen totalt uakseptable. Selv om et tilsvarende antall studieplasser skulle bli tillagt andre studiesteder vil ikke det løse våre utfordringer.
Vi er innforstått med at Nord Universitet befinner seg i en krevende situasjon og at veien videre ikke vil være enkel. Om institusjonen skal kunne bygge tillit i egen region haster det med å vise vilje og evne til å snu utviklingen, også på Helgeland. Vår oppfatning er at rapporten som nå er til høring ikke bidrar til å løse denne situasjonen.
Innspill til høringsdokumentene
Styrets vedtak I høringsbrevet (19/01379-4) redegjøres det for styrets vedtak i møte 30. april 2019. I vedtakets pkt 2. vises det til «behovet for en grundig analyse av behovet for å utdanne kandidater til offentlig sektor og arbeidsliv i og for de ulike regionene. Konsekvenser som endringer i studiestedsstruktur kan få for andre deler av arbeids- og samfunnsliv, må belyses og vurderes. Studentboliger må tas med i dette. Styret ber om et grunnlag og en konsekvensutredning for kostnader til infrastruktur (lokaler, herunder spesialrom og transport), foreslåtte endringer vil gi.»
Vi finner det naturlig at en slik analyse må inngå som grunnlag både for et vedtak knyttet til studiestedsstrukturen og for institusjonens øvrige strategiarbeid. Vi er noe overasket over at ikke slike analyser ligger til grunn – og heller ikke synes å ha vært gjort – i forbindelse med nedlegging av studietilbud og enkeltfag de tre siste åra. Vi registrerer at styret har presisert behov om ytterligere analyse og vurdering opp mot konkrete fagmiljø innen helsefag og økonomifag i Namsos og Steinkjer. Vi forutsetter at de samme behov også bør presiseres angående fagmiljøene for profesjonsstudiene innen helsefag og pedagogiske yrker for Helgelandsregionen. Kommunene stiller gjerne opp med data knyttet til de konkrete utfordringer vi har erfart og som vi viser til i denne høringsuttalelsen.
Prosessen fram til høring Regionrådene har vært invitert til to dialogmøter (januar 2019) der vi har fått presentert de enkelte delutredningene som har vært bakgrunn for prosessen fram mot de forslag som nå foreligger fra rektor.
Samtlige regionråd i Nordland stilte seg bak en uttalelse til departementet der vi viser til at Nord Universitet må tilføres større ressurser for å oppfylle sitt mandat. I disse møtene ble det fra vår side også lagt vekt på å få fram kunnskap om Helgelandsregionen og forventninger vi har til et universitet med regional tilknytning. I tillegg ble det påpekt unøyaktigheter og svakheter i de rapporter som forelå. Fra våre tre regionråd ble det reagert på at Helgeland var usynliggjort i grunnlagsdokumentene og at samarbeid med fagfeltet i kommunene ikke var vektlagt fra fakultetene.
Vi vil også minne om at vi etter initiativ fra det regionale helseforetaket (Helgelandssykehuset HF) sendte en felles henvendelse til ledelsen ved Nord Universitet (februar 2019) der vi fokuserte spesielt på utdanning av sykepleiere på Helgeland. Både rammer for fagmiljø, studieproduksjon og oppfølging av studenter i praksis. Helgelandssykehuset redegjør her for at både sykehuset og kommunene vil stille betingelser for praksissamarbeid med Nord Universitet og vil kreve at studietilbud og fagmiljø må styrkes på Helgeland. Dette vil gjelde både på Mo og i Sandnessjøen.
Høringsdokumentet Nord Universitet har sin regionale forankring i de deler av Nordland og Trøndelag som tidligere ble dekket av de statlige regionale høgskolene i Nord-Trøndelag, Nesna og Bodø. I analysen vises det ikke til de avtaler og forutsetninger som lå til grunn for fusjonen mellom disse tre institusjonene. Heller ikke ligger det tall som sammenligner måloppnåelse mer enn tilbake til fusjonen ved inngangen til 2016. I beskrivelsen av utfordringsbilde og strategivalg for Nord Universitet (3. og 4.) er det lagt til grunn at universitetets flercampus-struktur er den største ulempe for institusjonens evne til å nå sine strategiske mål. Dette som en direkte motsetning til de føringer som lå til grunn ved politisk behandling av fusjonen i 2015.
