Møtet foregikk på Nesna første uka i august; rektor Anne Husebekk fra universitetet i Tromsø svarte på henvendelse fra Helgeland og kom på besøk til Nesna.
«Det er enighet om en videre dialog for å vurdere muligheter for å etablere ny virksomhet med utgangspunkt i den infrastrukturen og den kompetansen som er på Nesna», het det i ei pressemelding som ble sendt ut etter møtet.
Men så ble det helt stille.
Nå forteller Husebekk hva hva slags beskjed hun fikk fra departementet etter møtet på Nesna. «Departementet har bedt UiT om ikke å engasjere seg mot Helgeland ut over det vi har i Mo i Rana. Jeg vil ikke kalle det en instruks, men en sterk anmodning», forteller Husebekk til Forskerforum.
Departementet prediker selvstyre for institusjonene innenfor høyere utdanning, et prinsipp så hellig at det har vært uaktuelt å overstyre vedtaket om å rasere et uhyre velfungerende utdanningstilbud på Helgeland.
Men når Tromsø altså ser på mulighetene på Nesna, etter at Nord Universitet har pakket sammen, så griper departementet likevel inn i den hellige «akademiske autonomi».
Avisa Nordlys i Tromsø har sin egen agenda, og lar ikke en anledning gå fra seg til å sparke Bodø på leggen. Men de er likevel på et godt spor i en lederartikkel: «Dette er så nært opp til en skandale man kan komme. En ting er at Kunnskapsdepartementet her griper direkte inn i UiT sin autonomi. Det er høyst uvanlig. Det andre – som er mye verre – er at statsråd Iselin Nybø aktivt vil hindre at befolkning og næringsliv på Helgeland får etablert høyere utdanningstilbud av den aktøren som har desidert størst kapasitet til å gjøre det, nemlig landsdelens eget breddeuniversitet».
Amen, sier vi.
Vi ser likhetstrekkene med utdannings-bråket i sykehusdebatten. Nord Universitet begrunner sin nærmest febrilske trang til å legge ned et velfungerende, og aller viktigst; regionalt skreddersydd utdanningstilbud, på Helgeland med hensynet til «faglig kvalitet». Det må skrives flere doktorgrader (i Bodø).
Argumentet «faglig kvalitet» er på mange måter uangripelig. Selvfølgelig skal vi forlange best mulig kvalitet innenfor utdanning og helsetjenester.
Men «det faglige» kan aldri løsrives geografi, og samfunnets generelle, faktiske struktur. Det sies at fødsels-ekspertene i Tromsø en gang aktivt argumenterte for at det burde bare være en fødeavdeling i Nord-Norge, i Tromsø.
Selvfølgelig kan man argumentere for at Norge burde bare hatt ett sykehus, ett universitet, fordi slik oppnår man størst faglig kvalitet.
Men slik er jo ikke den virkelige verden.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) ønsker å kommentere denne lederartikkelen, som sto i Helgelands Blad, onsdag 23. oktober:
Feil om Helgeland, Nord og UiT
Hvis UiT – Norges arktiske universitet har et ønske om å ta over dagens virksomhet og eiendomsmasse på Nesna, så er jeg åpen for dialog rundt det.
Helgelands blad fremstiller det i en leder 23. oktober som om Kunnskapsdepartementet har lagt ned veto mot at UiT skal kunne ha studietilbud på Helgeland. Raymond Lillevik sier noe av det samme i et innlegg i samme avis. Det er uansett ikke riktig. Vi har ikke instruert styret ved UiT i denne saken, og vi har heller ikke bedt UiT om å la være å vurdere nye undervisningstilbud på Helgeland.
Det vi derimot gjorde i sensommer var å anmode UiT om å ikke tilspisse situasjonen ytterligere, men heller gå i dialog med Nord universitet før de gikk videre med å vurdere eventuelle studietilbud på Helgeland.
Bakgrunnen var en vanskelig situasjon for de ansatte, særlig ved studiested Nesna, og for administrasjonen ved Nord universitet, både før og etter at styret bestemte seg for å legge ned sin campus på Nesna. Situasjonen og omtalen av dette var så intens at rektor ved Nord universitet mottok trusler i denne tiden. Slik situasjonen da var, ba vi UiT ta et skritt tilbake og ikke bære ved til bålet.
For meg står institusjonenes autonomi sterkt, og UiT står fritt til å vurdere sin studiestedsstruktur framover slik de også skal etter loven. Jeg er åpen for dialog dersom de har et ønske om å overta eiendomsmassen og virksomheten på Nesna. Jeg skjønner UiT slik at det ikke er aktuelt, selv om nok mange på Helgeland har fått et annet inntrykk.
De to universitetene i Nord-Norge har et viktig samfunnsoppdrag: Å bidra til at landsdelen får den arbeidskraften som næringslivet og det offentlige trenger. Da er det viktig at de snakker godt sammen om hvordan de best kan gjøre dette uten å snuble i beina på hverandre. Derfor er det nødvendig at Nord universitet og UiT har god kontakt om arbeidsdelingen seg imellom.
Det er veldig bra at UiT vil se på muligheten for å kunne tilby desentraliserte utdanninger flere steder. Senest i budsjettforslaget for 2020 har jeg understreket behovet for desentraliserte utdanninger og satt av studieplasser og penger til det.
Vi trenger flere tilbud i distriktene, og det er bra at både UiT og Nord vurderer slike løsninger både på Helgeland og på steder uten campus.
I neste uke skal jeg ha et møte med UiT for blant annet å høre hva slags planer og ønsker de har for satsingen på desentraliserte utdanninger. Så blir det opp til styrene ved UiT og Nord å fatte sine vedtak om hvordan de kan bidra til å gi et best mulig studietilbud i Nord-Norge.
Iselin Nybø