Elavgiften er i år satt ned et lite hakk, for første gang i historien. I seg selv en begivenhet etter avgiftsøkninger på i alt 60 prosent de siste ti årene – mer enn det dobbelte av prisutviklingen ellers i samfunnet.
Men mest merkbart for husholdninger flest er nok det «strømsjokket» vi igjen er utsatt for. Kraftprisen er doblet siden i fjor vår, og har relativt sett ikke vært høyere på 60 år.
Én årsak til prishoppet er fjorårets ekstreme tørkesommer i store deler av landet, og høstregnet var ikke nok til å fylle opp magasinene. De rekordartede strømregningene som nå dumper inn har likevel sammensatte forklaringer, og de må stort sett søkes utenfor landets grenser. Det dreier seg om til dels formidable prishopp på CO2-kvoter i det europeiske kvotemarkedet, og på gass og kull på verdensmarkedet. Strømhandlerne finner i alle fall forklaringer på det meste.
Vi skylder å nevne at de norske strømprisene trolig ville ha økt enda mer uten den sterke utbyggingen av sol- og vindkraft i eksportlandet Tyskland. Spørsmålet om hva, hvor mye, og hvor det skal bygges ut mer fornybart her på berget, får økende aktualitet. Men samtidig er det gode grunner til å se nærmere på den elavgiften som, inkludert moms, utgjør en betydelig del av strømregningen.
Formålet med denne avgiften var i sin tid det vanlige: å bidra med inntekter til statskassen. Etter hvert har det kommet til en målsetting om å begrense energiforbruket – samtidig som overgangen fra fossil til fornybar energi skal stimuleres. Målsettinger på kryss og tvers, men en nærmest hemningsløs økning i elavgiften blir ingen opplagt strategi. Elavgiften til staten trenger seg for øvrig på også i den fordelingspolitiske debatten.
Avgiftssatser er som kjent de samme for fattig og rik. Og høye strømpriser blir selvsagt mest tyngende for husstander med trang økonomi. I senere år har prisen hatt kraftige og lite forutsigbare svingninger. Topp-periodene kan fort nulle ut både lønnsoppgjør og skattelette for folk flest. At staten nå henter litt mindre fra strømkundene – og fra vårt alt i alt klimavennlige energiforbruk – bør være første etappe i en kursjustering.
Elavgiften bør i det hele tatt brukes mer bevisst i så vel energi- som fordelingspolitikken.