Jeg er født på Rana sykehus i 1974, men siden jeg kom hjem fra sykehuset har jeg bodd på en øy og jeg har jobbet hele livet på havet.
Etter 1 år i Sjøforsvaret, et par år om bord på familiebåten Nargtind og deretter flere år i utenriksfart, jobbet jeg i 10 år som maskinist om bord på ambulansebåten Æskulap.
Utfordrende
Helgeland har en utfordrende geografi, med Sjona og Trænfjorden som to av de mest krevende havområdene langs hele Norges kyst. Det har vært mange dager med dårlig vær, men jeg opplevde aldri at vi ikke fikk pasienten inn til sykehus. Også på dager hvor SeaKing’en ikke kunne fly, fikk vi pasientene trygt over havet. Siden 2011 har jeg vært fisker, og jeg kjenner havet.
Det bor folk ute i øyan. Folk som bidrar med viktig verdiskapning i samfunnet. Etter olje og gass, er fisk den største eksportvaren fra Norge. Større enn både metall og industrivarer. Jeg registrerer at Rana-industrien hevder det er helt utenkelig at det ikke skal være et akuttsykehus i umiddelbar nærhet av industriparken. Jeg foreslår at de løfter blikket litt.
Som fisker har jeg ifølge Sintef Norges farligste yrke med 0,625 omkomne per 1.000 årsverk. På andreplass følger havbruk med 0,218 omkomne per 1.000 årsverk, landbruk på tredje plass og offshore på fjerde plass. Bygg og anlegg finner vi på femte plass med 0,068 omkomne per 1.000 årsverk.
Tilgjengelig for alle
Alle kan ikke ha et akuttsykehus i umiddelbar nærhet. Derfor må vi ha et akuttsykehus som er tilgjengelig for alle på Helgeland. Et stort akuttsykehus i Sandnessjøen er tilgjengelig for alle, både havfolket og innlandet. Helgelandsbrua holdes opp som argument mot akuttsykehus i Sandnessjøen, men under brua er det hav – som alltid er åpent.
Børre Johannessen
Fisker og øyværing