I sitt tilsvar til meg benytter Nils Magne Knutsen seg av et gammelt triks, som jeg trodde var forbeholdt oss politikere og ikke professorer, nemlig: Når man ikke har noe å si om en sak, så snakker man bare om noe annet.
For denne saken handler ikke om Breimo, heller ikke om ordet og slett ikke om skattelister. Det saken dreier seg om er om det finnes belegg for den formidable opphausingen som er gjort med mennesket Petter Dass.
Ikke tvil
At Petter Dass var en størrelse som dikter har vel svært få, om noen, trukket i tvil. Jeg har derfor alltid sagt at dikteren Petter Dass uten tvil vil tåle at Kåre Hansen og noen få andre pirker i den fernissen han er blitt ikledd av professorer, meg selv og andre gjennom flere tiår.
Knutsen gjør et stort nummer av at jeg ikke kommenterte at Kåre Hansen har plassert Petter Dass i selskap med nazistene. Men er det virkelig det han har gjort? Han har jo bare pekt på at nazistene, sant nok, benyttet seg av noe av hans diktning, og det blir vel noe helt annet, eller hva? Så vidt jeg husker brukte de også sitater fra andre store norske diktere og de tok jo til og med Vårherre til inntekt for sin virksomhet, jfr. «Gott mit uns».
Jeg anså det sant å si ikke viktig nok til å bruke spalteplass på i vår lokalavis, som bare blir bedre og bedre!
Svada
Så må jeg også få korrigere Knutsen. Jeg er verken flau heller irritert. Under overskriften «Svada» kaller han mine sitater fra Muribøs bok for svada. Det overrasker meg. Personlig har jeg stor respekt for det Muribø sto for. Uten ham og de andre ildsjelene i Petter Dass-foreningen hadde vi kanskje hatt svært lite å fare med. I denne sammenheng har jeg kun følt en viss irritasjon over en professor som ikke kan glede seg over det andre har gjort.
Knutsen kan ikke forstå at jeg stiller meg ved siden av Kåre Hansen og at jeg ikke har funnet meg en posisjon nærmere midten. Det fikk meg til å tenke på kommunestyrerepresentanten som ble kjørt skikkelig til veggs i en debatt. Tilslutt kom det: «Æ bestride fakta!». For det er jo det han krever. Jeg tolker det slik at Knutsen mener at han selv befinner seg i midten. I tilfelle må det være et tegn på at Kåre Hansens langvarige og iherdige arbeid tross alt har gjort et visst inntrykk.
Svartmaler
Avslutningsvis kan jeg forsikre Knutsen om at jeg har hatt mange diskusjoner med Kåre Hansen. Mer enn en gang har jeg følt at han svartmaler for mye. Derfor har jeg stilt han spørsmålet; «Har du virkelig ikke funnet noe skriftlig positivt om dikterpresten?» Svaret har dessverre vært nei.
Det er skuffende at jeg må konkludere med at ikke en gang Knutsen kan angi andre kilder enn hans egen og andres tolkning av det herr Petter selv har skrevet. Så hvorfor hisse seg så opp fordi en forsker kan dokumentere sine meninger?
Det er jo nesten så man må spørre hvem som demoniserer hvem.
Gunnar Breimo