Nå har vi sett det aller viktigste grunnlaget for den beslutningen helseministeren skal ta først på nyåret: Foretaket i HSYK sin innstilling om framtidig sykehusstruktur og funksjon fra 2025.
Detaljer
Og vi har, gjennom intervjuer i pressen og via ulike media ellers, fått kjennskap til mange detaljer og fått svar på mange spørsmål knyttet til innstillingen til foretaksstyret.
Hovedpunktene er:
¤ Helgelandssykehuset skal drives fra ett stort akuttsykehus (foreslått på Mo), ett akuttsykehus (foreslått i Sandnessjøen), og distriktsmedisinske sentra (DMS) i Mosjøen og i Brønnøysund.
¤ Begge sykehusene (med visse funksjoner også ved DMS-ene) skal fortsatt ivareta den akuttmedisinske (indremedisinske) beredskapen (lokalsykehusfunksjonene) for «sine» nedslagsfelt.
¤ Det skal være fødeavdeling med 24/7 (døgnkontinuerlig hele året) gynekologisk og anestesiologisk tilstedevakt, så vel som akuttkirurgisk beredskap ved begge sykehusene.
¤ Hovedvekten av den akuttkirurgiske beredskapen (ortopedi, gastroenterologi) samt kreftkirurgi, skal ivaretas ved det store akuttsykehuset.
¤ I akuttsykehuset skal det utvikles elektive (også kirurgiske) funksjoner for hele Helgelands befolkning (og, dersom man er dyktig nok, også for pasienter utenfor Helgeland).
¤ I stedet for å bygge ett nytt sykehus til 3,5 mrd. eller mer, utbygges de eksisterende sykehusene i Mo og Sandnessjøen for hhv. ca. 1 og ca. 1,3 milliarder. Her prioriteres en vesentlig sterkere satsning på personell og utstyr (også prehospital innsats) – framfor monumentale nybygg.
¤ HSYK vil styrke den prehospitale akuttinnsatsen ved å bedre ambulanseberedskapen, styrke de prehospitale forutsetningene for effektiv siling av pasienter som skal sendes til ulike destinasjoner (Mo, Sandnessjøen, UiT, Bodø, St.Olav, Haukeland) og ved samarbeid/samhandling med kommunehelsetjenestene.
Imponerende arbeid
Jeg lar meg imponere av det arbeidet direktøren ved HSYK, Hulda Gunnlaugsdóttir, og hennes prosjektdirektør Kåre Løvstakken, har gjort. Til tross for en forhistorie der andre modeller enn ettsykehusmodellen åpenbart har vær bannlyst å gå inn i og legge innhold i, og til tross for bindsterke verk fra Ekstern ressursgruppe og mange interne utredninger, har de maktet å trosse denne «kompakte majoritet».
De har løftet blikket og sett Helgeland, og Helgeland sine behov for moderne spesialisthelsetjeneste, også utenfor sykehusmurene. Og så har de landet på en løsning som må ha blitt møtt med atskillig motbør internt. Nå forsøker de å få til ett sykehus for alle på Helgeland, ved å samkjøre enhetene på Mo, i Sandnessjøen, i Mosjøen og i Brønnøysund. Disse enhetene skal samlet gi oss best mulig nærsykehusfunksjon så vel som best mulig akutthjelp og spesialisthelsetjeneste for øvrig.
Innstillingen fra foretaksdirektøren har blitt møtt med full avvisning fra faglige og politiske meningsbærere «sør for Korgfjellet», som gjerne hevder at forslaget om mulig er enda verre enn ett sykehus på Mo.
For undertegnede, som hele tiden har argumentert for å videreutvikle HSYK ved å bygge på den eksisterende modell med to likestilte akuttkirurgiske sykehus med fødeavdeling, framstår direktørens innstilling atskillig mer positivt, selv om den har én klar, avgjørende svakhet og et par meget viktige uavklarte forhold.
Svakheten
Svakheten ligger i at den akuttkirurgiske virksomheten (inklusiv gynekologi og obstetrikk) foreslås samlet i det store akuttsykehuset, bortsett fra den akuttkirurgiske støtten for fødeavdelingen (og kanskje for stabilisering av dramatisk syke akuttkirurgiske pasienter fra nærområdet). Jeg forstår dette slik at det ikke lenger skal foretas ikke planlagte operative inngrep ved akuttsykehuset.
Dette forslaget betyr at alle helgelendinger skal til det store sykehuset ved alle former for akutte kirurgiske situasjoner. Det utsetter dermed alle oss som ikke bor nær det store sykehuset, for lengre transportvei og dermed økt risiko når det står om liv.
Med mindre det finnes botemidler som ikke er beskrevet i den foreliggende innstillingen, åpner denne akilleshælen også for et viktig spørsmål: Hvordan skal akuttsykehuset kunne opprettholde akuttkirurgisk kompetanse uten å ha egen akuttkirurgisk virksomhet?
Dersom det ikke kan vises til en fullgod måte å tilby slik kompetanse på, vil tillit og troverdighet til fødeavdelingen ved dette sykehuset svekkes. Man oppnår altså ingen likeverdighet. Og på tilsvarende måte vil modellen svekke de øvrige akuttsykehusfunksjonene ved økt risiko for at sykehuset blir en pasientfelle – på grunn av ikke tilstrekkelig akuttkirurgisk kompetanse.
Full mulighet
Så min oppfordring til HSYK blir derfor:
Selv om ministeren og Stortingskomiteen har satt (i hvert fall foreløpig) bom for to likeverdige sykehus på Helgeland, så har dere, slik jeg ser det, full mulighet for å sørge for at de to sykehusene har likt og fullverdig akuttkirurgitilbud.
Det kan gjøres ved å videreføre dagens tilbud ved de to sykehusene, eventuelt ved å forbedre det med akuttkirurgisk ortopedi også i Sandnessjøen. Min oppfatning er at mandatet, støttet opp mot Nasjonal helse- og sykehusplan slik dere har tatt utgangspunkt i, tillater en slik løsning.
Så kan det store sykehuset utstyres med de øvrige spesialitetene, slik at kravene til tilbudet i et stort akuttsykehus kan oppfylles.
Bjørnar Olaisen