Et ekspertutvalg har foreslått å redusere antallet tingretter. Ikke fordi de elsker sentralisering, men fordi de mener det gir bedre rettssikkerhet.
Man kan være helt enig, litt enig eller skeptisk til forslagene. Eller man kan være Ap, som avviste rapporten dagen før den kom ut uten å ha lest én side. Eller Sp, som varslet sin motstand allerede i mars – et halvt år før utredningen var ferdig.
Uerfarne dommere
De som faktisk leser rapporten vil finne gode argumenter for endringer. I noen tingretter hoper sakene seg opp, mens rettssalene står tomme andre steder. Enkelte tingretter er så små at de må stenge ved sykefravær.
Vanskelige saker overlates ofte til uerfarne dommerfullmektiger. Strukturen er dyr, og hindrer videoopptak av rettssaker.
Det brukes mye penger på administrasjon – penger som heller bør gå til dommere. Det mest alvorlige funnet: Folk blir trolig dømt ulikt fra domstol til domstol.
Reformer er det vanskeligste vi politikere begir oss ut på. Bordet er dekket for populister som roper nei til alt. I flere år har domstolene tryglet politikerne om færre tingretter, men gang på gang har politikerne feiget ut. Det er jo alltid et valg å vinne.
Stoltenberg kuttet
Sånn har det ikke alltid vært. I 2001 var det oppunder 100 tingretter i Norge, før regjeringen foreslo et kraftig kutt. Du lurer kanskje på hvem som sto bak dette «distriktsfiendtlige» vedtaket? Statsministeren het Jens Stoltenberg. Dette var da Ap fortsatt var et styringsparti som tok upopulære, men nødvendige, avgjørelser. Den tiden er dessverre forbi.
I Norge har vi en lang tradisjon for at politikere ber om ekspertutredninger. Det er viktig at vi på Stortinget får råd fra folk som er klokere enn oss selv.
Det betyr ikke at ekspertenes forslag automatisk blir vedtatt. Vi må alltid ta flere hensyn. La det være helt klart: Det er nok ingen, heller ikke i Høyre, som er 100 prosent enig med Domstolskommisjonens forslag.
Sluttresultatet blir annerledes. Men alle politikere med et fnugg av ansvarsfølelse må ta inn over seg hva domstolene forteller oss.
Konsekvenser
Hver dag tar dommere over hele landet avgjørelser som får store konsekvenser: De nekter en mor erstatning for en bilulykke. De gir en far samværsrett til barnet sitt. De frifinner en sønn som risikerte fengselsstraff. De dømmer en datters overgriper. Metoden de bruker for å ta disse avgjørelsene er like enkel som den er genial:
De lytter. Til partene, ekspertene og vitnene. Så tenker de seg nøye om før de konkluderer. Norske politikere kan kanskje lære litt av dommerne? Det er klokt å tenke seg om før man avviser ekspertenes råd.
Peter Frølich
Stortingsrepresentant (H)