I sykehusdebatten kommer vi stadig tilbake til hva helseminister Bent Høie sa i intervju med Helgelands Blad på spørsmål om det var nødvendig å bygge helt nytt sykehus på Helgeland.
Høie understreket behovet for oppgraderinger, men betonte spesielt: «For eksempel vil pasienter ha enerom med bad».
Er det slik at forestillingene om hva som trengs å bygges av sykehusanlegg på Helgeland har kommet helt ut av proporsjoner?
Det er fortsatt ingen tegn til at sykehusbyråkratene har tenkt å skjenke helgelendingene flere sykehustjenester, flere spesialiteter, enn vi har i dag. Miljøene i Bodø og Tromsø vokter sine revir.
Hva er det da «vi» trenger å bygge titusenvis av nye kvadratmeter for?
Om man gjorde slik helseministeren antyder overfor Helgelands Blad – bygger moderne pasientrom, enerom med bad – så frigjøres areal til klinikker.
Når det koster 1-2 millioner per rom for nye hoteller, hvor mye kan det da koste å bygge nye pasientrom til eksisterende sykehusanlegg?
Anlegget i Sandnessjøen er moderne i sin konstruksjon, med bærende yttervegger. Dermed er det enkelt å gjøre endringer i etasjene. At det nyeste anlegget på Helgeland skal ha en teknisk standard bare marginalt bedre enn «tilfredsstillende», virker rett og slett ikke sant.
Et oppgraderingsprogram for nærmere hundre millioner er godt over halvveis, og fortsetter.
Vi spør hvordan det er mulig at rapporter fra Oslo Economics og Deloitte kan konkludere om de samme spørsmål, med prisforskjell mellom Sandnessjøen og Mo i Rana på mange hundre millioner?
I slike saker blir tall «politisk», ikke uttrykk for eksakt mål og vekt.
Deloitte-konsulenten måtte onsdag innrømme foran styret i Helgelandssykehuset at beregningene var laget før oppgraderingen i Sandnessjøen startet i fjor – nok et eksempel på at selskapets medvirkning i prosessen på Helgeland må ettergås i større detalj.