Det forutsettes at en slik strategi vil gi større økonomisk handlingsrom (ca 50 mill NOK/år). Hvordan et slikt estimat er satt opp er det ikke redegjort for. Det er i denne delen av rapporten ingen problematisering knyttet til universitetets tilstedeværelse opp mot kommunene og næringslivet i vår region.
Uten at det foreligger noen drøfting eller analyse av negative effekter, forutsettes det at «faglig konsentrasjon» til to hovedcampus vil styrke kvaliteten innen forskning og undervisning for hele Nord Universitets område. Det drøftes ikke om kostnadene ved at eksisterende fagmiljø rives opp på ett sted og forutsettes flyttet til et annet. Heller ikke om hvilke kostnader og tap av inntekter som påløper knyttet til de foreslåtte strukturendringer, eller om nøkkelpersonell vil følge med.
Beskrivelsen av sterke og svake sider ved de enkelte studiestedene er både unøyaktige og i enkelte tilfeller direkte villedende. Eksempelvis blir det på grensen til useriøst når reduksjon av studenttall som ikke skyldes manglende søkning, men kommer som følge av universitetets egne vedtak om flytting eller nedlegging av tilbud, brukes som argument for at det er vanskelig å rekruttere studenter her. Kommunene på Helgeland reagerer sterkt på at den utviklingen som Nord Universitet selv har bidratt til etter fusjonen nå brukes som argumenter for å redusere tilbudene i vår region ytterligere.
Studentrekruttering Høgskolen i Nesna utførte jevnlige student- og søkerundersøkelser for Helgelandsregionen før 2016. Data fra disse viser at nærhet til fagmiljøene og individuell tilrettelegging og oppfølging ble mest vektlagt for de som valgte å studere på Helgeland. Fagvalg har variert innen alle regioner. På Helgeland var søkningen til profesjonsutdanningene i økning fram mot 2015. De lærerutdanningene som har vært utlyst med studiested på Nesna har vist fortsatt god søkning også etter fusjonen. For 2019 er tallene sterkere på Helgeland sammenlignet med tilsvarende studier i regionen nord for Saltfjellet. Likevel har Nord Universitet redusert studieproduksjonen på Helgeland ved å redusere opptak og tilbud.
Ut fra vår kjennskap til søkerpreferanser i egne kommuner er vi overbevist om at en nedlegging av tilbudene på Nesna og i Sandnessjøen vil få to umiddelbare effekter for studentrekrutteringen for Nord Universitet.
1.) En større andel av de mobile søkerne vil søke seg ut av regionen. Allerede i dag har ca 60% av ungdomskullene fra Helgeland Trondheim som sitt førstevalg – denne andelen vil åpenbart øke. 2.) Søkere med begrenset mulighet til pendling vil bli avskåret fra å ta utdanning. I stor grad rammer dette voksne studenter som ønsker å kvalifisere seg til yrker innen helsesektoren. Alle erfaringsdata viser at en svært liten andel av søkere til dagens studiesteder på Helgeland vil velge studiested nord for Saltfjellet om de ikke har muligheten her. Vi tror ikke at «distribuert utdanning» med tilreisende fagfolk og fjernundervisning vil kunne kompensere for tap av lokale fagmiljø som er basert i egen region.
Det forslag som nå foreligger vil helt klart bidra til svakere studentrekruttering for Nord Universitet.
Samarbeid med kommunene (utdanning – praksisområde – EVU) Kommunene på Helgeland har valgt å støtte opp om et regionalt universitetstilbud for å sikre rekrutteringen av lærere, førskolelærere, sykepleiere. Universitetets rolle som produsent av kvalifisert arbeidskraft i nærmiljøet er det som betyr noe for kommunene på Helgeland. Likeså at en slik nærhet mellom fagmiljøene både styrker kvaliteten i utdanninga og hever kompetansen i kommunene som også er praksisfelt for utdanningene. Det er utførelsen av dette samfunnsoppdraget som gjør at kommunene på Helgeland ser betydningen av Nord Universitet. Kommunene har valgt å satse på Nord Universitet med utgangspunkt i Nord sin tilstedeværelse og nærhet i regionen gjennom skreddersøm av desentraliserte universitetstilbud.
