Sist uke fikk vi via media vite at Svein Arne Monsen hadde sagt opp sin stilling som områdesjef for akuttmedisin og kirurgi i Helgelandssykehuset.
Vi er mange som etter hvert har stilt spørsmålstegn med hvorledes prosessen med Helgelandssykehuset 2025 har blitt håndtert av ledelsen(administrasjonen) ved sykehuset.
Å lese Svein Arne Monsens begrunnelse for sitt drastiske skritt bekrefter at noe er riv ruskende galt med måten dette arbeidet drives. Svein Arne Monsen er kjent for sin integritet og har alltid satt pasientenes behov som sin viktigste prioritet.
Dette er også vedtatt i Helgelandssykehusets styresak 14/2018 den 19.02.18 pkt. 2 hvor det heter: STYRET PRESISERER AT DE HELSEFAGLIGE KRITERIENE ER VIKTIGST.
Etter å ha lest ressursgruppas rapport ser det ut til at de må ha oversett dette punktet i oppdraget, og er på ville veier i prosessen. Litt forenklet kan det se ut til at ressursgruppa har vektlagt ansattes mulighet til å sykle på jobben som viktigere enn å få dekket pasientenes behov. De har blant annet unnlatt å ta med en så sentral del som fødsel i sin endelige rapport. Dette går på tvers av alle føringer fra Helse Nord og Stortinget om at tilgjengelighet og likeverd i pasientbehandling skal være fremtredende i alle helseregioner.
Vi etterlyser fokuset på disse sentrale føringene fra Helgelandssykehusets styre og administrerende direktør, og synes det er svært betenkelig at dette ikke ble krevd tatt med i utredningen fra starten av. Og vi synes det er skremmende at dette ikke ble kritisert hardere, da ressursgruppen la frem sin endelige rapport. Da var det fremdeles ikke tatt med!
Vi frykter at det ikke passet inn i det som ble et bestillingsverk til fordel for Rana.
Tilbake til Svein Arne Monsens fratredelse og andre tydelige varsler på utestengelse fra enhetsledere og tillitsvalgte. Dette er klare signaler, allerede fra februar 2018, på at arbeidet ikke har gått riktig for seg. Vi er derfor rimelig sikker på at hans oppsigelse ikke kunne komme som noen overraskelse hverken på administrerende direktør eller styreleder. Dette forsterkes dessverre ytterligere ved at ingen av de to nevnte uttrykker et snev av beklagelse over at Monsen har gått til det drastiske skrittet med å si opp sin jobb, som han sikkert har betraktet som en siste utvei i en prosess han ikke kan, eller ønsker å bli assosiert med.
Når administrerende direktør og styreleder ikke offentlig beklager dette, viser de dårlig lederskap i en villfaren prosess.
Det holder ikke å henvise til at dette er en intern personalsak, og det skaper en mistanke om at man har ønsket at Monsen skulle gå til dette skritt. I tillegg frykter vi at dette skal dysses ned. Det er på tide med en ekstern gransking av flere områder i prosessen med Helgelandssykehuset.
Uansett er nå tilliten til arbeidet som er gjort helt borte blant store deler av befolkningen på Helgeland. Det beste som kan gjøres er å rykke tilbake til start. Tillit bygges i millimeter- ressursgruppa og deler av ledelsen ved sykehuset har revet denne sønder og sammen, i kilometer. Det er i grunnen godt gjort når man hadde muligheten til å forene Helgeland helsemessig.
Det er ikke for sent.
Bjørn Helge Hansen, Hanne Benedikte Wiig
Folkeaksjonen for Sandnessjøen Sykehus m/omegn