Styret ved Nord Universitet vedtok som kjent den 26.06 2019 å legge ned sykepleierutdanningen i Sandnessjøen, samt lærerutdanningene og barnehagelærerutdanningen på Nesna.
Etter at forslaget om ny studiestedsstruktur ble presentert på styremøtet 30.04, ble det vedtatt å sende utkastet til ny struktur på høring, samt at styret ba om noen tilleggsutredninger. Som et eget krav ba styret om «en grundig analyse av behovet for å utdanne kandidater til offentlig sektor og arbeidsliv i og for de ulike regionene.
Konsekvenser som endringer i studiestedsstruktur kan få for andre deler av arbeids- og samfunnsliv, må belyses og vurderes.»
Svært stor motstand
Høringen om ny studiestedsstruktur hadde frist 15.06, og som de fleste har fått med seg var og er motstanden mot nedlegging av høyere utdanningstilbud i regionen Helgeland svært stor. Den eneste utdanningen som i utgangspunktet skulle overleve på Helgeland, var sykepleierutdanningen på studiested Mo, og det var dette forslaget som lå til grunn for høringene.
Den 21.06 ble det presentert et forslag om å også opprette samlingsbasert lærerutdanning på Helgeland og flytte denne til studiested Mo, og denne nye studiestedsstrukturen ble altså vedtatt allerede fem dager etter, den 26.06.
Til tross for at Nord Universitet selv mener at de satser på Helgeland, er ikke majoriteten av befolkningen i regionen av samme oppfatning. Dette kommer til uttrykk gjennom en aktiv folkeaksjon, gjennom politiske ytringer både sentralt og lokalt og gjennom fagforeninger og hovedverneombud som forsøker å ivareta ansatte på en god måte i en prosess som har ledet til mistillit mellom ansatte på Helgeland og ledelsen. Hvorfor er det fortsatt massiv motstand mot Nord Universitets planer for Helgeland, om dette skal være en fremtidsrettet endring som skal styrke vår region?
Styrets krav
Det finnes nok mange ulike svaralternativer på hvorfor motstanden mot Nord Universitet fortsatt dominerer Helgelands virkelighetsoppfatning. I et tilleggsdokument som lå til grunn for styrets nedlegging av utdanningstilbudene på Nesna og Sandnessjøen, kalt «Fremtidig studiestedsstruktur: Analyse av behov, studietilbud, infrastruktur og økonomi» finnes en del interessante perspektiv.
Dette dokumentet er trolig ment å møte styrets krav om konsekvensanalyse, og viser statistikk og behov for sykepleiere, lærere og barnehagelærere både nasjonalt og i hver region Nord Universitet er tilstede i. Analysene av behov for kandidater er godt dokumentert, mens konsekvenser for andre deler i arbeids- og samfunnsliv snarere er overfladisk behandlet i dette tilleggsdokumentet.
Behovet for sykepleiere, lærere og barnehagelærere er altså godt dokumentert og beskrevet. For regionene Helgeland oppsummerer figur 11 i dokumentet både etterspørsel og antall kandidater Nord Universitet har utdannet siden inngangen av fusjonen, og i tillegg hvor mange som tar utdanning i regionen de er bosatt i.
Tallene som er oppgitt i søylene for årlig beregnet behov for henholdsvis barnehagelærere, grunnskolelærere og sykepleiere er ifølge analysen et estimert årlig behov i de neste 10 år.
Dette er behovet
For å oppsummere vil det si at regionen Helgeland årlig har et behov for 22 barnehagelærere, 48 grunnskolelærere og 58 sykepleiere hvert eneste år frem til 2029. I tillegg viser analysen for øvrige regioner at det samme bildet også dominerer Trøndelag og regionen Salten, altså at vi har større behov for kandidater enn Nord Universitet leverer.
