Nordland Arbeiderparti vil innføre gratis lunsj i videregående skole.
Tilgang på gode utdanninger for alle er nøkkelen til gode liv og et Nordland i utvikling. Gratis skolemat gir både bedre effekt på læring i tillegg til å ha en utjevnende effekt. Om de som tidligere ikke spiste eller spiste dårlig, får sunne skolemåltid, vil det styrke deres læringsutbytte.
Det hjelper mest for dem som trenger det mest.
Lite på 80-90 år
De aller fleste store arbeidsplasser har prioritert ordninger for matservering for sine ansatte enten i form av kantiner og jobbfrukt. Det gir økt produktivitet og jobbtrivsel. Men skoleelever i Norge har en ordning som har endret seg lite de siste 80-90 årene. Dette er urettferdig. Vi kan ikke være bekjent av at vi gir barna våre et dårligere tilbud enn vi gir til oss selv.
I Norge i dag er det 60.000 barn som ikke har med seg matpakke på skolen. Med godt hold fra både fagmiljøer og studier, er vi klare på at et sunt og næringsrikt skolemåltid hver dag er til det beste for både fellesskap og læringsutbytte. Det var grunnen til at vi innførte gratis skolefrokost for alle i våre videregående skoler i 2015. Og at vi i Nordland Arbeiderparti vil innføre gratis skolelunsj til alle elever også i våre videregående skoler.
Noen er mot
Jeg er forbauset over at det fortsatt er politikere som går imot gratis skolemat. De snakker helt åpenbart mot bedre vitende. En samlestudie som går gjennom 63 år med forskning, finner at inntak av frokost, for eksempel gjennom skolematordninger, kan ha positiv effekt på skoleprestasjoner. De klareste effektene er på matte og kognitive funksjoner. Jo oftere man spiste frokost, jo bedre ble resultatene. Jo høyere kvalitet på maten, jo bedre ble resultatene.
En studie i Storbritannia, som sammenlignet resultater før og etter et skoledistrikt investerte i bedre og sunnere skolemat, viser tilsvarende. Skolemat ga bedre prestasjoner i matte, engelsk og naturfag. Det ga også 14 prosent mindre fravær, som følge av mindre sykdom.
Denne effekten ser man i den tidligere nevnte samlestudien. Skolemåltidet økte læringsutbyttet for alle, men aller mest for dem som tidligere var underernært, og som nå fikk et tilbud om mat av god kvalitet.
Læring og helse
Læringsutbyttet er én side. Den andre er helse. 15 prosent av norske åtteåringer, og 23 prosent av norske 17-åringer, har overvekt. Fedme er en av vår tids store helsesaker, og usunt kosthold er den viktigste årsaken til tidlig død og tapte leveår i Norge, etter tobakk.
Vi vet at brus, snacks og søtsaker blir erstattet med frukt og grønt når elevene får det i skolen. Sunn skolemat virker på flere nivåer.
Vi vet at gode matvaner etableres tidlig i livet og har betydning for egen helse senere i livet. Det er en av grunnene til at Verdens helseorganisasjon (WHO) mener at sunn mat og ernæring bør være høyt prioritert på europeiske skoler, siden det har positiv effekt på barnas helse og trivsel.
Arbeiderpartiet mener at det å utjevne sosiale forskjeller er en viktig del av skolens oppdrag.
Løsningen er ikke at foreldre og barn i tidsklemma må «skjerpe seg». Løsningen, med lang norsk tradisjon, er en styrking av fellesskapet.
Kan forsterke forskjell
De fleste barn har med seg nistepakker, men jo eldre de blir, jo færre er det som har med matpakke. Forskere ved universitet i Agder er tydelige på at det er særlig barn med lav sosioøkonomisk status som ikke har med seg nistepakker.
For at et tiltak skal virke sosialt utjevnende, viser tidligere forskning at tiltaket bør være gratis. Hvis ikke er det i større grad foreldre med for eksempel høy utdanning/inntekt som velger å betale mat- eller fruktordninger for sine barn enn foreldre med lav utdanning. Da kan tiltaket heller forsterke forskjellene.
Så for elever fra familier med dårlig råd, er det særlig viktig at for eksempel skolefrukt eller skolelunsj er gratis. Gratis skolemat er rett og slett en måte å utjevne sosial ulikhet på.
Ikke komplisert
Når vi snakker om skolemat, snakker vi ikke om kompliserte løsninger fra høymoderne og store kjøkken. Et enkelt og sunt måltid kan oppnå bedre læring og en inkluderende fellesskole. Det koster penger å gi mat til alle elevene. Men for Nordland Arbeiderparti er det en prioritet å bruke de store pengene på de store oppgavene. Og få oppgaver er så viktige som bedre læring, bedre liv, og en rettferdig skolegang for alle.
Tomas Norvoll
Fylkesrådsleder (Ap)