Hei, alle som støtter Sandnessjøen Sykehus!
Jeg kom til å tenke på, at i alle sammenhenger er det en fordel å kjenne historien til det som er så aktuelt nå om dagene. Det for å ha et så godt grunnlag som mulig å tenke framtid ved planlegging ut fra uansett hva det skulle være og hvor.
I dette tilfelle når det gjelder sykehuset i Sandnessjøen og sykehusstrukturen her på Helgeland.
1810
Det er kjent at den første legen her var Johan Fredrich Winther (født i 1767 og død i Alstahaug 1846). Han ble i 1795 oppnevnt til distriktskirurg i Nordlandenes amt, men kom til Alstahaug i 1810, etter noen år i Bodø. Og da Nordland fylkeslegedistrikt ble delt i to i 1825 ble han den første Distriktslege for Helgeland i årene fra 1825 til han søkte avskjed i oktober 1842, 75 år gammel.
Han hadde først sitt Legekontor og sin sykestue på gården Skei (Skjei) sør på Alsten øya, ved foten av fjellmasivet «Syv Søstre», og på sørøstsiden av Stortind.
Han bidro til at det første sykehuset på Helgeland ble opprettet på Skjeggesnes i 1841, like nordvest for selve kirkestedet Alstahaug; mellom Alstahaug og Søvik. Der jobbet min bestemor en tid som ung fortalte hennes datter til meg, min mor. Jeg mener å ha lest at dette sykehuset var Amt-sykehuset på Helgeland. Altså det eneste sykehuset i Nordlands Amt her på hele Helgeland.
Lokalene ved sykehuset ble etter hvert vurdert til å være både trekkfulle og av en mindre god standard (med utøy som daglig myldret fra vegger og gulv), og egnet seg mindre bra for syke pasienter. Legen var vel pålagt å forbedre «de mislige forhold» etter evne, men dette ble vel for vanskelig, forståelig nok, og «sygehuset var kommet i vanry».
Nybygg på Søvik
Dr. Brock, som var legen ved sykehuset fra 1843, døde i 1850 på Skjeggesnes. Både han og hans forgjenger er begravet på Alstahaug.
Den neste legen som bestyrte Amtsykehuset opplevde at i 1854 fikk både Brønnøy og Vefsn tildelt egne embeter. Endelig ble det bygget nytt sykehus på Søvik, som var ferdig til bruk i 1865, hvor argumentene da blant annet var at det der var det kort adkomst både fra sjøen og fra landeveien, god tilgang til rikelig med godt vann og at lokalene der ville bli mindre utsatt for vær og vind enn på Skjeggesnes ute mot sjøen. Søvik sykehus var i drift fra 1865 til nytt topp moderne sykehus var bygget i Sandnessjøen i 1926.
Stoltenberg og Bakke
Som folk flest her på det sentrale Midt-Helgeland, har naturligvis også jeg selv et forhold til Sandnessjøen sykehus, og disse ting som diskuteres vedrørende dette i disse dager. Sykehuset her har jeg benyttet ved ankelbrudd og operasjon i den sammenheng, og her har flere av mine nærmeste både blitt født og døde. Her ble også jeg født i forrige årtusen.
Og her jobbet også en turnuslege for en del år siden – med det ikke ukjente navnet Stoltenberg. Da jobbet hennes ektemann på kontoret hos meg ett helt år. Og da sykehuset her ble bygget, var det svigerfaren til min eldste søster, steinhugger Ernst Ekmann, som leverte stein til sykehuset fra Horn på Løkta, hvor byggematerialet ble ferdig hugget hjemme hos han der – før frakting til Sandnessjøen.
Men også det at min mor ble operert på Søvik sykehus for benmargsbetennelse i den ene foten som 6-åring, og det før penicillin var oppfunnet! Det i tillegg til at jeg en gang i unge år var hos den da noe eldre privatpraktiserende legen, Ragnvald Bakke, som hadde vært lege ved Søvik sykehus og overlegen ved Sandnessjøen sykehus. Han var nok en aktiv pådriver for å få bygget sykehuset her i 1926.
Overkjøre folk
Når man nå skjønner at Sandnessjøen foreslås nedlagt av en såkalt «ekspertgruppe», så føyer vel det seg inn i regjeringen og Stortinget arbeid med å overkjøre folks vilje her nord i landet. Og da er jo det med å slå sammen Troms og Finnmark fylker nok det grelleste eksempel.
