LEDER: Fem til to
Debatten om ressursgruppas anbefaling av framtidig sykehusstruktur raser videre. Mange ytringer preges av naturlig sjokk og frustrasjon. Hvordan er det mulig å foreslå et akuttsykehus i et hjørne av regionen, er gjengangeren.
Rapporten kommer til å bli dissekert med kirurgisk nøyaktighet, og det er nødvendig og bra. De første raritetene kom på bordet straks rapporten ble presentert forrige mandag. Men det er også nødvendig at alle som engasjerer seg tar inn over seg at rapporten er en realitet, og rapporten er gitt stor vekt i styrende organer. Det går ikke å avvise rapporten, som om den ikke eksisterer.
Det kanskje viktigste bidraget til sykehusdiskusjonen på Helgeland er at ressursutvalget reduserer antall aktuelle alternativer for lokalisering fra fem til to – Mo i Rana og Sandnessjøen. Spørsmål til alle som fortsatt vil ha flere alternativer inn: Hvordan skal man få til det? Kreve ny styrebehandling, ny ressursgruppe, ny utredning? Tror man at Leland, Korgen og Mosjøen i så fall vil bli anbefalt som lokalisering av et annet sett «eksperter»?
Vi vet en del om en litt intern politisk prøveballong helseminister Bent Høie sendte opp for en tid tilbake. Hvor denne ballongen nå nøyaktig befinner seg, vet man ikke. Men det er faktisk mulig å lese ressursgruppas konklusjon som et forsøk på å berede grunnen for å legge hovedsykehuset til Sandnessjøen, fordi urealistiske alternativer er skrellet bort.
Forutsetningen for å få til dette er at den politisk kjøttvekta sør for Korgfjellet ikke fordeles utover flere melkeramper langs gjengrodde stier. Klarer man nå å se realitetene, og handle deretter, blir det ikke mulig å legge hovedsykehuset til Mo i Rana.
Men dette krever lederskap, bruk av tid. Og politisk innestemme er påkrevet.