Årsaken til at Herøy står i den situasjonen man gjør, er avgjørende mangler i holdninger til regelverk og forvaltningen av det lokale felleskaps økonomi, skriver advokatene Navjord og Øvereng.
Vi viser til flere innslag i Helgelands Blad og andre medier de siste dagene etter at dommen fra Hålogaland lagmannsrett av den 11. mars 2019 ble gjort kjent.
Ikke en eneste opposisjonspolitiker, partifelle av ordføreren, eller kommunalt ansatt har gitt uttalelser som viser evne og vilje til å ta et oppgjør med de forhold som har fremkommet.
Holdninger
Årsaken til at Herøy kommune står i den situasjonen man gjør etter dommene fra Alstahaug tingrett og Hålogaland lagmannsrett, er avgjørende mangler i den kommunale ledelsens holdninger til regelverk og forvaltningen av det lokale felleskaps økonomi.
Det burde bekymre flere enn to lokale entreprenører at de samme holdninger nå får være førende for hvordan kommunen skal håndtere den massive kritikk man har fått gjennom domstolsbehandlingen.
Både Contractor Bygg AS og Entrepretor AS har gjennom hele saken vært tilbakeholden med å kommentere de mange utspill som har kommet fra kommunens representanter og andre. Det har vært viktig å opptre ryddig opp mot det faktum som skulle presenteres for domstolene.
Når nå det bevismessige omkring faktum er endelig avklart, er tiden inne for å komme med en viss motvekt til den informasjon og de mange uttalelser ordfører Jensen, Bjørn Sortland, m.fl. har kommet med.
Hva kan vi være enige om?
Ordfører Jensen har oppfordret folket til å lese dommene fra Alstahaug tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Det er en oppfordring vi med styrke kan stille oss bak. Les dommene og still dere det spørsmålet som har vært Jostein Arntsens mantra; «Er det sånn vi skal ha det?»
Ordfører Jensens skyte-metafor – et skudd i blinde.
Hålogaland lagmannsrett har i dommens s. 19, 2. avsnitt, kort, klart og presist oppsummert sin vurdering av Herøy kommunes gjennomføring av konkurransen slik;
«Lagmannsretten finner at alle disse omstendighetene sannsynliggjør påstanden om at konkurransen var rigget og utgjør grove og forsettlige brudd på anskaffelseslovens § 5.» («forsettlige» = bevisste).
I sivile saker får man knappest klarere uttalelser enn som så.
Grunnleggende kriterier
Anskaffelseslovens paragraf 5 inneholder alle de grunnleggende kriterier for at en anskaffelse skal være forsvarlig. Ordfører Arnt Frode Jensen har deltatt aktivt i saken i over to og et halvt år, og han har vært til stede i 18 mer enn fulle dager rettsmøter for domstolen. Han må følgelig formodes å ha ervervet et visst innblikk i sakens tema.
La det være klart: Herøy kommune er av tingretten og lagmannsretten funnet å ha overtrådt regelverket på langt flere punkter enn det ordføreren m.fl. synes å ville gi et bilde av. Langt flere enn det er rom for å gjennomgå her.
Tilsidesettelsene av regelverket har også hatt mer vidtrekkende effekter enn det ordføreren fremholder. Dette må han med sin sentrale rolle i saken skjønne.
Bagatellisering
Ordføreren har imidlertid i flere medier de siste dagene oppsummert sin utledning av dommene til at Herøy kommune er blitt felt for å ha «bommet» på regelverket i forbindelse med utlysningen. Det er en bagatellisering uten sidestykke.
Hvis man skal bruke skytebildet, så har Herøy kommune fyrt av flere vådeskudd på tur inn på standplass, på standplass og deretter på tur hjem. Og virkningen er et krater av økonomiske tap, entreprenører i økonomiske problemer, dårlig samarbeidsklima og personlige belastninger for de involverte.
Er ordførerens uttalelser virkelig representativ for det Herøy kommune leser av dommene? Det kan umulig være et bra utgangspunkt for å hindre at det samme skjer igjen.
Noen å skylde på?
Ledelsen i Herøy kommune tar ikke selv ansvar for saken. Ordføreren har pekt på Norconsult som den ansvarlige, uten å opplyse om hvilket oppdrag selskapet hadde eller det tidsrom de var engasjert. Forholdet mellom Herøy kommune og Norconsult er en sak. Det skal vi ikke mene så mye om.
Det er ikke hva ordføreren sier, men alt han ikke sier man bør være oppmerksom på!
Hva med det utall beslutninger tatt av kommunens administrative- og politiske ledelse gjennom hele prosessen?
Hvilke konsulenter hadde arbeidet med prosjektene fra 2014 og helt frem til 2018?
Hvem inngikk avtale med disse konsulentene og på hvilket grunnlag?
Hvem hadde fattet de vedtak som dannet grunnlaget for Norconsult sitt arbeid?
Hvem var premissleverandør for Norconsult sitt arbeid?
Hvem gjorde vurderingene og tok beslutninger som var bestemmende for Norconsult sitt arbeid?