Likeledes å legge ned den velfungerende flybasen på Andøya, med Orion overvåkingsflyene, som ligger helt ideelt plassert for å overvåke kysten vår, fiskeriene i Barentshavet og Svalbard, øyriket som hører Norge til.
Ja, mye mer kunne vært nevnt i denne forbindelsen, som for eksempel den sentraliserende politireformen, også Sorenskriverkontorene med en tingrettene under stadig omorganisering, osv.
Helt hinsides!
Nordland fylke selv, vedtok jo i 1997 at Sandnessjøen sykehus skulle være hovedsykehuset på og for hele Helgeland, hvilket det egentlig har vært hele tiden siden 1841. Å legge ned dette meget velutstyrte og svært så velfungerende sykehuset, med en svært dyktig stab, er jo helt hinsides!
Det med topp dyktige fagfolk, som har sine hjem og familier her. Og med utdanningen av sykepleiere og hjelpepleiere i Sandnessjøen og Nesna. Nei, her er det noe som ikke stemmer, og ligger utenfor en hver fornuftig planlegging!
Tenk også vær og vind vinters tid, avstander og det velfungerende ambulanse nettverket som er bygget opp her over år, med svært dyktige og velkvalifiserte ambulansefagarbeiderne – som kjenner veiene og forholdene her både på sjø og land.
Kan utvides
Selvfølgelig burde det vært både ambulansehelikopter og ambulansefly også på Stokka, men kanskje kommer det også på plass. Og her er det også helikopterlandingsplass helt inntil sykehuset.
Sykehuset her har også arealer beregnet for utvidelse. Å legge ned sykehusene her og i Mosjøen og DMS senter i Brønnøysund til fordel for å bygge et helt nytt stort sykehus på Mo i Rana, som er utkanten av det store og sentrale Helgelandsområdet, er jo bare helt «på viddene»!
Helgeland strekker seg fra Trøndelag til Saltfjellet, litt nord for Mo i Rana, og er ca. 1/7 (en sjuendedel av Norgeskystens lengde! Alle som er oppegående med forstand må jo skjønne galskapen i dette!
Skipsfart
Da har man også glemt at det under siste krigs største skipskatastrofe skjedd her på kysten 27.11.1944 var det brå å ha Sandnessjøen sykehus i nærheten. Og selv om vi får håpe at noe slikt aldri skjer igjen, så vet vi om at skipsleia går like forbi her og at hendelser kan skje i skipstrafikken forbi sykehuset her. Og hva med oljeboringer på kontinentalsokkelen utenfor Helgeland, med Sandnessjøen sykehus ideelt til.
Jeg bodde selv i Sandnes/Stavanger under Bravo-ulykken og Alexander Kjelland-katastrofene i Nordsjøen, hvor naboer var med og berørt av hendelsene. Vi får selvsagt håpe at slikt ikke skjer igjen, men vi har ingen garantier!
Må gjøres om
Nei, anbefalingen om å legge ned Sandnessjøen må bare gjøres helt om for all del! Også med tanke på kostnadene og den samfunnsøkonomiske siden ved det! Slutt å tenke bare et stor-sykehus! Store sykehus med de attraktive fagmiljøene for legestanden finnes jo både ved St. Olavs Hospital i Trondheim, ved Fylkessykehuset i Bodø og det store sykehuset i Tromsø, og til alle disse er det fullt mulig å komme seg om nødvendig.
Her får vi tenke på PASIENTEN!
Sykehusene som er i dag i dette store geografiske og flerkarakterlige utsatte området rent klimatisk og med landskapsformer med kraftig vind og vær, som stadig øker mot det ekstreme år for år, bør så absolutt beholdes! Disse har grodd fram slik de er ved områdets behov og med avstandene og veinettet, som bare bør vedlikeholdes bedre enn tilfellet er – kanskje flere steder. Å rive ned det velfungerende, til fordel for å sentralisere og bygge noe gigantisk i utkanten av området, ikke langt fra det store fylkessykehuset i Bodø, forteller at det i dette er en planmessig uforstand!
Bestilling?
Er det et politisk bestillingsverk, hvor man ikke tar hensyn til befolkningen i hele området og helsepersonellets potensielle kunder; pasienten?
Synes vel det kan virke slik.
Jarle E. Henriksen