Behovet for at valgte politikere tar makta tilbake til politiske organer, er nå blitt demonstrert, skriver Gunnar Breimo.
Gjennom lang tid har politiske organer delegert myndighet til ulike styrer og råd eller til administrasjonen. Direkte valgte politikere har på den måten spilt seg selv over sidelinjen og, bevisst eller ubevisst, plassert seg i en situasjon som tilskuere mer enn reelle beslutningstakere.
Dette har skjedd både på sentralt og lokalt hold. Den siste tiden med trusler om nedleggelser og sentraliseringer av offentlig virksomhet, der politikerne toer sine hender, er gode bevis.
Ta tilbake makt
Behovet for at valgte politikere tar makta tilbake til politiske organer, er nå blitt demonstrert. I viktige saker som er helt avgjørende for lokalsamfunns eksistens, ser vi at politikere helt eller delvis har abdisert. Vi opplever at kommunestyrer reduseres til høringsinstanser, mens styrer har fullmakt til å bestemme over lokalsamfunns framtid, gjennom vedtak om utdanningssteder, sykehusstruktur og sentralisering av viktige samfunnstjenester.
I en spørretime i Stortinget stilte Marius Jøsevold (SV) betimelige spørsmål til statsråden omkring nedleggelsen av lærer- og sykepleierutdanningen i Nesna og Sandnessjøen. Jøsevold pekte på en rekke argumenter som talte mot nedleggelse, hvorpå statsråden svarte noe sånt som at det var forhold «som styret må ta i betraktning når de skal fatte sitt vedtak».
Altså når styret skal bestemme lokalsamfunnet Nesnas framtid! Sakens dimensjon skulle tilsi at Stortinget tar saken! Dermed må de valgte politikerne ta ansvar i full åpenhet.
Telemuseet
Et mindre lokalt eksempel er skjebnen til Telemuseet i Sandnessjøen, som kan bli en bærebjelke i et framtidig bymuseum. Etter sigende har administrasjonssjefen fått alle fullmakter til å avgjøre saken, noe som sannsynligvis vil bety demontering av museet, og ingen lokalpolitiker synes interessert i hva som videre vil skje. Verdien av museet som kulturfaktor og at det er etablert gjennom stor dugnadsinnsats fra lokale ildsjeler gjennom mer enn 40 år, skulle vel tilsi politisk behandling!?
Velgerne har krav på å få vite hvem som mener hva i en åpen debatt, og hvem som eventuelt har forslag til alternative løsninger!
Så vil sikkert noen hevde at det kanskje ikke vil bli noen endringer i det hele tatt, hvis politikerne skal bestemme. Til det er å si; Og hva så? Da har kanskje endringene slike store konsekvenser for noen, at de ikke skal gjennomføres. I hvert fall skal slike vedtak være politisk forankret, slik at velgerne kan se hva den enkelte politiker eller det enkelte parti mener.
Fordomsfri debatt
Jeg håper også mitt eget parti, Arbeiderpartiet vil se hvor galt dette er blitt og på en fordomsfri måte bidra i en debatt om hvilke endringer som bør gjøres i dagens forvaltningspraksis, både sentralt og lokalt. Det er for eksempel all grunn til å spørre om hvordan foretaksmodellen har fungert for driften av våre sykehus.
For vi kan vel ikke ha det slik at de folkevalgte kan snakke, men ikke bestemme? Reelt demokrati må bety noe mer enn å få si hva du vil, men gjøre som du blir tilsagt.
Gunnar Breimo