Kjære statsminister i og for hele Norge.
Jeg adresserer dette brevet til deg selv om jeg ikke aner om du leser det selv.
Jeg skriver det fordi jeg er dypt foruroliget og redd for det jeg ser at skjer langs den kysten jeg har vært prost for i nesten 15 år. For tiden er jeg prost i 13 kommuner langs Helgelandskysten og mener at jeg er av dem som virkelig kjenner folket her.
Det jeg gjenkjenner hos svært mange nå er maktesløshet i forhold til egen fremtid og en sterkt voksende mistillit og sinne overfor sentralmyndighetene.
Jeg bor i en del av Norge der sentralmyndigheten ved sine ekspertutvalg og andre utvalg systematisk foreslår å fjerne statlige stillinger. Da snakker jeg ikke om 10 eller 15 stillinger, jeg snakker om flere hundre. Det er dramatisk, det oppleves ødeleggende, det kjennes som at du kjære statsminister og andre ikke forstår hva dere bidrar til.
Jeg nevner stikkordene lærerutdanning på Nesna, sykepleierutdanning i Sandnessjøen, Sandnessjøen sykehus, veistasjon, tingretten, asylmottak.
Du har sikkert hørt det tidligere, men jeg gjentar det likevel. Dersom antall arbeidsplasser som er foreslått fjernet/flyttet fra Nesna og Sandnessjøen sees i forhold til antall innbyggere tilsvarer det omtrent 80.000 arbeidsplasser i Oslo. Det viser hvor dramatisk dette er!
Og vi som bor her, vi roper om hjelp og rettferdighet, men opplever absolutt ingen støtte eller forståelse. Mange av de som stemte ved valget viste implisitt at de er dundrende uenig i denne opplevde sentraliseringspolitikken.
Men det hjelper ikke! Dere hører oss ikke!
Vi blir gjort til marionetter i egne liv. Vi blir styrt og opplever at vi blir fratatt mulighetene til å forme egen fremtid.
Jeg må virkelig si at jeg ikke forstår hva dere tenker. Forstår dere ikke hva dere gjør med oss? Er det meningen at vi skal bo her? Eller er det slik at dere styrer mot en delvis nedlegging av kystkommunene? Jo, da, det er også optimisme. Det skapes arbeidsplasser. Det er fortsatt håp, men det oppleves som at det er på tross av hva sentralmyndigheten vil.
Hvorfor er det slik at sentralisering av ulike etater/instanser alltid må plasseres i de største byene?
Som eksempel kan jo tingretten for hele Helgeland ligge i Sandnessjøen dersom det må sentraliseres? Hvorfor skal gravitasjonskreftene rundt enkelte byer hele tiden styrkes? Hva gagner det Herøy, Vega, Træna, Lurøy, Vevelstad, Dønna m.fl. at alt flyttes lenger bort?
Ønsker regjeringen og du kjære statsminister at vi skal stole på at dere vil oss vel?
Fra mitt ståsted ser det virkelig ikke slik ut. Det kommer statsråder på besøk, ja, du har også vært her kjære statsminister, men det ser ikke ut som om det hjelper.
Vi trenger ikke trøst, vi trenger handling.
Vi trenger å høre og se at også sentralmyndigheten vil at statlige arbeidsplasser fortsatt skal ligge her ute på kanten mot havet.
Jeg liker ikke opplevelsen av at folk her ute mister tiltroen til sentrale myndigheter. Det er en fare for hele nasjonsvedlikeholdet og demokratiet.
Jeg liker ikke å høre at folk her ute ikke stoler på dere.
Jeg liker ikke å se at folk mister jobb, at bygder nesten legges øde, at framtidsperspektivene deres bare blir mørke.
Jeg liker ikke å høre at vi ikke forstår vårt eget beste. Hvordan kan du eller andre si at vi må forstå at det er til vårt eget beste at alle disse stillingene skal flyttes bort fra oss?
Kjære statsminister, betyr vi som bor her noe i det hele tatt? Og hva vil du gjøre for at vi skal kunne stole på at du og din regjering vil oss vel?
Mange mennesker rundt her er rasende og sinte. Jeg forstår dem. Det jeg er redd for er at dersom de og vi ikke blir hørt så vil dette raseriet gå over til apati og da har vi alle sammen tapt.
Kjære statsminister, kan du si noe som gir oss håp om endring? Tenk hva det ville gjort med Oslo om 80.000 arbeidsplasser ble flyttet ut. Hva ville det gjort med byen? Det er dette som skjer med oss nå.
Hvor mange statlige arbeidsplasser skal tilflyte oss? Eller skal alt bare flyttes til Bodø, Mo i Rana eller Tromsø?
Jeg mener virkelig at for å vedlikeholde troen på at demokratiet ikke bare dreier seg om «Survival of the fattest», men også for oss som er litt mindre må noe gjøres nå!
Vi trenger ikke trøst, vi trenger handling.
Sandnessjøen 2. oktober 2019
Olav Rune Ertzeid
Prost i Sør-Helgeland og Nord-Helgeland