Jonas Gahr Støre kan bli statsminister før jul, hvis bombråket i regjeringen fortsetter.
Årsaken er at bom-pakken ser ut til å utløse økte kostnader i statsbudsjettet, som igjen vil gå ut over andre gode formål de fire regjeringspartiene gjerne vil bruke penger på.
Om stemningen mellom regjeringspartiene allerede er dårlig, blir den ikke bedre av åpenbart avvik fra samarbeidserklæringen de fire skal styre etter. Svaret på om regjeringen ryker eller ikke, kommer trolig når Stortinget skal behandle statsbudsjettet oppunder jul.
Tirsdag reiste Støre i ekspressfart gjennom Helgeland. Han sa ikke veldig mye viktig noe sted. Men måten han snakker på forteller oss at det vi har hørt om Helgeland fra regjeringspartiene de siste månedene, nå også har smittet over på opposisjonslederen.
Om sykehus sa Støre i Sandnessjøen blant annet: «Arbeiderpartiet kommer ikke til å godta at noen fødetilbud blir bygd ned før det nye er på plass» – fritt oversatt: Ingenting blir lagt ned før det blir lagt ned.
Han sa også at bunadsgeriljaen «er en viktig stemme», noe vi er fullstendig enig i. Hvor hadde kampen for sykehuset i Sandnessjøen vært uten disse staute damene?
Støre snakket riktignok i en større sammenheng, som kan leses i dagens reportasje i vår avis. Men ordvalget etterlater likevel inntrykket at selv de mest sentrale politikerne i landet har skiftet ut politisk ide, visjon og vilje, med direktørspråk – der konsulenter, styreledere og direktører får oppgaven å fylle inn de blanke feltene.
Denne formen for politisk kommunikasjon har vi sett i saken om Nord Universitet. Ansvarlig minister uttrykker ikke noen politisk visjon for vår landsdel, bare viser til styrets behandling. En slik tendens uttrykker ikke bare politisk feighet, men også politisk ansvarsfraskrivelse.
Kanskje er språkvalget et resultat av at departementer, stortingsgrupper, og partiorganisasjoner fylles opp av en hærskare skolerte informasjonspleiere.
Spørsmålet blir faktisk i neste instans hva vi skal med folkestyre.
Siden Støre altså kan bli statsminister før vi (eller han selv) aner det, vil vi nødig avskrive hans eventuelle lederskap allerede nå. Men vi er skuffet over at han ikke har en tydeligere visjon for hvordan Helgelandskysten skal skaffes lærere og sykepleiere, og hvordan landets største øybefolkning uten fastlandsforbindelse skal sikres et fortsatt topp akuttmedisinsk tilbud.
Støres forgjengere, «de som bygde landet», hadde aldri vanskelig for å svare på sånt.