Helgelandssykehuset: Spesialisert helsepersonell og ressursgruppe-hets
¤ Hvor stort pasientgrunnlag må et sykehus ha for at spesialisert helsepersonell vil søke seg dit?
¤ Hva utenom arbeidsplassen på sykehuset skal til for at tilflyttere skal trives i en kommune?
¤ Er personer med politikk og politisk spill som sitt fagfelt bedre til å gjøre helsefaglige vurderinger enn personer med høy kompetanse i helsefaget?
De tre overnevnte spørsmålene er bakteppet for dette leserinnlegget.
Ikke nok pasienter
Vi er ca. 78.000 innbyggere i region Helgeland. Med ett felles sykehus for Helgeland i framtida vil det – for å si det forenklet – ikke være nok pasienter som har det som sitt sykehus til at det blir attraktivt nok for spesialisert helsepersonell å søke seg til det nye Helgelandssykehuset.
Selv i storbyen Bodø har man store utfordringer ved Nordlandssykehuset med å rekruttere spesialisert helsepersonell som jobber fast der over tid. Svært høyt betalte korttidsvikarer synes det i Bodø som på Helgeland å være greit å rekruttere.
Når ett framtidig felles sykehus på Helgeland i seg selv ikke gjør det attraktivt for spesialisert helsepersonell å søke seg til det sykehuset, kan et attraktivt bomiljø og bokommune kompensere for det og gjøre at helsepersonell likevel i en viss grad søker seg til ett felles framtidig helgelandssykehus?
Hva innvirker
Så er det 100.000-kronersspørsmålet: Hva er det som innvirker på at innflyttere til en kommune vil synes at bomiljøet og kommunen er slik at de vil trives med å bo der.
Jeg har gjort meg noen tanker om det, men sitter ikke med noe fasitsvar. Kanskje burde ressursgruppa når den skal vurdere høringsinnspillene til sin første rapport undersøke dette nærmere. Her finnes både kompetente fagfolk og miljøer i dette landet som har god greie på slikt, og som kan bidra med faglig gode vurderinger til ressursgruppa.
Uthenging
Til slutt om uthengingen av den uavhengige og nøytrale ressursgruppa som enkelte ordførere driver med.
Jeg tror hverken ordfører Jann-Arne Løvdahl (Vefsn), ordfører Bård Anders Langø (Alstahaug), ordfører Ivan Haugland (Leirfjord) – eller for den del ordfører Geir Waage (Rana) – har noen bedre faglig innsikt i sykehusdrift enn medlemmene i ressursgruppa, og tror heller aldri de vil komme dit.
De nevnte helgelandsordførerne har politikk og politisk spill som sitt fagområde.
Arroganse, ignoranse
Hadde Sykehusbygg HF og Helse Nord ment at det var politikk som skulle styre ressursgruppas arbeide hadde de oppnevnt Løvdahl, Langø, Haugland og Waage som deltakere i ressursgruppa.
At de til ressursgruppa hentet helsefaglig høyt kompetente personer med tilholdssted utenfor Helgeland, var nettopp for at ikke politikk og distriktspolitikk på Helgeland, men derimot helsefaglig baserte vurderinger skulle være styrende for ressursgruppa.
Når enkelte personer med sitt fagfelt i politikk og politisk spill frakjenner deltakerne i ressursgruppa en hver helsefaglig kompetanse og helsefaglig vurderingsevne, er det ikke bare surrealistisk, men også en arroganse og ignoranse man sjelden opplever.
Gustav Arne Nyborg
Rana