Det er vel som regel slik at vi hyller de vi er enige med i en sak.
I så måte vil jeg ikke skille meg fra det store flertallet. Som kjent har jeg i lang tid argumentert for en tosykehusmodell for Helgeland, hvis man ønsker å se hva som gagner HELE landsdelen. Og da må vi som bor sør for Korgfjellet ta inn over oss at det bor over 25.000 til dels langt nord for det samme fjellet.
Ser hele Helgeland
Etter mitt syn har Vorland nettopp evnet å se hele Helgeland. Han har sett at bare to likestilte akuttsykehus kan gi oss den tryggheten vi har krav på uansett bosted. Han har hatt mot til å gå på tvers av ønsket fra enkelte fagfolk i egne rekker, stått oppreist mot 12 ordførere og oversett et stortingsvedtak som ble presset fram av partitaktiske hensyn. Å kalle dette feighet faller på sin egen urimelighet.
Jeg har også stor forståelse for direktørens ønske om å vurdere nærmere en del forhold knyttet til oppgavefordelingen. Selv om det kanskje vil være detaljstyring, burde han sagt noe om lokaliseringen av administrasjonen. Her vil det nemlig være behov for en viss overstyring fra overordnet hold.
Ledelsen
En av de største oppgavene for styret for Hsyk blir å bygge opp den tilliten som må være tilstede både innad i organisasjonen og utad overfor befolkningen de skal tjene.
Hele måten å organisere driften på, vil stå og falle med dette. Kanskje bør hele hovedadministrasjonen flyttes ut fra Mo. Dette bør bli en hovedsak for Helse Nords styre. Å la dagens ledelse få utarbeide forslag om lokalisering overfor styret synes nokså håpløst!
Det er synd at ingen av de 12 ville kjenne sin besøkstid og støtte Vorlands innstilling. Utsiktene for et nytt sykehus, dobbelt så stort som dagens, synes ikke en gang å ha noen betydning for vår egen ordfører. Ved å stå så hardt på sitt, forsterker man bare den usikkerheten man anklager Vorland for å ha skapt.
Samlende løsning
Etter min mening har direktøren lagt fram et godt grunnlag for en god og samlende løsning. Og kanskje det eneste som kan sikre Sandnessjøen sykehus. At Ranas ordfører allerede har gitt sin tilslutning bør ikke skremme oss fra å gjøre det samme. Før eller siden må jo også dette forholdet normaliseres.
Til begge parter vil jeg si: Vi kan ikke hele tiden bygge en felles framtid på mistro og fiendskap.
Gunnar Breimo