I sykehusdebatten har vi fått ressursgruppas sterke vektlegging av hensynet til rekruttering – at dette best ivaretas i det største bymiljøet. «Ekspertene» fastholder dessuten at et pasientgrunnlag på 80.000 innbyggere er et minimum for å utvikle moderne akutt-tjenester.
Basert på disse påstandene har vi tatt en titt på situasjonen rundt i Helse Nord. Helseforetaket omfatter de tre fylkene i Nord-Norge, og har til sammen 11 sykehus, hvorav Mosjøen er det eneste uten noen form for føde- eller akuttmedisin. En gjennomgang av nye sykehusprosjekt i Nordland, stiller vilkårene i rapporten fra ressursgruppa i et noe underlig lys.
I Narvik bygges nå nytt sykehus til 2,2 milliarder kroner, som skal stå ferdig i 2022. Denne kjempeinvesteringen gjøres med et befolkningsgrunnlag på 28.000 innbyggere. «Sykehuset skal behandle hele mennesket, og vil være et unikt prosjekt nasjonalt. Det vil være både et vanlig sykehus, men også ha et tilbud for rusbehandling og psykisk helse», sa helseminister Bent Høie til NRK nylig. Dette fordi somatikk (fysiske sykdommer), psykiatri, og kommunehelsetjeneste skal integreres i det nye sykehuset.
I Stokmarknes i Vesterålen er det bygd nytt sykehus, åpnet i 2014, for til sammen 30.000 innbyggere. Sykehuset har kirurgisk og medisinsk akuttberedskap, og fødeavdeling, med rundt 400 ansatte, en investering til i overkant av en milliard. Gravdal i Lofoten har sykehus i en kommune med 1.554 innbyggere – et anlegg for fire kommuner med til sammen 19.800 innbyggere. Sykehuset har såkalt «akuttmedisinsk klinikk» med fødestue. Akuttberedskapet i Gravdal har vært truet av økonomiske kutt, men stor lokal mobilisering har bidratt til kutt så langt ikke er satt ut i livet.
Når ressursutvalget vektlegger hensynet til rekrutteringså sterkt, er det verdt å se på hvor legestudentene liker seg best iturnuspraksis. En undersøkelse i regi av Legeforeningen, publisert i Pingvinavisa (tidsskrift forUniversitetssykehuset i Tromsø), konkluderer at Tynset og Narvik er landetsaller mest populært praksissted. Så følger flere mindre sykehus landet rundt.Mo i Rana og Sandnessjøen ligger begge midt på øvre halvdel av rangeringen.
Og: I bunnen av lista ligger alle de «store», UNN i Tromsø, St. Olav i Trondheim, Bodø, Drammen, Bergen, Akershus.
Dette er momenter som ressursgruppas rapport og anbefalinger bør drøftes mot. Det er nemlig ikke sånn at størrelse teller mest.
En ekstrem sentralisering av sykehustilbud på Helgeland, til alt overmål mot regionens ytterste utkant, har ikke dekning i praksis for gode løsninger som utvikles andre steder i landet.
Og apropos sykehus i Nordland:
Pressemelding fra Helse Nord, 12/12 kl 1500:
Nordlandssykehuset Lofoten skal fortsatt være sykehus
Vi viser til medieomtale etter behandling av «Styresak 095-2018 Budsjett 2019» i styremøte i Nordlandssykehuset HF i dag, 12. desember.
Av medieomtalen kan det etterlates det inntrykk at det i styredrøftingen var tema rundt avvikling av Lofoten sykehus. Dette er ikke tilfelle. Spørsmål om hvorvidt foretaksledelsen har vurdert nødvendighet av tre sykehus i helseforetaket, ble reist av ett av styremedlemmene. Dette ble besvart av adm direktør Paul Martin Strand, med at ett av forholdene som har vært nevnt i budsjettprosessen,er eventuell omgjøring av Lofoten sykehus til distriktsmedisinsk senter (DMS). Og at man har valgt å ikke gå videre med dette spørsmålet.
Nordlandssykehuset Lofoten skal fortsatt være sykehus.
Og apropos Sykehuset Innlandet:
Sykehuset Innlandet HF, og eieren Helse Sør-Øst behandler i disse dager framtida til sykehuset på Tynset. Gjeldende vedtak er at Tynset skal bestå som akuttsykehus for Fjellregionen, 25.000 innbyggere, som «tilpasset akuttsykehus» med akutt indremedisin, akuttkirurgi, anestesi og fødestue, skriver avisa Østlendingen. Investeringer i planlagt oppgradering på Tynset er beregnet til 290 millioner.