Etter to runder med fullstendig nederlag i rettsapparatet, må det være tid for at Herøy kommune søker en avslutning på marerittet rundt bygging av nytt helsehus.
Slik saken har utviklet seg, siste to og et halvt år, har komplekset gått fra vondt til verre, og det skyldes i stor grad kommunens egen opptreden.
Dommen fra lagmannsretten anerkjenner i sjeldent klare ordelag innsatsen til Jostein Arntsen, som klaget på anbudsprosessen sommeren 2016, fordi han anså hele anbudsprosessen var «rigget», og at prosjektleder Bjørn Sortland var inhabil. Lagmannsretten har nå kommet til nøyaktig samme konklusjon.
Arntsen har hele tiden møtt standhaftig motstand fra kommunen i arbeidet med å skaffe dokumentasjon. Ifølge dommen har Arntsen vært nødt til å klage til fylkesmannen på manglende innsyn «om lag 70 ganger». Vi legger til minst to anker til lagmannsretten med krav om innsyn i kommunens dokumenter.
Kommunens forsøk på hemmelighold er virkelig helt uten sidestykke på våre breddegrader.
Retten har hatt rundt 5.000 sider med dokumenter å forholde seg til. «Dokumentmassen han har fått fra kommunen er rotete, tilfeldig og ustrukturert oppbevart hos Herøy kommune. Det er utvilsomt at Arntsens arbeid med gjennomgang og sortering av dokumentene har hatt stor betydning for sakens opplysning», skriver lagmannsretten, og går fullt god for at krav om en halv million som kompensasjon for jobben er «dokumentert», som det heter litt tørt i dommen.
Nå skal regningene betales og kommunens tidligere allierte, XO Construction AS, skal ifølge dommen betale flere millioner av totalregningen som totalt trolig kommer opp i rundt 15 millioner. Den medvirkningen er vi redd kommunen kan se langt etter.
I XO Construction AS har skipper, maskinist og matroser forlatt skuta, senest ved at daglig leder og styreformann, Daniel Brustad Eriksen, trakk seg sist fredag.
Kanskje kan kommunen saksøke prosjektleder Bjørn Sortland, personlig, med krav om erstatning. Men å komme i retten i en sak med så sterk dokumentasjon på samrøre mellom kommunen og prosjektlederen, kan bli krevende.
Hva skal anklagen i tilfelle være?
Så hva er lærdommen fra denne unike saken? For det første må det være at åpenhet i forvaltningen sjelden er til skade. Det er lett å trå feil i regelverket for offentlige anskaffelser, og små kommuner kan skylde på manglende kompetanse.
Men all fiksing og triksing «på bakrommet» i Herøy har gjort alt verre. Og når spørsmål har blitt stilt, har svaret vært å stenge dørene.
Nå ser vi resultatet, og skattebetalerne må dele regningen.