Jeg registrerer at omegnsbegrepet fortsatt henger ved i sykehuslokaliseringsdebatten. Hva har det å si for brannberedskap i omegn-kommunen å få en slik stor lokalisering i sin kommune?
Selvsagt positivt på veldig mange måter, men det forplikter også.
Brannordning
En brannordning i en kommune skal godkjennes av DSB. Dette skal gjøres på bakgrunn av en ROS-analyse (Risiko og sårbarhetsanalyse).
Brannordningen forteller hvordan beredskapen i kommunen skal bygges opp for å ivareta de avdekte risiko som finnes der. Det har vært nevnt i en rekke kommentarer i diverse kommentarfelt, men jeg har ikke fått med meg at det er belyst på en skikkelig måte. Skal forsøke å dykke litt i det her. Beklager den utbredte bruken av parenteser, men her blir det nok en del faguttrykk som må forklares underveis.
Dimensjoneringsforskriftens §4.8, 1. ledd sier: «Til tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning, sykehus/sykehjem mv., strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift o.l., skal innsatstiden ikke overstige 10 minutter» (Innsatstid er den tid et brannvesen bruker fra alarmen går til de er i innsats på skadestedet.)
Innsatstid
Jeg vil anta at Alstahaug har en godkjent brannordning i dag, og at de allerede har samme krav til innsatstid som nevnt i avsnittet over. Jeg har bedt Alstahaug kommune om å få den godkjente brannordningen utlevert, men har enda ikke fått respons på det. Hvis mine antakelser vedrørende Alstahaugs brannordning skulle være feil, så vil jeg tro at det finnes nok av dem som kan korrigere meg her.
Alstahaug har ikke døgn-kasernert brannvesen i dag. (Kasernert betyr at brannstyrken er til stede på stasjonen, døgnkasernert også på natta)
Av alle Helgelands kommuner er det i dag bare Rana som har døgnkasernert brannvesen. Jeg vil anta at Alstahaug har løst kravet om innsatstid ved at personellet bor så nært stasjonen at de på en slags måte har besvart kravet i ROS-analysen på denne måten.
Muligens også ved bruk av §4.8, 2. ledd. Den sier: «Innsatstiden kan i særskilte tilfeller være lengre dersom det er gjennomført tiltak som kompenserer den økte risiko. Kommunen skal dokumentere hvordan dette er gjennomført.»
Ny brannstasjon
Jeg har jobbet mye med ROS-analyser, og jeg er sterkt i tvil om denne løsning vil få DSBs aksept med oppgradering til ett stort hovedsykehus i Sandnessjøen.
Hvis man så skulle følge «omegnbegrepet» videre, og anta at Leirfjord skulle velges som hovedsykehuslokasjon, så vil utfordringene deres på dette området bli store. Den risiko et stor-sykehus utgjør vil automatisk utløse krav ihht §4.8, første ledd.
Det vil igjen tilsi at de må bygge en ny brannstasjon med alt nødvendig utstyr og kjøretøy. Erfaringer viser at denne investeringen i seg selv vil være fra 130 millioner og oppover, og kravet om døgnkasernering må ivaretas.
Bemanning
Videre følger kravet om bemanning. Det utløses av samme forskrift, §5.8 «Vaktlag og støttestyrke»
Et vaktlag skal minst bestå av:
– 1 utrykningsleder
– 3 brannkonstabler/røykdykkere.
Når så hovedstyrken er kasernert, vil kravet i samme paragraf også utløse et krav om kasernering av 5. mann. Kravet om 5. mann på vakt kommer av at det, med overveiende sannsynlighet, også vil komme krav om snorkel/Stigebilberedskap, samt og/eller krav om tankbilberedskap.
Leier fra Alstahaug
Jeg mener å vite at Leirfjord leier befalsvakttjenesten fra Alstahaug i dag, noe som tilsier at Leirfjord mangler kompetanse på dette området også.
Å bygge opp et slikt profesjonelt brannvesen er ikke gjort i en fei. Opplæring av brannkonstabler i dag gjøres i stor grad av Norges Brannskole. Her får man ikke innpass før man har vært ansatt i et kommunalt brannvesen over tid.
Rekrutteringsproblemer og solide fagmiljø har jo vært et hett tema i hele sykehusprosessen, og det vil nok koste flesk å gjennomføre denne rekrutteringen og kompetanseoppbyggingen. Det vil nok Leirfjord få kjenne på kroppen.
Nå skal det sies at det jobbes for å endre brannutdanningsløpet, men her er vi dessverre langt fra i mål.
I sum betyr dette minst 20 årsverk, noe som gjerne utgjør 3-4 mann ekstra for å dekke opp fravær. Det betyr lønnskostnader på rundt regnet 20 mill, og da er ikke brannbefalet medregnet. Da er det nærliggende å stille spørsmålet: Har Leirfjord kommune råd til slike investeringer? Den samme problemstilling vil aktualisere seg på andre perifere plasser, når sykehuslokasjonen blir utenfor sentrum.
I utkanten
Hvis Sandnessjøen sentrum så blir valgt, betyr dette en etablering i utkanten av den såkalte «aksen». Det er også langt fra «Midt på Helgeland» som er blitt ett flittig brukt begrep. Det spørs om ikke den høyt flaggede pendlervilligheten får et skudd for bauen da, og at empiriske data faktisk blir et enda mer relevante parameter enn uttalelsen til Brønnøysundrepresentantens «Du får no ha din empiri, men jeg har nå bodd lenge på Helgeland»
Det er mulig
noen velger å se på dette som «en pølse i slaktetia». Selv om miljøet
rundt den endelige etableringen ser for seg store skatteinntekter, så blir
driftskostnadene noen samfunnskostnader som absolutt må tas med i det endelige
regnestykket. Driftskostnader som er tatt i Mo i Rana, som allerede har et
profesjonelt kasernert brannvesen som er dimensjonert for et større sykehus.
Ønsker samtidig en riktig fin jul til alle innbyggere på Helgeland
Richard Erlandsen
Mo i Rana