I et leserinnlegg i Helgelands Blad 15. juni, fremstilles det som at Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger selger dyr med profitt.
Dette er langt fra sannheten, som blant annet inkluderer en svært kritikkverdig ansvarsfraskrivelse fra myndighetene, skriver Annette Bjørndalen Søreide.
Torbjørg Nordås, 2. nestleder KrF Nordland retter i sitt innlegg «Har Mattilsynet for stor makt?», kritikk mot Mattilsynets viktige oppgave med å avdekke og bekjempe vanskjøtsel av dyr. Hun trekker blant annet frem en sak fra Lofoten, hvor en bonde måtte avvikle gårdsdriften med mer enn 250 sau og andre dyr. Deriblant en del hester, som en av våre tidligere lokalavdelinger fikk reddet ut. Nordås fremstiller saken som om at Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdeling involverte seg for å tjene penger.
Skyhøye utgifter
Dyrebeskyttelsen Norge er med sine 27 lokalavdelinger, den eneste landsdekkende dyrevernorganisasjonen i Norge som hjelper dyr i nød. Det har vi gjort siden 1859, og det er ingen statlig støtte til vårt arbeid med å hjelpe disse dyrene.
I 2018 hjalp våre lokalavdelinger mer enn 8300 dyr. Dette var for det meste hjemløse og dumpede katter, men også blant annet hunder, kaniner, smågnagere, fugler og ville dyr.
Prislappen på dette arbeidet kom på over 22 millioner kroner, hvorav 12 millioner gikk til veterinærutgifter for å behandle skadde og syke dyr, samt å gi disse nødvendige vaksiner og medisiner.
Stadig flere dyr fra tilsynssaker
Hvert år opplever våre lokalavdelinger sprengt kapasitet i antall hjemløse dyr som trenger hjelp. Bare i løpet av 10 år, har antallet hjemløse dyr som får hjelp fra oss økt med godt over 100 prosent, fra 3641 dyr i 2009, til 8048 familiedyr i 2018. Dette er en tragisk utvikling, og vi ser kun toppen av isfjellet.
Stadig oftere tar våre lokalavdelinger inn dyr i forbindelse med tilsynssaker fra Mattilsynet. Det er et viktig prinsipp for dyrevelferden at dyr kan omplasseres når de blir fratatt eier. Mattilsynet har dessverre ingen oppstallingsmuligheter for dyr som tas fra eier i tilsynssaker, dermed er det kort vei til avlivning. Om avlivning er eneste utvei, øker befolkningens terskel for å varsle om dyrevelferdsproblemer, noe som igjen vil føre til økt lidelse. Dyrebeskyttelsen Norge ønsker at alle dyr skal få en ny sjanse i livet, og i løpet av 2018 tok Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger inn 452 dyr fra myndighetene.
I en tilsynssak Mattilsynet håndterte sommeren 2018, måtte flere av våre lokalavdelinger samarbeide om å ta over 150 vanskjøtte kaniner fra én og samme adresse. Dette er bare én av flere store tilsynssaker Dyrebeskyttelsen Norge har hjulpet med i løpet av det siste året. Prislappen for slike saker kan raskt beløpe seg på hundretusenvis av kroner. Hvor mye får lokalavdelingene våre ifra det offentlige og Mattilsynet for å overta deres ansvar? Svaret ligger som regel på null kroner.
I noen tilfeller blir veterinærkostnader dekket for dyr som er så syke at de må avlives, men det fremstår som at mange veterinærer kvier seg for å sende inn krav for å få dekket nødhjelp til dyr fordi slike krav kan bli avvist. Dermed fungerer ikke statens kompensasjon for nødhjelp til dyr. Dyrebeskyttelsen Norge har estimert at kostnadene samfunnet skulle dekket i nødhjelp til dyrene som vår organisasjon ivaretar er cirka 5 millioner kroner i året.
Takket være donasjoner fra dyrevenner og medlemmer, kan våre lokalavdelinger hjelpe dyr fra tilsynssaker.
Omplasseringsgebyr for å øke verdien av dyret
Lokalavdelingene til Dyrebeskyttelsen Norge redder og omplasserer tusenvis av dyr hvert år. Alle disse dyrene har vært inne til helsesjekk, fått behandling og rehabilitering, vaksiner og ormekurer, samt blitt ID-merket. Er det en katt eller kanin, blir disse kastrert, for å forhindre at flere «uønskede» dyr blir født og ender som hjemløse.
Våre lokalavdelinger tar et omplasseringsgebyr for alle dyr som blir omplassert. Dette er en symbolsk avgift, og ofte bare en brøkdel av den reelle kostnaden dyret har kostet vår lokalavdeling. Dette gjør vi for å synliggjøre overfor publikum at dyr har en egenverdi, og at dyrehold er forbundet med økonomiske utgifter hele dyrets levetid.
I saken fra Lofoten hadde vår lokalavdeling mulighet til å redde hestene på gården, da vi var så heldige å ha hestekyndige frivillige i denne lokalavdelingen. Disse hestene fikk god behandling og stell, og ble senere omplassert mot et omplasseringsgebyr. Dette endte som et tapsprosjekt for lokalavdelingen vår.
Obligatorisk ID-merking
De skyhøye utgiftene forbundet med vårt arbeid kunne vært kraftig redusert, om politikere og myndighetene ble sitt ansvar bevisst. Det finnes en veldig enkel løsning på dagens problem med det høye antallet hjemløse dyr, nemlig obligatorisk ID-merking.
ID-merking vil øke dyrets rettsvern, da det vil være enklere å identifisere dyreeiere som mishandler og dumper dyrene sine. Mange dyr ville også ha blitt gjenforent med sin eier, da vi kan spore disse opp via chipen som ligger i nakken. ID-merking er en engangskostnad som tilfaller eier, og som dermed også påpeker at det ikke er gratis å ha dyr.
Ta deg tid
Torbjørg Nordås, vi håper du tar deg tid til å besøke en av våre lokalavdelinger i forbindelse med det kommende kommunevalget, slik at du får se den fantastiske innsatsen for dyrevelferd som foregår i Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger. Vi håper også at du blir en aktiv forkjemper for å få på plass obligatorisk ID-merking for å bedre dyrevelferden til Norges familiedyr.
Obligatorisk ID-merking plasserer ansvaret for dyrevelferden der det hører hjemme; hos dyreeier.
Annette Bjørndalen Søreide
Kommunikasjonsrådgiver, Dyrebeskyttelsen Norge