Den siste tids skriverier omkring mangel på offentlighet fra Helgelandssykehusets side er selsom lesing.
Løftene fra sykehusets ledelse om åpenhet og transparens i forbindelse med Helgelandssykehuset 2025 er til de grader brutt – og tilliten til prosessen tilsvarende forsvunnet.
Utrolig og beklagelig
At en tidligere pressemann så tydelig forsvarer praksisen om manglende innsyn er ganske utrolig og beklagelig, men ikke særlig overraskende når man vet hvilket ståsted han har som tidligere redaktør av Rana Blad.
Den siste unnskyldningen om at man må leie inn ekstra ressurser for å kunne svare på Hanne Noras siste henvendelser faller på sin egen urimelighet. Er det noe Helgelandssykehuset har stor praksis på – må det være å leie inn ekstra ressurser.
Den manglende vilje til offentlighet kan bare skyldes én ting – her er det noe som ikke tåler dagens lys – og heller ikke det er særlig overraskende.
Hemmelig
De herrer Mürer og Bech Hanssen kan neppe beskyldes for å være objektivitetens voktere.
Som kjent er det de samme herrer som i stor grad har vært kilde/samtalepartnere til den såkalte ressursgruppa. Og her vil vi aldri få fullt innsyn idet mye har skjedd pr. telefon og i samtaler som ikke er referatført.
Vi har likevel grunn til å være glad for deres opptreden – gjennom sitt hemmelighetshold kan det uttrykkelig slås fast at rapporten fra den nevnte ressursgruppa ikke er verd papiret den er skrevet på.
Rapporten er tydeligvis skrevet med ett eneste mål – fremheve Rana som det eneste naturlige sted for lokalisering av det nye Helgelandssykehuset. Et par eksempler dokumenterer dette. Rapporten nevner at i Rana er det (usikre) planer om ny flyplass, men unnlater å ta med at de to lengste flyplassene på Helgeland i dag finnes i Sandnessjøen og Brønnøysund.
Sandnessjøen styrket
Likedan er Fylkestingets vedtak i 1997 om Sandnessjøen som hovedsykehus for Helgeland ikke drøftet/hensyntatt i det hele tatt. I bakgrunnsmaterialet omkring dette bekreftes det at Fylkestinget gjorde et slikt vedtak, men avfeies med at dette vedtak aldri ble effektuert.
Det hadde vel vært naturlig om man hadde sett på Fylkestingets vurderinger for sitt vedtak – men da hadde man sett at Sandnessjøen siden 1997 ytterligere er styrket som lokaliseringssted – og det kunne man selvsagt ikke akseptere.
Styret og ledelsen må nå ta inn over seg at man pr. dato ikke har et egnet beslutningsgrunnlag for å vedta et videre arbeid med Helgelandssykehuset 2025.
Bjørn Helge Hansen