Ressursgruppas forslag om ett sjukehus for Helgeland lokalisert i Rana, er møtt med det vanlige argumentet at Rana er en utkant i dekningsområdet, opp under Saltfjellet. Også ansatte i Helgelandssjukehuset har framført dette argumentet, skriver Trond Møllersen.
Geografi
Sentralt plassert på Helgeland skal bety en plass på aksen Mosjøen-Sandnessjøen, men eg har tatt en tur med reiseplanlegger (naf.no) og statistikk for å få et inntrykk av ke sentral plassering betyr i sjukehus-Norge. Det er usikkerhet knytta til noen data eg bruker fordi sjukehusa sine heimesider har ulik kvalitet og ulik ordbruk.
Avstand pasient-sjukehus
Fleire plassa er avstanden målt etter veg 200-280 km. Det gjelder i Finnmark, Troms, Nordland, indre Østlandet og indre Sørlandet. Fleire bygder i Hamarøy og Tysfjord har over 220 km til Nordlandssykehuset Bodø. Alteidet i Kvænangen har 220 km pluss ferge til UNN i Tromsø. I Agder er det 220 km fra skisenteret i Hovden til Kristiansand. I Gudbrandsdalen er det over 230 km fra den mulige sjukehustomta i Moelv til både Skjåk og Lesja. I Østerdalen kan avstanden bli 280 km.
I mange tilfeller er forklaringa at sjukehuset ligger ytterst på kysten, i en desidert utkant av dekningsområdet. Det gjelder f.eks. Kirkenes, Hammerfest, Kristiansand, Stavanger og Haugesund. Moelv ligger også i utkanten av dekningsområdet for Sykehuset innlandet.
Det er noen regioner som har godt balansert avstand. Først og fremst gjelder det Trøndelag der Trondheimsfjorden danner et slags innlandshav. Det gjelder også Sogn og Fjordane (Helse Førde) som bygde nytt sjukehus i Førde 1979 og etter 2004 fasa ut tilbud i Lærdal og Nordfjordeid.
Størrelsen på sjukehusbyen
De fleste sjukehusan har ei lang historie på den plassen de er, og den yngste lokaliteten ser ut for å vara Førde. Førde vart valgt etter en sjukehusstrid som holdt på å ødelegge fylkeskommunen. Etter at de regionale helseforetakan vart oppretta er alle akuttfunksjona samla her. Siden 1979 har Førde dobla folketallet til over 13 000. Tettstedet har no litt over 10 000 innbyggera.
Førde er blant de minste sjukehusbyan med akutt/anestesi. Den er jamstor med Namsos og litt større enn Kirkenes, Hammerfest, Stokmarknes (Hadsel) og Gravdal (Vestvågøy). Et anna lite akuttsjukehus er i Voss – med 6500 innbyggera på tettstedet, 14500 i kommunen og 30 000 i dekningsområdet.
Befolkningsmengda i de kommunan som er sjukehusvert, har utvikla seg ujevnt. De 10 siste åra har Alstahaug økt med 1/3 av gjennomsnittet, Rana nærmere halvparten og Vefsn er nest svakest med 0,2 prosent økning.
Konklusjoner eg trekker
Når Ressursgruppa foreslår ett akuttsjukehus for Helgeland i Rana, ligger vegavstandene innafor det som er etablert praksis i Norge i dag. De 10 000 innbyggeran i Brønnøy og Sømna har 180-280 km til dagens sjukehus på Selfors, og det vil nok vara det største befolkningsområdet i Norge med vegavstand over 200 km. Men beredskapen for Sør-Helgeland har lenge vøre håndtert med luftambulanse, og den tjenesten vil bli enda beire i framtida.
Forslaget om lokalisering i Rana er også i tråd med etablert praksis når det gjelder befolkningsmengde i vertskommunen og plassering i regionen. Det ser ut for å vara et typisk trekk utafor det sentrale Østlandet, Trøndelag og Bergen at sjukehusan vart etablert i en kystby i ytterkanten av dekningsområdet. Forklaringa er nok at sjøen var ferdselsåra på den tida.
Rana, eller to
Hvis bestemmende myndigheter ender opp med ett akuttsjukehus et annet sted enn i Rana, vil Helgelandssjukehuset bli pålagt et eksperiment som ingen andre helseforetak har påtatt seg.
Et sjukehus som øker fra 400 til 1000 årsverk på et tettsted med 6000 innbyggere ligger ikke i noen sjukehusplaner i Norge. Resultatet kan bli et anlegg med katastrofal mangel på kompetent arbeidskraft, svak tillit i befolkninga og stor pasientflukt.
Ressursgruppas anbefaling burde derfor ha vøre: Samle all aktivitet i ett sjukehus i Rana eller finn ei todelt løsning.
Trond Ørjan Møllersen