«Alle studiestedene skal videreutvikles og gjøres mer betydningsfulle i sin region.»
Slik kunne på mange måter fusjonsplattformen mellom Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag oppsummeres da den ble underskrevet i 2015. Og til tross for at vi var mange som var imot, og som var redde for at det var begynnelsen på slutten for utdanning på Nesna, kunne daværende statssekretær Bjørn Haugstad (H) forsikre oss om det motsatte.
Forsikringer
I Rana Blad 21.1.2015 skrev han følgende:
– Jeg registrerer frykten for at mindre høgskoler skal miste den viktige rollen de har i sine regioner. Men vårt mål er det motsatte: Vi ønsker ikke å legge ned studiesteder, men å styrke dem slik at de kan bli sterkere og mer betydningsfulle i regionen.
Og reformen fikk han. Og resultatene. Daværende utdanningsminister Torbjørn Rød Isaksen uttalte i 2016:
– Vi måtte selvfølgelig presse litt på enkelte steder, men strukturen i høyere utdanning er et politisk ansvar og ikke noe en statsråd kan løpe ifra. (Khrono, 19.8.2016)
Presset gjorde de, lokket, og åpenbart lurte, styremedlemmene i daværende Høgskolen i Nesna, lokale og regionale politikere, til å tro på fagre ord om en regional styrking av de daværende høyskolene.
Tar ikke ansvar
Tidene har forandret seg, for Isaksens etterfølger, Iselin Nybø, er åpenbart bedre til å løpe, og slår nå fast at strukturen i høyere utdanning, det er ikke hennes ansvar, men noe styrene ved de enkelte institusjonene skal få bestemme helt selv.
Historien gjennom de tre årene som er gått fra fusjonen trådte i kraft 1.1.2016 og fram til det famøse styremøtet i Nord Universitet på Værnes sist onsdag, har vist en kontinuerlig nedbygging av både profesjonsutdanningene generelt, og Campus Nesna spesielt. Og når en av tre likeverdige partnere i fusjonen var sulteforet lenge nok, var det da på tide å føre offeret fram til slaktebenken.
Og resultatet er, at man har tatt 130 millioner som Høgskolen i Nesna hadde med seg inn i fusjonen, og legger nå ned restene for å spare 30 millioner. I hvert fall på papiret.
Bare støtte fra ni
Og tilbake står et lokalsamfunn, nærmest i ruiner, og en region som i sum får et mye dårligere utdanningstilbud enn de hadde ved inngangen i fusjonen.
To sykepleierutdanninger, i et område som skriker etter kompetansen, er blitt til en. Og en velfungerende lærerutdanning med gode søkertall og med lange tradisjoner for å tilpasse seg behovene i en hel landsdel blir splittet opp og sendt til Bodø.
I tillegg er det ingen som har gjort rede for hvordan regionens behov for etter- og videreutdanning, i et arbeidsliv som får stadig større behov for livslangt påfyll skal dekkes.
I høringsrunden i forkant av styrets behandling av forslaget, manglet det ikke på advarsler. Av nesten 300 høringsuttalelser, var det kun ni som støttet forslaget om å legge ned Nesna, mens godt over halvparten pekte på de åpenbare utfordringene regionen ville få i å skaffe kompetente lærere og sykepleiere når man ikke lenger har en institusjon med regional tilhørighet og legitimitet.
Mange kommuner på Helgeland har allerede varslet at de kommer til å se seg om etter andre samarbeidspartnere enn Nord Universitet.
Og hvem kan klandre dem?
Etterpåklok
I skrivende stund, fire dager etter styrets beslutning, er det allerede klart at VID vitenskapelige høyskole ser på mulighetene for å etablere sykepleierutdanning i Sandnessjøen.
Og når Nord Universitet ikke lenger ønsker å bruke topp moderne lokaler på Nesna, som har kapasitet til å huse 2000 studenter, vil det ikke være rart om andre aktører ser på muligheten til å etablere seg der.
Da fusjonsprosessene raste i 2015 var det mange på Helgeland, og på Nesna spesielt, som så seg bedre tjent med å se mot Tromsø enn mot Bodø. Da valget allikevel falt på Bodø handlet det om de garantiene som lå til grunn for de formuleringene som endte opp i fusjonsplattformen.
Når man ser på den utviklingen, og den behandlingen, som Nesna har fått, sammenlignet med for eksempel Narvik og Harstad som gikk sammen med UiT er det lett å være etterpåklok å si at dette var feil valg.
Utfordringen
Til høsten skal Stortinget behandle strukturendringen ved NORD Universitet, men det er per i dag lite som tyder på at regjeringen kommer til å endre styrets vedtak.
På Nesna vil UiT finne et topp motivert, og kompetent personale som har lang erfaring i å drive lærerutdanning, både på Campus Nesna, men også desentralisert og distribuert, tilpasset en hel landsdel. Kanskje er det akkurat nå på tide at Nord-Norges eldste og største utdanningsinstitusjon innleder samarbeid med den nest eldste?
Tar du utfordringen Anne Husebekk?
Marius Meisfjord Jøsevold
Nordland SV