For småkommunene på Helgeland er det rekrutteringen av fagpersoner som er det sentrale. Kommunene på Helgeland har en felles interesse i at det utvikles et enda sterkere desentralisert universitetstilbud. Målet er å få til en økt regional produksjon av kandidater som kan oppfylle kommunenes behov for å rekruttere flere fagpersoner. For å klare dette må det være en tillit til at Universitetet vil beholde lokale fagmiljø med kjennskap og nærhet til våde fagmiljø.
Skuffet og sterkt kritisk
Regionrådene og kommunene på Helgeland er derfor skuffet og sterkt kritisk til den systematiske nedbygging av studietilbud som har foregått på Helgeland siden Nord Universitet ble etablert. En rekke studietilbud er blitt fjernet eller sterkt redusert og fagmiljøene er blitt gradvis tappet ut fra regionen. Nord Universitet har på ingen måte innfridd forventningene kommunen hadde ved starten i 2016.
Slik vi ser det er de mål og de avtaler som var inngått da de tidligere høgskolene fusjonerte i 2015 brutt av Nord Universitet. De tiltak som ligger i forslaget til ny studiestedstruktur vil markere et endelig brudd med den tillit kommunene har hatt til at Nord Universitet ville bli en god samarbeidspartner for kommunene på Helgeland.
Etter- og videreutdanning (EVU) De tidligere «statlige regionale høgskolene» som inngikk i fusjonen til Nord Universitet hadde alle som mål å bidra sammen med utvikling av relevante EVU-tiltak både opp mot næringsliv og kommuner innen egen region. Dette var naturlig både som oppfølging innen den enkelte høgskoles egne fagområder og som inngangsportal til annen offentlig kompetanse på universitets- og høgskolenivå. Dette var en del av de tidligere høgskolenes løpende kontakt med våre kommuner.
Etableringen av Nord Universitet har ikke bidratt til å styrke dette. Tvert imot har økt avstand mellom fagmiljøene i universitet og kommune/næringslivet ført til at Nord Universitet i dag er nesten fraværende fra EVU-arbeidet i vår region.
OsloMet
For våre kommuner er det på mange vis positivt når vi gjennom RKK, andre regionale studieorganisasjoner, kunnskapsparken Helgeland m.m. får inn universiteter fra andre landsdeler til å levere etter- og videreutdanning.
Samtidig må det være et tankekors for Nord Universitet at eksempelvis OsloMet er en større aktør innen EVU over for kommunene i kjernen av universitetets egen region.
Slik vi ser det er det styrking av regional tilstedeværelse med etablerte fagmiljø på Helgeland som først og fremst vil kunne bedre dette. Forslaget om avvikling på Nesna og i Sandnessjøen vil dermed være et ytterligere skritt i feil retning.
Forskning og faglige satsinger. Hovedargumentet for forslaget til ny studiestedstruktur er ønske om faglig konsentrasjon og økt ressurstildeling til forskningsaktivitet. Primært vises det til behovet for å styrke forskningen gjennom å styrke de to foreslåtte hovedcampus. Kommunene på Helgeland reagerer sterkt på at det allerede i denne målsettingen legges opp til å trekke forskningskompetanse ut av Helgelandsregionen. Helgeland representerer ca 40% av Nord Universitets befolkningsbase i Nordland. Regionen er største vareproduserende region i Nord-Norge og har landsdelens sterkeste næringsliv bl.a. innenfor blå-grønn sektor. Vi har allerede kommentert Nord Universitets tilbaketrekning fra EVU arbeidet på Helgeland. Med unntak av det som ligger inne av FoU aktivitet knyttet til Senter for industriell forretningsutvikling i Mo i Rana, samt to stillinger ved Nordlandsforskning AS er forskningsvirksomheten knyttet opp mot forskningsandelen ved profesjonsutdanningene. Her vil forslaget til ny studiestedstruktur føre til en dramatisk reduksjon av Nord Universitets samlede FoU aktivitet på Helgeland.