Det er altså et stort behov for å ivareta profesjonsutdanningene i fylkene og alle regioner som opererer under paraplyen Nord Universitet, og det å eksperimentere med strukturen for profesjonsutdanningene virker som et svært ugunstig trekk sett opp mot både nasjonale og regionale behov som er belyst i den godt dokumenterte behovsanalysen for kandidater.
«Begrenset betydning»
Nedleggingen av høyere utdanningstilbud på Nesna og i Sandnessjøen skaper frykt blant befolkningen på Helgeland for de konsekvenser dette skaper i arbeids- og samfunnslivet. Denne delen av tilleggsdokumentet står i sterk kontrast til den grundige analysen av behovet for kandidater innen profesjonsutdanningene.
Om Sandnessjøen kan vi lese at «Avviklingen vil ha begrenset betydning for lokalsamfunnet.» At sykehuset i Sandnessjøen heller ikke finnes i beskrivelsen av studiestedene i den mer kjente rapporten som lå til grunn for nedleggingen, er også å foregripe helseforetaksmodellen, og dette påvirker prosessen om lokalisering av sykehus. Dette er en direkte konsekvens for arbeids- og samfunnslivet.
Stor på Nesna
Om Nesna kan vi lese en mer fyldig beskrivelse, men likevel vil dette ikke tjene som en troverdig konsekvensanalyse: «Nord universitet er en stor arbeidsgiver på Nesna. Av de foreslåtte endringene er det kun på Nesna at endringene har potensielt stor betydning for lokalsamfunnet. Konsekvensene for Nesna er vanskelig å vurdere før omfang av flytting eller pendling, eller hvor mange som ønsker å skifte arbeidsgiver, er klarlagt.»
I kontrast til den grundige dokumentasjonen av behovene regionen har for kandidater, blir dette veldig overfladisk og kan vel strengt talt ikke kalles en konsekvensanalyse. Det kan fremstå som et paradoks at behovet for kandidater ikke vil få konsekvenser, når vi pr. i dag sliter med å fylle stillinger med kvalifiserte søkere.
Satser på Helgeland?
Nord Universitet sier de fortsatt satser på Helgeland. I disse dager planlegges desentraliserte tilbud innen lærer og barnehagelærerutdanning på studiested Mo, som fortsatt skal reduseres til et mindre studiested.
Campus Helgeland er nedlagt av Nord Universitet, og en dokumentert nedskalering av tilbud også på Mo siden inngangen av fusjonen har svekket troverdigheten til institusjonens angivelige satsning på Helgeland.
En desentralisert utdanning skal iverksettes på Mo, mens fagmiljøet på Nesna skal overføres til Bodø, står det i vedtaket til ny struktur. Mangel på spesialrom er belyst, og planen er at undervisning som krever spesialrom skal legges til Campus Bodø.
Å lansere en ny, desentralisert modell når søkertallene på Nesna er i positiv utvikling, er et eksperiment regionen Helgeland neppe vil være tjent med. Søkertall fra 2018 og 2019 dokumenterer at søkningen til Nesna er høyere enn til Bodø, og behovsanalysen for kandidater viser at både Salten og Helgeland har store behov for gode og attraktive profesjonsutdanninger. I dette perspektivet trenger vi en økt satsning på eksisterende tilbud, og Nordland fylkeskommune har også tydelig tatt et slikt standpunkt.
Regionens behov
Analysen av regionens behov for kandidater innen profesjonsutdanning og en overfladisk konsekvensanalyse for øvrige samfunns- og arbeidslivforhold for de rammete vertskommunene Nesna og Sandnessjøen må leses i en sammenheng.
Rapporten for ny studiestedstruktur har blitt kritisert for å mangle troverdighet, og konklusjonen min etter gjennomgangen av konsekvensanalysen som lå til grunn for nedleggingen vil være tilsvarende med Hanne Dyveke Søttars dom over rapport til ny studiestedsstruktur: «Den er ikke verdt papiret den er skrevet på».
Renate Nordnes
Styremedlem, Utdanningsforbundet Nordland