Det bør flagges fordi det i år, på denne dato, er 45 år siden et overveldende flertall i Stortinget vedtok å bygge et SIVA-anlegg i Sandnessjøen, skriver Geir Johnsen.
Et anlegg for bygging av store, tunge stålinstallasjoner til oljenæringen.
Og slik ble det. Fra Sandnessjøen ble det sendt skip ut i verden og byggverk store som forretningsgårder ut på norsk sokkel. Kundene var oljeselskap som Phillips, Mobile, ELF, Getty Oil, Mitsubishi Oil, BP og Statoil. Og fagfolk fra Sandnessjøen dro på oppdrag til alt fra cruisebåter i Miami, til Hydro i Glomfjord, rigger i Nordsjøen og Aker Verdal.
Etterhvert ble det bygget bruer i stål som binder folk sammen over hele Skandinavia.
Topp moderne
Hva så, spør noen, og legger til at det endte med konkurs, flere av dem, og aldri ble Stortingets mål om 600 arbeidsplasser nådd. Og det selv om store etablerte selskaper som Aker, svenske Gränges og en sammenslutning av verksteder på Vestlandet deltok i starten.
Med kommuner og fylkeskommunen som heiagjeng investerte staten omlag 150 millioner kroner i et topp moderne verksted og svære industriområder ved Botnfjorden.
Manglende aktivitet på sokkelen nord for 62. breddegrad og krisetider i verkstedindustrien, fikk etablerte verft til å skygge unna. Dermed måtte staten, Alstahaug kommune og Nordland fylkeskommune ta over driften. Men bygget og produsert ble det for redere og oljeindustri.
Utgangspunktet
Stortingsflertallets utgangspunkt var det skrikende behovet for nye, moderne arbeidsplasser på kysten av Helgeland. Strømmen av unge som forlot hjemplassene sine var stor. Noen ble fanget opp av Jernverket og Koksverket på Mo, andre av aluminiumsverket i Mosjøen, eller de dro i utenriks sjøfart.
Men veldig mange dro sørover. Byene og industrien i sør sugde til seg unge mennesker. På småbrukene eller i fiskebåtene heime, så de liten eller ingen framtid. Framtida så man i den voksende oljenæringen som blomstret i sør. For i nord fikk den unge næringen ennå ikke vise seg. All leting etter petroleum var stengt nord for 62. breddegrad.
SIVA-anlegget i Sandnessjøen skulle bane vei for Nord-Norge inn i oljealderen før næringen ble alt for etablert i sør. Derfor ble det ikke bare bygget et topp moderne industrianlegg, et omfattende program for utvikling av fagarbeidere ble satt i gang. Og det virket.
Fra industrien på Stord, i Oslo og andre steder med etablert verftsindustri, kom både fagarbeidere og ingeniører. Nordlendinger som vendte hjem!
Sandnessjøen uten «oljå»
Det er vanskelig å forestille seg Sandnessjøen uten alt av ringvirkninger fra driften av verkstedet i Botn. For det var dette miljøet som utviklet bedrifter, fagmiljøer og ingeniørmiljøene som til slutt gjorde at forsyningsbasen til NORNE havnet i Sandnessjøen. Som gjorde at oljeselskapet BP bestemte seg for å plassere mye av ansvaret for driften av SKARV i Sandnessjøen.
Av ringvirkninger kan trolig også nye Sandnessjøen sykehus fra 1983 tas med. Uten denne store satsingen på industri i Sandnessjøen er det langt fra sikkert at Nordland fylkeskommune ville bygget et nytt moderne sykehus i Sandnessjøen.
Bygger for framtida
Det fysiske anlegget på Strendene er selvsagt viktig. Helt avgjørende for at det fortsatt satses og bygges i Sandnessjøen, er det ingeniør- og fagarbeidermiljø som er utviklet de siste 45 år.
Møysommelig er det utviklet et ingeniørmiljø med mange titalls medarbeidere med oppdrag langt utenfor Sandnessjøen, Nordland og Norge. Slik ble veien ryddet for oppdrag til nye felt som Johan Castberg, som fylte hallene og som nå skipes ut fra anlegget Stortinget vedtok å bygge den 14. juni 1974.
Vindmøller
45 år er en god alder. Da er det samlet mye erfaring, men likevel mye ugjort. Kanskje ikke så rart at Aker Solution i Sandnessjøen har en horisont som går langt forbi petroleumsalderen. Fagarbeiderne og ingeniørene i Sandnessjøen kan, i sitt skreddersydde verksted for bygging av store konstruksjoner i stål, gjerne bidra når norsk sokkel skal driftes av strøm fra vindmøller.
Kanskje kan en strømlinjeformet produksjon, i haller hvor hundretonnskranene står på rekke, hvor sandblåsing, maling og metallisering kan foregå i rett temperatur og korrekt luftfuktighet, takket være hardt arbeid, men ikke minst vedtak gjort av et så godt som samlet storting 14. juni 1974.
Heis flagget
Akkurat som Sandnessjøen på 90-tallet imponerte med rasjonell serieproduksjon av vei- og jernbanebruer i stål, kan vindmøller til havs produseres herfra. Det er bare å glede seg, følge utviklingen – og ikke glemme å heise flagget 14. juni!
Geir Johnsen