Ett Helgelandssykehus plassert i Mo i Rana, er åpenbart en dårlig løsning. Minst like dårlig er samme modell i Sandnessjøen eller Mosjøen, skriver Anders Batman Mjelle.
Spørsmålet er om det er en mindre dårlig løsning enn dagens løsning (sannsynligvis).
Selsom opplevelse
Det er iallfall bedre enn å legge ned alt og be helgelendinger velge mellom Bodø og Trøndelag. Det er en selsom opplevelse å sitte på utsiden og lese avisene på Helgeland, som alle virker å fungere som ufiltrerte talerør for lokalt ansatte og lokalt næringsliv, som alle selvfølgelig ønsker sykehus og arbeidsplasser til eget nabolag.
Jeg følger med fordi jeg er helgelending (gener fra Hemnes og Rana), med genuin interesse for at det skal gå Helgeland godt. Som overlege og forsker ved Haukeland universitetssykehus, har jeg dessuten en faglig interesse av debatten, og jeg har jobbet som turnuslege både i Mosjøen og ved sykehuset i Rana (og trivdes utmerket begge steder).
Det er ikke uvanlig at jo mindre innsikt en har, jo mer skråsikker blir en, og slik fremstår også debatten på Helgeland: «alle» vet hva som er det rette, og det er stort sett bare ett sted som er den riktige plasseringen. Tilfeldigvis er dette ene stedet også det stedet hvor en selv bor.
Ikke fasitsvar
Men hverken ressursgruppen eller sykehusdirektøren – slik jeg tolker dem – sier at det er ett fasitsvar uansett hvilken vinkling en velger, selv om førstnevnte har et forslag og en prioriteringsliste.
Hadde ressursgruppen konkludert med at sykehuset kun kan legges i Rana, at det er helt meningsløst å vurdere andre alternativer, hadde det vært lett å trekke vurderingen i tvil. Mange debattanter fremhever at de har lest alt av dokumentasjon og innspill om temaet, og det tviler jeg ikke på – men når en tross dette sier at valget er enkelt, så har en gått glipp av noe.
Da har en lest tekstene slik altfor mange politikere gjør: man leser og merker seg alt som kan tolkes til egen overbevisnings fordel, og overser eller latterliggjør alt som taler for det motsatte. Jeg skal ikke late som om jeg har fått med meg alt, men jeg følger med og har iallfall nok innsikt til at jeg skjønner at dette valget er vanskelig.
Uansett et lite sykehus
Uansett om en samles til ett sykehus, blir det fortsatt et lite sykehus – hadde jeg flyttet nordover, ville jeg ikke fått gjøre de arbeidsoppgavene jeg har her på Haukeland. Til det er 80.000 i nedslagsfeltet altfor lite.
Om jeg hadde valgt Helgeland, hadde det i stor grad vært grunnet familie, og fordi Helgeland (slik jeg ser det) er det flotteste området i Norge. Da ville det også vært viktig med kort vei til jobb, og personlig ville tjue minutters pendling med bil vært helt uaktuelt.
Jeg ser at flere spiller inn at leger kun ønsker et stort sykehus, og at det er irrelevant hvor på Helgeland de må jobbe. Da har en spurt helt andre leger enn undertegnede og de jeg kjenner. Sykehuset blir uansett ikke stort nok til at en vil flytte dit kun på grunn av sykehuset i seg selv, og for mange vil det være uaktuelt å pendle.
Taler mot Rana
At Rana ligger lengst nord, teller åpenbart mot å legge sykehuset der – da ville Vefsn vært mye bedre. At det er suverent største sted, teller på samme måte for. Tar man utgangspunkt i det stedet hvor en når flest arbeidstakere innenfor 30 minutters pendleravstand, hvor kan en da legge sykehuset? Eller for å bruke et tidsvindu ofte brukt som utrykningstid for sykehusleger som har vakt hjemmefra – 15-20 minutter?
Å si at Rana er ett isolert arbeidsmarked, mens øvrige Helgeland er ett samlet arbeidsmarked, gir liten mening. Jeg antar at det å pendle fra sør i Hattfjelldal til Mo i Rana eller Sandnessjøen, uansett vil være forbeholdt spesielt interesserte. Det er altså fordeler og ulemper, og dermed ingen fasit.
Avgjørelsen må altså tas basert på vekting av argumentene. Hva er viktigst å prioritere?
«Barn av regnbuen»
Uansett hva en velger, vil oppbygging av prehospitale tjenester være essensielt. Noen livstruende tilstander skal umiddelbart til regionsenter hvor Tromsø er eneste sted i Nord-Norge, eller til nasjonalt senter, f.eks. Oslo eller Bergen.
Slike funksjoner vil aldri bli lagt til Helgeland, om så Waage og Løvdahl holder hender og synger «Barn av regnbuen» i felles fakkeltog, på samme måte som Bodø alltid vil være eneste sted i Nordland med flere typer livsviktig kompetanse.
Rekrutteringen vil dessuten være utfordrende uansett hva en velger. Det er vanskelig nok i Bodø, så når noen sier at det er vanskelig å rekruttere til Helgeland, mens noen sier det motsatte – da tror jeg i liten grad på de sistnevnte.
God høringsrunde
Rapporten har sine mangler, men en må anerkjenne at den er et godt utgangspunkt for videre debatt og en god høringsrunde. Jeg håper alle går grundig gjennom argumentene og lager gode høringssvar, slik at alle sider blir belyst så godt som mulig.
Åpne brev ordførere imellom om hvor mange som jobber på de forskjellige sykehusene, er en meningsløs øvelse og bidrar kun til polarisering. Når vi uansett forblir en liten region, må vi ha et debattklima som gjør at vi kan finne sammen også etter at beslutningen er tatt, uavhengig av hva den blir.
At en nærmest på trass skulle oppfordre 26.000 i Rana til å ta toget til Bodø heller enn å dra til Sandnessjøen, eller be 12.000 dra sørover om sykehuset havner i Rana, er problematisk.
To bedre enn ett
Personlig synes jeg det intuitivt virker bedre med to sykehus enn ett, men ser også argumentet om at dette kan bli en kronglete vei frem mot en ettsykehusløsning, og jeg er glad jeg ikke er med på å bestemme – dette synes jeg skal bestemmes av godt informerte helsemyndigheter, og på veien dit er jeg takknemlig for at styreleder og administrerende direktør på Helgeland er uten bånd til regionen.
Anders Batman Mjelle
Overlege, Bergen