På Island har vi et ordtak som sier «með hækkandi sól kemur vorið» – når sola stiger, kommer våren, skriver Hulda Gunnlaugsdottir.
Sola står allerede høyt på himmelen. I uke etter uke har den flommet inn soveromsvinduet og bragt med seg lys og varme og lovnader om en ny, fin dag. Våren har definitivt kommet til Helgeland; tidligere og varmere enn på lenge.
Liten kamerat
Jeg pleier å gå til jobb, og registrerer med alle sanser det som skjer rundt oss – elva som går opp, snøen som viker og lyset som endrer farge. Spaserturen til Selfors er ren mentalhygiene, den klarner tankene og gjør meg klar for arbeidsoppgavene som venter. Den har også gitt meg en ny, liten kamerat.
Han står ofte der, ganske så tidlig, utenfor skolen og venter på at SFO skal åpne. Før snøen kom holdt han gjerne til på fotballbanen mellom skolen og sykehuset, og det hendte rett som det var at han inviterte meg med i leken med å sparke ballen til meg.
– Arbeider du på sykehuset? spurte han en dag.
– Ja, tenk jeg er så heldig at jeg jobber på sykehuset, svarte jeg. Nå, mange måneder og begivenheter seinere, hadde svaret mitt blitt det samme.
Massiv dekning
Mediedekningen av sykehusprosessen er massiv. Prosessen skaper et enormt engasjement, vinklingene er mange og meningene like så. Det skapes bilder og fortellinger som tolkes og mistolkes, argumenter plukkes fra hverandre og frontene virker steile.
Min jobb er å holde hodet kaldt og hjertet varmt. Det er mitt ansvar å sørge for at alle blir hørt og det er mitt ansvar å sørge for at det endelige beslutningsgrunnlaget er så gjennomarbeidet og grundig at de som skal ta avgjørelsen gjør det i visshet om at alle steiner er snudd.
Jeg har studert samtlige høringsuttalelser nøye, enten det er uttalelser fra tunge fagmiljøer, næringslivsaktører og kommuner, eller ei lettbeint reiseskildring. Innfallsvinklene og konklusjonene i uttalelsene spriker, men felles for dem alle er et oppriktig ønske om et godt sykehustilbud også i framtida. Alle ønsker pasienten det beste. Det er viktig å holde fast ved når veien synes kronglete.
Gjort mye
I takt med den stigende temperaturen ute har temperaturen i sykehusdebatten på Helgeland nådd nye høyder. For noen har det blitt for varmt, for tidlig. Det hevdes at prosessen ikke har kommet videre. Eller at den går for fort, sporer av, ligger skadeskutt i grøfta. Det mener jeg er feil.
Det siste året har prosessen tatt mange og lange steg framover. Den eksterne ressursgruppa som styret satte ned i fjor vår har levert sin rapport. Vi har gjennomført en høringsprosess som var åpen for alle som ville bidra og vi har fått en uavhengig analyse av helseforetakets økonomiske bæreevne – en analyse som forteller oss hvilke investeringer vi har rygg til å bære i årene som kommer.
Vi har arrangert fire styreseminarer der tema har vært i tråd med de områdene styret har bedt oss gjøre ytterligere vurderinger av. Gjennom å invitere inn den fremste ekspertisen i landet innen fødselsomsorg, distriktsmedisinske sentre, prehospitale tjenester og e-helse søker vi å dele kunnskap, lære av andre og heve kunnskapsnivået både hos oss selv og ute i befolkningen.
Vi har valgt å streame både styreseminarene og styremøtene. Vi åpner opp og inviterer inn – vi ønsker engasjement og en åpen diskusjon, og fremfor alt ønsker vi at diskusjonen har ankerfeste i alminnelig folkeskikk, forståelse og respekt for andres synspunkt.
Like viktig er det at vi lytter nøye også til de som ikke er gjengangere i spaltene eller snakker med den høyeste stemmen, det være seg pasientgrupper eller andre.
Samfunnsansvaret
Styret har bestemt at vi skal gjennomføre en samfunnsanalyse, slik at konsekvensene – både positive og negative – av de endringene som foreslås til slutt, skal være kjent for alle. Som helseforetak skal vi ta ansvar for det vi har ansvar for – spesialisthelsetjenester til befolkningen på Helgeland.
Det er ikke vår oppgave å sikre sysselsetting eller bosetting, men vi er likevel bevisst det samfunnsansvaret vi har som en stor arbeidsgiver og livsnerve i regionen. Nærhet til spesialisthelsetjenester handler like mye om opplevd trygghet som faktisk trygghet, og befolkninga på Helgeland skal oppleve trygghet rundt de helsetjenestene vi leverer, både nå og i framtida.
Derfor er jeg så glad for at medarbeiderne i Helgelandssykehuset går på jobb og hver eneste dag leverer enda bedre diagnostikk, behandling og omsorg og pleie enn det de gjorde dagen før. Dette skjer ikke på grunn av prosessen rundt Helgelandssykehuset 2025, men på tross av den. En strukturprosess som den vi står midt oppe i krever mye også av vår egen organisasjon.
Kommer i snakk
Året her nord har vist meg at dere helgelendinger er som naturen vi omgi oss med. Is og fjell og plutselige stormkast, sommerlys og varme som kommer plutselig, uten forbehold. Like direkte som vestaværet inn fjorden og like imøtekommende som våren vi opplever nå.
Jeg håper sola fortsetter å varme. Hver dag ser jeg etter den lille kameraten min på Selfors. Han har helt sikkert fått fram joggeskoene og fotballen igjen.
Kanskje kommer vi i snakk igjen, og kanskje lurer han på hvordan det er å jobbe på sykehuset.
Jeg har svaret klart.
Hulda Gunnlaugsdottir
Administrerende direktør, Helgelandssykehuset