Åpent brev til helse- og omsorgsminister Bent Høie, og administrerende direktør i Helse Nord, Lars Vorland
Helgeland er inne i en periode med omfattende endringer i næringslivet. En raskt voksende havbruksnæring skaper nye aktiviteter og nye virksomheter, først og fremst på kysten.
Næringen vil etter alle solemerker bli av stor og dominerende betydning, også sett i forhold til den kraftbaserte prosessindustrien på Mo og i Vefsn som hittil har vært den mest betydningsfulle industrielle virksomheten på Helgeland.
Ny æra
Vi er langt på vei inn i en ny æra for kyst-Helgeland. Vi tar på ny havet i bruk, og i et omfang vi ikke har sett tidligere. Dette skaper nye utfordringer for beredskapen på kysten og dermed også for vårt helsevesen.
Mer enn noen gang trenger kysten et fullverdig akuttsykehus i Sandnessjøen. Jeg ber AD i Helse Nord og Helseministeren om å legge dette til grunn når ny sykehusstruktur for Helgeland besluttes. Ikke flytt sykehuset bort fra kysten!
Vi har tatt kysten og havet i bruk i mye større omfang enn tidligere.
Det kommer ikke så tydelig fram i nyhetsbildet, men strukturen i næringslivet på Helgeland er inne i en periode med store endringer.
Kysten trer fram med stadig sterkere kraft.
Produktivitet og velstand
Vi som bor her, ser det ved at livet på leia endrer seg. Der bildet tidligere var relativt fredelig, med enkelte lastebåter og rutebåter som gikk i sin sakte tralt og fiskebåter på tur til og fra feltet i de store sesongene, er scenen nå preget av havbruks- og offshoreaktivitet.
Uten hensyn til tid på døgnet, tid på året, eller vær og vind, preges bildet av store, nye og høyteknologiske spesialfartøy – brønnbåter, servicebåter, fiskefórbåter, supplybåter og andre arbeidsbåter – sammen med hurtigbåter og ferjer – i vesentlig større antall enn tidligere.
Og i havområdene utenfor leia er det i tillegg til fiskeflåten, stor petroleums- og sjøtransportvirksomhet. Til enhver tid er hundrevis av mennesker i arbeid på havet utenfor Helgeland.
Det gir produktivitet og velstand, men det utfordrer oss også til å ha god beredskap for den økte risiko for ulykker og katastrofer som følger med virksomheten.
Dette er et viktig bakteppe for den sykehusdebatten som nå raser på Helgeland, men har dessverre ikke fått det fokus som det fortjener.
Hva er drivkraften bak disse næringsendringene?
Havbruk er motoren
Framveksten av havbruk er den sterkeste næringsmessige kraften bak denne transformasjonen. Næringen er skapt og utviklet av øy- og kystfolket. Den er ny – bare knappe 50 år – og først de siste par tiår har den satt sitt preg på produksjons- og eksportstatistikken på Helgeland.
I 2019 vil eksportverdien av laks som produseres på Helgeland passere eksportverdien av den samlede kraftbaserte prosessindustri i Vefsn og Rana.
Det er derfor opportunt, men kan neppe kalles rimelig, når ordføreren i Rana i sitt innlegg i styreseminaret i Helse Nord 5. desember, «låner» tallene til øysamfunnene i Lurøy kommune og legger dem til i sin «Ranaregion» når han kommer fram til følgende første begrunnelse for sin argumentasjon for stort sykehus på MO: «Ranaregionen er det viktigste tyngdepunktet for industriell verdiskaping, havbruk og global eksport i landsdelen».
Jeg tror det er ukjent i havbruksnæringen at Rana eller «Ranaregionen» er et tyngdepunkt innen havbruk. Det ordføreren behendig unnlater å nevne, er at eksportverdien av laks fra tre havbruksselskap i Lurøy er på høyde med hele eksportverdien fra bedriftene i Rana, inklusiv de mer enn 100 bedriftene i Mo Industripark.
Havbruksnæringen i Lurøy bidrar like mye som prosessindustrien i Rana. De har begge en andel på 8% av eksporten fra Nordland. Det viser hvilken kraft det er i den nye næringen på Helgeland.
Store ringvirkninger
Havbruksnæringen på Helgeland er i strålende forfatning. Verdiskapingen forblir ikke bare i produksjonsbedriftene og deres nærområde, men gir store ringvirkninger i hele regionen.
Langs hele kysten er det bygd opp små og store virksomheter og kompetansesentra knyttet til havbruk: I Sømna, i Brønnøysund, på Vega, i Vevelstad, på Herøy, i Dønna, i Sandnessjøen, i Nesna, på Lovund og på Kvarøy er det innovative og kapitalsterke bedrifter og andre virksomheter som deltar aktivt i utviklingen av næringen.
Også industrien på Mo og i Mosjøen bidrar. Investeringsevne og lokal vilje til satsing er sterk.
To illustrerende eksempler: I 2019 har en relativt liten laksbedrift på Lovund (Lovundlaks AS) investert nesten en halv milliard i nytt produksjonsvolum, og i Brønnøysund ble nylig Akvafuture AS kåret til årets «Gaselle».
Hvordan ser framtida ut?
Dersom man framskriver eksportutviklingen på Helgeland ut fra trenden de siste ti år, vil eksportverdien fra havbruk på Helgeland om ti år være mer enn dobbelt så stor som den fra prosessindustrien i Vefsn og Rana til sammen.
Det vil si at det vil produseres laks til en eksportverdi av 20 milliarder bare på Helgeland.
Havbruksnæringen vil fortsette den svært positive utviklingen langs Helgelandskysten.
Kompetanseoppbyggingen vil fortsette i en næring der gründernes kompetanse fra fiskeryrket erstattes med spisset kompetanse innen en rekke fagområder: Biologi, fiskehelse, IT, havbruksteknologi, økonomi og mange flere.
Etter hvert som virksomheten vokser, vil dette bidra til å redusere «forgubbingen» i distriktene våre og skape livskraftige småsteder og styrke småbyene på Helgeland.
Bjørnar Olaisen