Har Nordland, og spesielt Helgeland, vunnet noe på opprettelsen av Nord universitet, spør Martin Jøsevold.
Har vi fått flere tilbud på Helgeland? Har vi mistet noe av det vi hadde tidligere?
Var universitetstilbudet organisert sånn at vi her i den sørlige del av fylket ville være garantert nok lærere og førskolelærere, nok sykepleiere, samt en rekke andre yrkesgrupper som kommunene og det private næringslivet etterspør kontinuerlig?
Svaret er nei
Vi er dessverre nødt til å svare nei på nesten samtlige av de spørsmålene. Vi står i dag dårligere rustet når det gjelder tilgang på alle typer kompetanse som det offentlige etterspør. Vi er i ferd med å synke ned på det nivået som skapte grunnlaget for Nesna (private) Lærerskole for 100 år siden. Stadig flere kommuner må ty til «erstatningslærere», og kampen om ledige sykepleiere blir stadig skarpere.
Ikke minst derfor er det, på bakgrunn av Nord universitets nærmest totale kollaps og svekkede omdømme i alle kretser som bør og skal mene noe om kvaliteten på tilbudet, all grunn for alle som ønsker en faglig sterk offentlig sektor på Helgeland å kreve at Høgskolen i Nesna igjen etableres som selvstendig institusjon, og får økonomiske så vel som faglige betingelser som setter den i stand til å tilby Helgeland tilgang på viktig og nødvendig arbeidskraft.
Spisset praksis
Høyskoletilbudet var å tilby en spisset og praksisorientert utdanning, tilpasset det eksisterende omland, som for eksempel Helgeland. Universitetene skal være forskningstunge institusjoner med lange akademiske løp, enten man ønsker å bli lege eller prest. I tillegg var høyskolene skapt for å oppfylle det en gang så viktige ønsket om at tilgangen til høyere utdanning skulle være spredt geografisk sånn at alle hadde en sjanse til å bli det de ønsket.
Denne utfordringen og oppgaven tok de eksisterende høgskolene, som Nesna, på strak arm, og imøtekom de fleste relevante og fornuftige krav og spørsmål. Det betydde i mange år at Helgeland var rimelig forsikret mot lærermangel.
Lærere og sykepleiere
Og fra årtusenskiftet var vi også garantert rimelig god tilgang på sykepleiere og førskolelærere, samt at skolen tilbød videreutdanning og faglig utfordringer og tilbud for alle dem som følte at grunnutdanningen ikke alltid strakk til.
Nord universitet har aldri tatt sånne hensyn og aldri hatt sånne mål. Deres mål og agenda var å styrke Bodø som akademisk senter i Nordland og Nord-Norge. Derfor drev Høgskolen i Bodø (og Universitetet i Bodø) gjennom mange år en ytterst usympatisk politikk overfor de mindre høgskolene i Nordland. Høgskolen i Narvik slapp (så vidt) unna det klamme grepet til Bodø ved å gå inn i universitetet i Tromsø. Nesna håpte i det lengste at de skulle overleve som selvstendig institusjon, men ble tvangsinnlemmet i det nye universitetet i Bodø.
Må gjenopprettes
Nå ligger Nord universitet på sotteseng og ernæres i all hovedsak gjennom kunstig åndedrett, der utgangen på problemene er høyst uvisst. Spørsmålet er jo; hvordan agerer Helgeland sånn at vi får en snarlig og fornuftig og tjenlig løsning på de akademiske krampetrekningene?
Løsningen er selvsagt politisk.
Det betyr at de som mener de er politikere på Helgeland, må finne sammen og fremme et sterkt og entydig krav overfor departementet, der poenget er at Høgskolen i Nesna må gjenopprettes som selvstendig institusjon.
Avskjed i nåde
De kommunepolitikerne som ennå lar seg blende og forføre av den flotte betegnelsen Nord universitet, har ingenting å bidra med i kampen for å utvikle Helgeland, og bør derfor få avskjed i unåde ved valget til høsten. Tilgangen på kvalifisert arbeidskraft som kommunene trenger, skrumper stadig inn.
Og hvis ikke kommunene ønsker en sterk sanering innenfor offentlig sektor, bør de snarest sørge for at Høgskolen i Nesna gjenvinner sine gamle krefter.
Martin Jøsevold