De eneste som taper på det høye konfliktnivået på Helgeland er oss selv. I stedet for å snakke innflyttere og besøkende til oss, støter vi dem fra 0ss. Kan den krevende sykehussaken bli starten på bedre sameksistens i hjertet av Norge?
Balkan
En årelang prosess med et skarpt ordskifte og tidvis stygge anklager har forverret samarbeidsklimaet i regionen. Noen mener vi minner om et kranglevorent norsk Balkan. Det er neppe ment som et komplement.
Sykehussaken skal avgjøres kort tid etter noen av de verste flyttetallene i manns minne er blitt kjent på Helgeland. Det er røde tall over alt. Vi får neppe flere tilflyttere av å framstå som en krangleregion. Jeg inviterer alle mine ordfører-kolleger inn i en prosess der vi sammen endrer språkbruken og snur utviklingen.
Skal vi klare det er vi nødt til å lete etter kompromisser. Et kompromiss har som kjent det ved seg at alle må gi. Ingen får alt. I den betente sykehussaken innebærer Helse Nord-direktør Lars Vorlands kompromiss litt skuffelse både i nord og sør på Helgeland.
Mange i Rana har sett det som klart mest naturlig at vi ville ha det store akuttsykehuset, mens et mindre sykehus skulle ligger i sør. Og skulle det kun bli ett har vi sett Rana, Nord-Norges tredje største by, som den klart mest naturlige lokasjon.
To likestilte
På sørsiden av Korgfjellet (PS! Det representerer egentlig ikke en grense lengre, da det går en tunnel rett gjennom) har sørhelgelendingene argumentert for ett sykehus og at det skulle ligge nær Sandnessjøen.
Men nå får altså ingen førstevalget gjennom – og knapt andrevalget. Vorland har lansert en løsning som innebærer at det blir to likestilte sykehus og at de skal drives som ett.
Dersom styret i Helse Nord og senere helseminister Bent Høie følger rådet fra Helse Nord-administrasjonen, får vi altså en modell ingen av oss maktet å beskrive før den onsdag i forrige uke ble gjort kjent:
- Vorland fulgte ikke ressursgruppens råd om å kun ha ett sykehus på Helgeland og lokalisere det i Mo i Rana.
- Vorland fulgte ikke Rana kommunens primære ønske om et stort sykehus i Rana og et mindre i Sandnessjøen.
- Vorland fulgte ikke Sør-Helgelands råd om å legge ned sykehuset i Rana, den klart største byen, for å sentralisere alt i ett sykehus nær Sandnessjøen.
Ingen fikk det akkurat slik de ville. Men alle får deler av sin løsning gjennom – og enda viktigere: Pasientene blir den store vinneren, fordi det blir akutt- og fødefunksjoner i begge deler av vår langstrakte region.
Ett sykehus, på to steder
Vorland-modellen lanserer en løsning som gradvis vil kunne stimulere oss helgelendinger til en ny og bedre form for sameksistens. Han sier egentlig dette: dere skal ha ett sykehus på Helgeland. Med ett system. Med en fast felles prosedyre. Men sykehuset skal lokaliseres to steder. Ett i nord og ett i sør.
Det nye sykehuset skal bygges på det beste som finnes i Sandnessjøen og i Rana. Den som kan noe best i dag skal bli enda bedre i framtiden. Og kunnskapen skal altså komme alle 80.000 til gode, enten vi bor i sør eller i nord. Det eneste vi garantert vil ha begge steder er akutt- og fødetilbud.
I dag er sykehuset i Rana størst, med flest ansatte og aktivitet. Fram til Vorlands kompromiss har vi altså kjempet for at det skulle være slik også i framtiden. Men jo mer vi leser av Helse Nord-direktørens tilrådning, jo mer trygg blir vi på at hans «to-i-ett-modell» er framtiden. En aldrende befolkning med økte behov for akutte sykehustjenester fortjener å ha et tilbud i begge regioner.
Negativ evne
Sykehussaken har kostet oss helgelendinger mye. Vi framstår neppe attraktiv for dem som kan ha lyst til å flytte hit. Fylt med temperament og gjensidig mistro på tvers av fjelltopper, fjorder, kommuner og mentale grenser. Det er en overdrivelse, men det er også litt sant. Vi har dessverre utviklet en egen, negativ evne til å fokusere på splittelse og uenighet i stedet for å samle og bli enige.
I stedet for å fortelle mennesker utenfor regionen om mulighetene for å flytte hit, etablere bedrifter her eller besøke våre fantastiske turistdestinasjoner, overdøver støyen av sykehusdebatten og andre uenighetspunkter alt det positive vi kunne brukt tiden på å snakke om. Mens folketallet stagnerer og til og med går ned, er lyden av Helgeland, i hvert fall i 2019, støy og disharmoni.
Vi kommer ingen vei om vi fortsetter på samme måte. Basert på det kompromiss som nå foreligger bør vi gjøre et reelt forsøk på å snakke sammen. Om hva som er best for pasientene. Og hvordan vi kan snu den negative befolkningsutviklingen på Helgeland.
Ingen fikk førstevalget
Så får vi leve med at løsningen ikke har blitt slik vi ønsket oss mest, eller nest mest. Men med dette forslaget blir det akutt- og fødetilbud både i nord og i sør. Vi får tro det er det aller viktigste for dem denne saken egentlig dreier seg om: Pasientene.
Geir Waage
(ordfører)
Anita Sollie
(varaordfører)