Etter styrevedtaket i Helgelandssykehuset sist torsdag, falt sykehusdebatten tilbake i grøfta, som ved et trylleslag –
takket være ranværingene.
Propagandamaskineriet fyrer på alle sylindere, og under et ganske magert besøkt fakkeltog lørdag (sett i lys av hvor mange som bor i «storbyen»), ble det holdt flammende appeller.
Mye er forutsigbart, men vi merket oss spesielt hva som kommer fra Randi Erlandsen, tidligere informasjonssjef i Helgelandssykehuset.
Erlandsen oppfatter tydeligvis Bunadsgeriljaen som Rana-samfunnets fremste fiende:
«De dreper den stolthet alle vi har fått til, ved å samles i vårt nasjonale festplagg. Fy!», heter det blant annet.
Med tanke på hvilken stilling Erlandsen inntil ganske nylig har hatt i sykehusledelsen, illustrerer det hatske utfallet ganske godt latente holdninger, som i alle fall var dominerende i foretaksledelsen.
Fylkestinget blir denne uka bombardert med de kjente visene om «stort», «svært», og «industrien».
Spesielt hensynet til bejublede «industrien» i Rana mener vi ranværingene bør være mer forsiktige med å bruke som argument for at de skal ha sykehuset.
En stor del av dagens industri i Rana kan nemlig vært borte når vi kommer til 2025, og et nytt sykehus skal stå ferdig.
I høst er det Ferroglobe som nærmest har stanset helt opp, med hundre ansatte, og ringvirkninger til andre bedrifter.
Flere av de største bedriftene i Rana har utenlandske eiere, som først og fremst benytter seg av subsidierte kraftpriser.
Investeringer i fra før nedslitte anlegg er det mindre av.
Julenissen og typene i Freyr AS skiller seg fra hverandre ved at julenissen i alle fall holder det han lover – han dukker opp hver eneste jul.
De andre påstår de skal gi Rana-samfunnet et par tusen arbeidsplasser i en batterifabrikk, men viktig: Det er under forutsetning av de får konsesjon til å bygge vindmøller på Sjonfjellet.
Denne gjengen får ikke billigere kraft enn det de kan kjøpe fra Helgeland Kraft.
Vi oppfatter ikke lovnadene som noe annet enn et spill for å skaffe konsesjon til vindmøller. For denne kan nemlig selges videre – når møkkajobben er gjort.
At disse gullgraverne får lov til å kreve sykehus til Rana, også dette som vilkår for fabrikk og vindmøller, er kanskje det mest provoserende hittil i debatten.
Så nå er boksehanskene av. Alle illusjoner om en «samlende», eller «omforent» løsning i regionens for tiden største sak, er som blåst over alle hauger etter helgas seanser i Rana.
Da gjelder det bare at alle sør for Korgfjellet innser hva som nå gjelder.
Vi skal ikke terpe mer på det.