Også her vil det være naturlig for våre kommuner å søke andre samarbeidspartnere der Nord Universitet trekker seg ut. I tillegg til dette har Nord Universitet heller ikke god synlighet i vår region gjennom tilknyttede forskningsselskap. Vi stiller oss litt undrende til at et regionalt universitet som bl.a. har ambisjoner om å være nasjonalt ledende innen bl.a. forskning opp mot blå-grønn sektor ikke ser seg tjent med å være en synlig og ledende aktør i Nord-Norges sterkeste region for landbruk, skog og havbruk.
Over hundre år
De enkelte Campus /studiesteder Campus på Nesna er-, og har vært, en av de mest sentrale lærerutdanningsinstitusjonene i Nord-Norge i over hundre år. Utdanningene her representerer grunnstammen i skole og barnehager på Helgeland. Vi kjenner til at søkerne her i all hovedsak har valgt Nesna på grunn av godt fagmiljø, god tilrettelegging og nærhet.
Campus Nesna har gode tilrettelagte lokaler som eies av Statsbygg. Store deler av arealene er bygg som ble ferdigstilt i 2006 og er av god tidsmessig standard. Det meste av de øvrige lokalene ble restaurert og oppgradert samtidig som nybygget på 2000-tallet, inkludert det ærverdige gamle hovedbygget i tre fra 1922, som den gang var Nordlands første lærerskole.
Anlegget framstår i dag som et godt regionalt senter for høyere utdanning på Helgeland med en kapasitet på 1000 studentplasser. Høgskolen i Nesna hadde fram til 2015 et relativt stabilt studenttall og hadde 1320 studenter i 2015. En del av disse var lokaliserte til Sandnessjøen (sykepleie), Mo i Rana (Informatikk) og noen desentraliserte studier med samlinger både i og utenfor Helgeland.
I rektors rapport er det anført at leiekostnadene her er store i forhold til dagens studenttall. I konklusjonene i rapporten beskrives dette på følgende måte; «Nesna har svært få heltidsstudenter og det er svært høye kostnader i forhold til de resultater som kan oppnås.»
Dette er en beskrivelse som vi opplever som sterkt misvisende. Først og fremst fordi vurderingen tar utgangspunkt i tallgrunnlag etter at universitetet har halvert studieporteføljen de siste tre år for å styrke tilsvarende studier utenfor vår region. Det gir dermed ikke noe reelt bilde av behovet og mulighetene på Helgeland.
Bygg opp sentral campus
Campus Nesna er et godt og egnet senter for profesjonsutdanningene på Helgeland. Stedet har en lokalisering som gir akseptabel nærhet for regionen og har eksisterende infrastruktur som det vil være et stort tap å bygge ned.
Vi vil foreslå at Nord Universitet bygger opp Nesna som sentral campus med ansvar for lærerutdanningene i Nordland. Sammen med lærerutdanningen i Levanger vil det kunne styrke lærerutdanningene ved Nord Universitet, nyttiggjøre seg eksisterende infrastruktur på Nesna og avhjelpe dagens trangboddhet i Bodø.
Campus Helgeland – Mo i Rana har vært viktig for å samlokalisere utdanningene som tidligere var spredt på flere lokaliteter i Mo i Rana. Campus eies av Rana Kommune og rommer en rekke aktører i tillegg til Nord Universitet. Ved etableringen hadde Universitetet i Nordland studier innen sykepleie og økonomifag, Høgskolen i Nesna hadde studier i Informatikk og ingeniørfag i samarbeid med Høgskolen i Sør-Trøndelag. De to sistnevnte er nå nedlagt av Nord Universitet etter fusjonen.
Et positivt moment vi vil nevne er at Nord Universitet har bygget opp et godt forskningsmiljø innenfor Industriell forretningsutvikling (Senter for industriell forretningsutvikling – SIF) Dette er lagt til Campus på Mo bl.a. med bakgrunn i nærhet til industrien på Helgeland. Lokal medfinansiering av stipendiatstillinger har også vært betinget av dette. Vi håper og tror at dette kan gi et godt grunnlag for videre utvikling av utdanningene her.
Campus Helgeland rommer tilbud også fra andre universiteter. Rana Kommune har vært en aktiv tilrettelegger for aktiviteten på Campus og har bidratt til etablering av nye kompetansetilbud til Helgeland. Dette står imidlertid ikke i motsetning til behovet for å videreutvikle de øvrige campus og fagmiljø på Helgeland.
