Jeg er lokallagsleder i Alstahaug og har vært lærer på Helgeland siden jeg var ferdig utdannet fra Nesna i 1994.
Jeg er glad og stolt av å få arbeide med barn og unge på vakre Helgeland.
Vi lever i et område som er rikt på ressurser. Helgelandskysten leverer. Vi har det jeg mener er landets vakreste kyst, vi har en oppdrettsnæring som gjør det veldig bra og som investerer i lokalsamfunnene våre.
Trenger arbeidskraft
Utenfor kysten vår er det oljefelt som vi server fra basene våre. Det finnes arbeid på Helgeland for de som vil være her. Næringslivet i Nordland skriker etter kvalifisert arbeidskraft og den varslede eldrebølgen står som en vegg foran oss i nær framtid. Vi trenger arbeidskraft og vi trenger den her.
Helgelandskysten består av tusenvis av øyer, noe som er et eldorado for båtfolket, men dette utgjør en ikke ubetydelig utfordring når man planlegger utdanningstilbud for de unge. Vi har en videregående skole som gir et variert tilbud som er tilpasset elevene og arbeidslivets behov i området, og som utmerker seg i fylket når det gjelder gjennomføring.
Ikke færre i Sandnessjøen
Fylkesrådet peker i sitt forslag på tilbudsstruktur at elevtallet går ned, det gjør det ikke i inntaksområdet til Sandnessjøen videregående skole.
Jeg er alvorlig bekymret for Nordland fylkeskommune sitt forslag til tilbudsstruktur i videregående opplæring i Nordland generelt og på ytre Helgeland spesielt.
Fylkesrådet uttaler at de ønsker å øke andelen elever som fullfører, øke andelen som kvalifiserer seg til høyere utdanning og sikre at det er et godt læringsmiljø. Samtidig mases det om nedskjæring og lønnsomhet.
Beste i nord
Sandnessjøen videregående skole trekkes fram i mange sammenhenger fordi gjennomføringsgraden er så høy. De gjør det godt i forhold til andre skoler i Norge og ekstremt bra i forhold til Nordland.
Dette mener vi er resultat av gode lærere, et godt læringsmiljø og ikke minst rett elev på rett linje. Dersom vi reduserer enda mer enn tidligere kutt på valgmulighetene for studieprogram, vil dette gå ut over gjennomføringsgraden.
For få plasser
Fylkesrådet planlegger i tillegg en dekningsgrad ved skolen på 106,4 % satt opp mot 89,4 % i Nordland samlet, det vil si at i Nordland regner man med at 89,4 % av tilbydde plasser er besatt av en elev, mens i Sandnessjøen skal tilsvarende tall være 106,4 %.
Dersom man tilbyr så få elevplasser i Sandnessjøen, må noen elever reise bort. Da er det de elevene med svakest karakterer som rammes. Dette er mer enn jeg som lærer kan forstå er ansvarlig.
Kutte 170 millioner
I år skal det skjæres ned med 170 millioner kroner innen utdanning i Nordland. Fylkesrådet foreslår altså å legge ned tilbud på 12 av 16 skoler i fylket. Dette vil føre til at det blir færre tilbud å velge i. Mange må velge mellom å reise langt og bo på hybel, eller ta et utdanningstilbud de i utgangspunktet ikke ønsker eller er motiverte for.
I begge tilfeller vil dette føre til mindre sjanse for gjennomføring. Vi frarøver mange unge sjansen til å delta i arbeidslivet og vi skyver dem muligvis over i NAV-systemet. De som klarer å ta utdannelse, er jeg redd ikke kommer tilbake til hjemkommunen sin, dette bildet ser vi er en tendens.
Ønsker seg hjem
Vi har over tid vært vitne til en jevn strøm med nordlendinger som gjør søringer av seg. Mange har dype røtter i landsdelen vår og ønsker seg tilbake. Arbeid er det også hos oss, men når utdanningstilbudet vi kan gi ungdommene er så skralt, er det vel ikke å undres over at mange velger å holde seg langt sør for fylkesgrensa.
Det er mange som tar til motmæle mot sentraliseringen som feier over det ganske land. Hos oss pekes det på at vi må slutte å sende ressursene våre sørover uten å få noe igjen.
Vi kan ikke forhindre at ungdommen vil ut å fly i verden, men vi både kan og skal sikre at de får et utdanningstilbud som er trygt og nært. De er vår viktigste ressurs, og dersom vi gir dem grunn til å tro på framtida, tror jeg at de kommer tilbake, hvis ikke er alt tapt.
Trond Ivar Myhre
Lokallagsleder, Utdanningsforbundet i Alstahaug