Hvem evaluerte tilbudene?
Hvem behandlet Jostein Arntsens inhabilitetsinnsigelse og spørsmål om konkurransens realitet?
Hvem solgte det gamle bibliotekbygget og leide det tilbake for det tredobbelte?
Hvem utarbeidet og undertegnet kontrakt som avvek fra konkurransegrunnlaget?
Hvem godkjente endringsmeldinger?
Hvem er ansvarlig for å ha drevet saken gjennom kostnadskrevende prosesser for domstolen?
Hvem er ansvarlig for at det har vært en betryggende kontroll på alt dette?
Vi kunne drevet på slik noen sider. Vi overlater til den enkelte å gjøre seg opp tanker og slutninger omkring hos hvem ansvaret til slutt ligger.
Til liten ære
Ordfører Arnt Frode Jensen uttalte i en artikkel i Helgelands Blad den 7.12.16 under overskriften «utnytter dødsfall» at: «Jeg kan ikke fri meg fra tanken om at saksøkerne utnytter situasjonen».
At den rettslige representanten for et offentlig organ omtaler sine motparter i høyst legitime rettslige prosesser på denne måten er i seg selv uhørt. Det vitner i beste fall om uvitenhet om grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper i Norge. Når man ser hva som har kommet frem gjennom klageprosessen og prosessen for domstolene etterlater uttalelsen ordføreren liten ære.
Ikke kjøpe seg ut
Ordføreren har dessuten hele tiden vært godt kjent med at entreprenørenes altoverskyggende motivasjon har vært å få avdekket – og rettet opp – i de forhold som lå bak den uforsvarlige gjennomføringen av konkurransen om helsehuset og omsorgsboligene. Det har aldri vært aktuelt å la kommunen kjøpe seg ut av saken for et rent pengebeløp. For entreprenørene ville dette ha vært et knefall for de mekanismer man søkte å komme til livs.
De utlegninger som ordføreren har kommet de siste dagene omkring kommunens forlikstilbud fremstår følgelig som helt meningsløse. Han vet bedre!
Spørsmålet man må stille seg er hvilke gode grunner kommunens representanter hadde for å nekte å akseptere entreprenørenes krav om en ekstern gransking. Hadde man akseptert dette, ville mest sannsynlig overtredelsesgebyret og store deler av saksomkostningene ikke ha påløpt, altså kostnader i størrelsesorden minst 10 millioner kroner. Hvem traff beslutningen om å ikke akseptere dette og hvorfor!?
Sortlands kommentarer
Under overskriften «Trist å ikke bli trodd», har Bjørn Sortland gjentatt flere synspunkter han også fremholdt i prosessene for domstolen. Det nokså mange åpenbare grunner for at hans fremstilling ikke har vunnet gehør. Dommene gir gode begrunnelser for det og vi ser ingen grunn til å gjenta disse her.
Det kan imidlertid ikke få stå upåtalt at han i nevnte artikkel nok en gang prøver å skyve ansvaret for sin egen grove inhabilitet over på sine «overordnede». «Overordnede» som uvanlig nok ikke var i nærheten av de inntekter han hadde på de kommunale prosjektene. Og da i særdeleshet avdøde Roy Nilssen, som dessverre ikke kan kommentere hans utsagn.
Det var Sortland selv – og kun han – som hadde oversikt over alle relasjoner og interesser han og hans selskaper – direkte og indirekte – hadde i de kommunale prosjektene han var involvert i. Habiliteten skulle Sortland åpenbart ha tatt stilling til selv ved flere veiskiller og det er utvilsomt hva konklusjonen skulle ha vært.
Politiets arbeid
Politiet har i en egen artikkel i HB den 13.03.19 kommentert egne undersøkelser i forbindelse med helsehussaken.
Vi har hentet inn politiets saksdokumenter. Det er merkverdig og uforståelig at man har funnet grunnlag for å henlegge sakene på et så begrenset og ufullstendig grunnlag. Særlig ettersom det pr henleggelsestidspunktet med enkelthet kunne ha vært innhentet langt mer omfattende dokumentasjon og informasjon fra den sivile saken.
Det er et paradoks at et lite nord-norsk «advokatteam» og noen få enkeltpersoner skal greie å belyse en sak til de grader mer og bedre enn politiet, med dets ressurser og hjemmelsgrunnlag for innhenting av informasjon. Desto verre blir det når man ikke har tatt seg bryet å lese dommer og undersøke informasjon som ville vært tilgjengelig ved noen få tastetrykk.
Oppsummert
Vi har respekt for at det kan være uenigheter omkring en sak. Vi har også forståelse for at dommer i noen grad kan tolkes. Men prøv å være redelig med faktum, slik at det kan være et konstruktivt ordskifte. La leserne slippe i overkant kreative utspill, støttet opp av forsterkende uttrykk.
Ikke minst: Gjør en analyse av hvem som har ansvar for hva før man bagatelliserer egen rolle og retter pekefingeren på andre.
Anders L. Navjord
Advokat
Karle A. Øvereng
Advokat