Forslagene om å styrke kapasiteten ved sykepleieutdanningen er nødvendige, men må komme i tillegg til en videreføring av tilbudet i Sandnessjøen. Vi er tilfreds med at Nord Universitet vil videreføre dagens tilstedeværelse og tilbud ved Campus Helgeland i Mo i Rana.
Sandnessjøen
Sykepleierutdanningen i Sandnessjøen ble etablert av tidl. Høgskolen i Nesna i samarbeid med Høgskolen i Narvik (nå UiT) ut frå regionale ønsker og behov. Dette var en utdanning som rekrutterte godt og der de uteksaminerte sykepleierne ble værende som nøkkelpersonell i våre kommuner. Tre år med såk. «nullopptak» etter at Nord Universitet overtok styringen har på det nærmeste radert ut denne utdanninga tross jevnt økende søkning.
Vi oppfatter dette som en styrt utvikling fra fakultetsledelsen i Bodø sin side.
I rektors forslag foreslås utdanningen nedlagt. Selv om et tilsvarende antall studieplasser skulle bli tillagt til Mo eller Bodø vil ikke dette veie opp for studiet i Sandnessjøen – verken opp mot regionens behov, eller over for de studentene som ikke har mulighet til å flytte for å studere på fulltid. Helgeland har to lokalsykehus (Sandnessjøen og Rana) med akuttfunksjoner, fødeavdeling m.m. Som regionsenter på kysten av Helgeland har Sandnessjøen et fagmiljø som gir et godt grunnlag for ei god og regionalt forankret sykepleierutdanning.
Vi minner i denne sammenheng også om at Helgelandsykehuset HF har signalisert at de vil tilby sine praksisplasser til andre enn Nord Universitet dersom andre institusjoner kan etablere tilsvarende studier på Helgeland. Dette vil også kommunene måtte vurdere dersom Nord Universitet ikke prioriterer utdanninger og fagmiljø i vår region.
Konklusjon Nord Universitet har på ingen måte innfridd forventningene kommunene på Helgeland hadde ved starten i 2016. Slik vi ser det er fusjonsavtalen som var inngått med Høgskolen i Nesna, som Helgelands statlige regionale høgskole, brutt av Nord Universitet fra første dag. Dette gir kommunene store utfordringer og svekket rekruttering allerede i dag.
Vi er innforstått med at Nord Universitet befinner seg i en krevende situasjon og at veien videre ikke vil være enkel. Om institusjonen skal kunne bygge tillit i egen region haster det med å vise vilje og evne til å snu utviklingen, også på Helgeland. Vår oppfatning er at rapporten som nå er til høring ikke bidrar til å løse denne situasjonen.
Reagerer sterkt
Kommunene på Helgeland reagerer sterkt på at den utviklingen som Nord Universitet selv har bidratt til etter fusjonen nå brukes som argumenter for å redusere tilbudene i vår region ytterligere. Regionrådene og kommunene på Helgeland er derfor skuffet og sterkt kritisk til den systematiske nedbygging av studietilbud som har foregått på Helgeland siden Nord Universitet ble etablert.
En rekke studietilbud er blitt fjernet eller sterkt redusert og fagmiljøene er blitt gradvis tappet ut fra regionen. Nord Universitet har på ingen måte innfridd forventningene kommunene hadde ved starten i 2016.
Alle erfaringsdata viser at en svært liten andel av søkere til dagens studiesteder på Helgeland vil velge studiested nord for Saltfjellet om de ikke har muligheten her. Vi tror ikke at «distribuert utdanning» med tilreisende fagfolk og fjernundervisning vil kunne kompensere for tap av lokale fagmiljø som er basert i egen region.
Det forslag som nå foreligger vil helt klart bidra til svakere studentrekruttering for Nord Universitet.
Totalt uakseptabelt
Samtlige kommuner på Helgeland finner forslagene om nedlegging og flytting av fagmiljø fra Nesna og i Sandnessjøen totalt uakseptable. Selv om et tilsvarende antall studieplasser skulle bli tillagt andre studiesteder vil ikke det løse våre utfordringer.
Slik vi ser det er de mål og de avtaler som var inngått da de tidligere høgskolene fusjonerte i 2015 brutt av Nord Universitet.
