Prosjektet «Helgelandssykehuset 2025» har pågått siden 2013. Flere kommuner har hele vegen understreket at også en todelt sykehusløsning måtte utredes i tråd med den nasjonale helse- og sykehusplanen.
Med nye ordførere og kommunestyrer på Helgeland etter valget øyner vi et håp om at flere vil åpne for en dialog om alternativer til ett stort felles akuttsykehus (jamfør Helgelands Blad 9. oktober).
Balansert struktur
Vi ønsker fortsatt en balansert sykehus- og beredskapsstruktur på Helgeland:
To sykehus på Helgeland med akuttberedskap og fødeavdeling, ett i nord (Mo i Rana) og ett ved kysten (Sandnessjøen), et DMS i midten (Mosjøen) samt et DMS og luftambulanse i sør (Brønnøysund).
Begge sykehusene må inneholde både somatikk og psykiatri. Døgnberedskap i akuttmedisin, anestesi, røntgen- og laboratorietjenester vil være fundamentet i begge sykehusene.
Helseminister Bent Høie har åpnet for at også akuttsykehus kan ha både akuttkirurgi og fødeavdeling (jamfør Rana Blad 20. mai).
Denne åpningen burde det nå settes trøkk på å få avklart. Første mulighet er i forbindelse med helseministerens besøk på Helgeland 24. oktober.
Rana størst
Rana har i dag det største sykehusfaglige miljøet på Helgeland og er det eneste sykehuset i regionen med vaktberedskap både i bløtdelskirurgi og ortopedi.
De eksterne og uavhengige utredningene har konkludert med at Mo i Rana er det beste alternativet på Helgeland for et felles stort akuttsykehus – både i et helsefaglig, økonomisk og rekrutteringsperspektiv.
Samfunnsanalysen og nye alternativskillende økonomiske analyser vil ikke endre på dette.
For Rana kan det kanskje være fristende «å sitte stille i båten». Men vi ønsker ikke en ødeleggende og splittende sykehusstrid, men en samlende løsning for befolkningen både på kysten og på innlandet.
Det er lite kjent, men Helgeland har allerede i dag fjerde lengste reiseavstand til sykehus, selv med en tredelt desentral struktur. Reiseavstanden vil øke betydelig med et fellessykehus.
Fire grunner
En todelt sykehusløsning er opplagt fornuftig av fire følgende grunner:
For det første hensynet til pasienter (nærhet til sykehus for eldre og kronikere).
For det andre hensynet til totaløkonomi (avstand, transport, tid, miljø og kostnad).
For det tredje hensynet til å unngå unødige milliardinvesteringer (økte lån, rente og avdrag samt avskriving).
For det fjerde hensynet til spredning av statlige arbeidsplasser i regionen.
Carl Einar Isachsen, ordfører Lurøy kommune
Hanne Davidsen, ordfører Nesna kommune
Kurt-Are Einmo, varaordfører Nesna kommune
Geir Waage, ordfører Rana kommune
Anita Sollie, varaordfører Rana kommune
Olav Terje Hoff, ordfører Rødøy kommune