Nei, offentlige arbeidsplasser sentraliseres ikke fra Nord-Norge til Oslo.
Mens landet går så det suser, særlig i distriktene, forsøker de rødgrønne partiene å skape en fortelling om at regjeringen sentraliserer offentlige arbeidsplasser til Oslo.
Tallenes tale er klar: Det stemmer ikke.
3.500 flere i nord
I 2013 var det 95.500 offentlige arbeidsplasser i Nord-Norge. I 2018 er det 99.000, det vil si en økning på 3.500 offentlige arbeidsplasser etter fem år med dagens regjering.
Altså helt motsatt av rødgrønn politisk fortelling om Nord-Norge.
Ved å gjøre kloke politiske reformer tilpasset teknologiske fremskritt, har Norge, særlig etter 2. verdenskrig, blitt et av verdens rikeste og mest demokratiske velferdssamfunn. Med små forskjeller, også mellom bygd og by.
Sentralisering i det politiske ordskiftet er gjerne definert som at offentlige arbeidsplasser i distriktene forsvinner og sentraliseres bort fra Nord-Norge til Oslo. Det er særlig dette de rødgrønne partiene beskylder regjeringen for i distrikts-debatten. Avisenes politiske kommentatorer synes ukritisk å ha adoptert denne fremstillingen. Regjeringen forandrer ikke Norge – Norge er forandret.
Mangler arbeidskraft
At offentlige/private arbeidsplasser og tjenestetilbud endrer karakter, skifter offentlig ansvar, overtas av private eller kanskje flytter på seg internt i regionen, er ikke noe nytt fenomen under dagens regjering. Telegrafisten er i dag dataspesialisten, og tjenester man for få år siden måtte reise langt for å få, utføres nå lokalt eller i sin egen stue. Alt er mye nærmere enn før.
Når vi så vet at næringslivet i Nord-Norge og distriktene går veldig godt, skaper nye jobber, skriker etter kompetanse og mangler arbeidskraft til ledige stillinger, så er det kanskje snart på tide å løfte blikket, slutte å snakke usant om offentlig sentralisering og heller snakke pent om mulighetene i distriktene?
For det synes ikke helt å ha nådd inn hos de rødgrønne nedsnakkingskameratene at de 30 kommunene med størst vekst i sysselsetting er distriktskommuner, og at 45 av de 50 kommunene i Norge med lavest ledighet er distriktskommuner. Alle de tre nordnorske fylkene har vekst i offentlige arbeidsplasser, også statlige, mens prosentandel offentlige arbeidsplasser i Oslo-regionen har gått ned i samme periode.
Optimisme
Skal vi sammen klare å snu flyttestrømmen sørover er vi avhengig av et ordskifte som bygger under verdiskapning og optimisme i distriktene, og ikke nedsnakker hvor godt det egentlig går i Nord-Norge.
Den største trusselen mot Nord-Norge er politikere og partier som vil verne mer, skattlegge hardere for å sende pengene sørover, og som vil si opp EØS-avtalen.
Høyre legger til rette for videre vekst i distriktene ved å blant annet satse på næringslivet og samferdselsutbygging, hvor Nord-Norges andel av et 75 prosent større veibudsjett har økt fra 14-22 prosent sammenlignet med under rødgrønn regjering.
Høyre vil også slå ring om verdiskaping i nord, og ikke minst satser vi på en skole som løfter elevenes resultater.
Nye jobber
Skal vi sammen klare å stoppe og snu flyttestrømmen sørover, er vi avhengige av et ordskifte som er mindre opptatt av Oslo og mere opptatt av å skape nye jobber, optimisme, bolyst – og ikke nedsnakker hvor godt det går i den vakreste og mest spennende delen av Norge i fremtiden, nemlig Nord-Norge.
Jonny Finstad
Stortingsrepresentant (H)