De tiltak som ligger i forslaget til ny studiestedstruktur vil markere et endelig brudd med den tillit kommunene har hatt til at Nord Universitet ville bli en god samarbeidspartner for kommunene på Helgeland. Skal Nord Universitet klare å bygge ny tillit blant kommuner og næringsliv på Helgeland vil det neppe være tilstrekkelig å kun trekke tilbake forslaget til ny studiestedstruktur.
Et slikt vedtak må da følges opp med konkrete planer for hvordan intensjonene før fusjonsvedtaket kan ivaretas. Det må lages en troverdig strategi for oppbygging av virksomheten på dagens studiesteder på Helgeland i tråd med intensjonene bak fusjonsavtalene.
Et første skritt vil være å vedta å oppgradere lærerutdanningene på Nesna og legge drift og faglig utviklingsansvar for Nord Universitets lærerutdanninger i Nordland til Campus Nesna. Vi forutsetter også at sykepleierutdanningen i Sandnessjøen videreføres i tråd med felles uttalelse fra Helgelandssykehuset HF og kommunene.
Støtte fra andre
Vedtak fra regionrådene på Helgeland: Regionrådene viser til vedlagt utredning og til enkeltuttalelser fra kommunene. Vi viser også til fellesuttalelser mellom Helgelandssykehuset HF og de tre regionrådene på Helgeland. De forslagene som er fremmet i Nord Universitets rapport til fremtidig studiestedsstruktur er uakseptable.
Rapporten inneholder beskrivelser og vurderinger som vi ikke kjenner oss igjen i og som vi ikke tror vil bidra til å løse den tillitskrisen som har bygget seg opp mellom Helgelandsregionen og det nye universitetet.
Samtlige kommuner på Helgeland finner forslagene om nedlegging og flytting av fagmiljø fra Nesna og i Sandnessjøen totalt uakseptable. Selv om et tilsvarende antall studieplasser skulle bli tillagt andre studiesteder vil ikke det løse våre utfordringer.
Forslaget om nedlegging av campus på Nesna er i strid med fusjonsplattformen som lå til grunn da dette ble godkjent ved kongelig resolusjon 19. juni 2015, samt kongelig resolusjon 09.10.2015. Skal dette endres må det først behandles politisk.
Vi viser til uttalelser fra Nordland Fylkeskommune og ber om at styret ikke behandler omfattende endringer i studiestedsstruktur uten at det er gjennomført en grundig analyse av konsekvenser for samfunns- og arbeidsliv, og til det har blitt klarhet rundt rammebetingelsene for Nord universitet.
For våre kommuner synes det å være to alternative veier videre: Alt. 1.) Fortsatt støtte til Nord Universitet De intensjonene som lå til grunn for fusjonen mellom de tidligere høgskolene må følges opp i Nord Universitets planverk. Dette vil være et helt avgjørende tiltak for å gjenoppbygge tillit. Dette medfører at campus Nesna og sykepleieutdanningen i Sandnessjøen må videreføres og utvikles.
Mer effektiv struktur
Et grep som vil kunne bidra til mer effektiv struktur for profesjonsutdanningene og sikre Nord Universitets tilstedeværelse på Helgeland, vil være å legge drift og faglig utviklingsansvar for alle Nord Universitets lærerutdanninger i Nordland til Campus Nesna.
Det vil utnytte eksisterende ressurser på en god måte og kunne levere distribuerte utdanninger til Bodø og ev andre studiesteder i Nordland. Alt. 2.) Prioritere andre samarbeidsløsninger Om Nord Universitet velger å gå videre i den retning som ligger i dette forslaget vil det være svært negativt for våre kommuner. Spesielt knyttet til rekruttering av lærere og helsepersonell vil vi være avhengig av å finne andre løsninger.
I forlengelsen av dette vil det være naturlig at kommunene ser seg om etter samarbeid med universiteter som kan tilby regionale universitetstilbud – og som har klare strategiske målsetninger om å videreutvikle de desentraliserte studietilbudene i vår region.
Tilslutning fra alle kommuner og regionråd, 14. juni 2019.
Britt Helstad, Hanne Davidsen, John-Erik S. Johansen
Sør-Helgeland Regionråd, Indre Helgeland Regionråd, Helgeland Regionråd