Massemønstringen i Sandnessjøen, lørdag 15. desember, hadde ifølge arrangørene rundt fire tusen deltakere, som med fakler i hånd ga et utvetydig signal til omverden om hva folket på Helgelandskysten mener om sykehusdiskusjonen.
Tok grep
Debatten om ny struktur har gått i årevis, men kjørte seg etterhvert helt fast. Direktøren trakk seg, og ny direktør og styreleder ble hentet inn tidlig i 2018.
Og da begynte ting å skje.
«Ressursgruppa» ble etablert for å lage et forslag til sykehusstruktur.
I forkant hadde de fleste kommunene på Helgeland, sør for Korgfjellet, gått inn for at regionen bør ha bare ett sykehus. Ressursgruppa kom med sin rapport 3. desember og foreslo ett sykehus på Helgeland, lagt til Mo i Rana.
Men det var ikke «dette» den tilsynelatende enigheten sør for Korgfjellet handlet om, og så startet bråket. Vi fikk noen runder med diskusjon om ressursgruppas – og gruppas leders – habilitet og tidligere opptreden på Helgeland.
Ressursgruppas konklusjon, og svake argumentasjon for denne, er fortsatt hovedproblemet.
Møtte ministeren
Uka etter, onsdag 12. desember, møtte ledelsen i Helgelandssykehuset og Helse Nord helseminister Bent Høie.
Hva som ble sagt fra departementets side er ikke kjent. Men da styret i Helgelandssykehuset møttes to dager senere, fredag 14. desember, bestilte styret ni forskjellige tema som styret vil ha utredet fra direktøren – i tillegg til ressursgruppas rapport. Samtidig ba styret Helse Nord om at mandatet for prosessen ble redusert i omfang, slik at man fra nå bare skal utrede ett alternativ, ett sykehus.
Påfølgende mandag, 19. desember, holder Helge Nord styremøte. Direktør Lars Vorland laget et forslag til vedtak om at mandatet på Helgeland skal reduseres til ett alternativ – ett sykehus.
Men noe skjer.
Vorland har lagt inn et nytt punkt 4, som åpnet for at mandatet for videre utredninger skal endres. I stedet vedtar et enstemmig styre i Helse Nord Vorlands reviderte forslag om at utredningen på Helgeland skal fortsette, der både ett og to sykehus på Helgeland er med videre.
Usynlig hånd?
Det gis tilforlatelige forklaringer på hvorfor Helse Nord ikke etterkommer anmodningen fra kollegene i Helgelandssykehuset, og ikke dropper tosykehus-modellen i de videre utredningene.
Hva helseminister Bent Høie tenker om strukturen på Helgeland kjenner vi bare fra en tidligere parti-intern politisk prøveballong, og et par intervjuer med Helgelands Blad. Nå velger Høie å tie. For alle venner av sykehuset i Sandnessjøen kan dette være godt nytt. Det kan også være dårlig nytt.
Vi vet foreløpig ikke.
Gjennom januar og februar er det høringsrunde på ressursgruppas rapport. Allerede 18. mars skal direktør Hulda Gunnlaugsdóttir levere en oppdatert rapport til sitt styre. Inntil videre er det et åpent spørsmål om direktøren rekker dette med de nye bestillinger om utredninger, som har kommet til henne fra styret i Helgelandssykehuset.
Ikke gjennomførbart
Utredninger har gitt oss noe faktagrunnlag, og noen konklusjoner. Men fortsatt sitter regionen først og fremst igjen med med noen alternativer som Helgelands Blad mener ikke er gjennomførbare.
¤ Ett sykehus, lagt til Mo i Rana (anbefalt av ressursgruppa): Ikke gjennomførbart på grunn av geografien på Helgeland – gir bare akseptabel avstand for akuttpasienter i nærområdet, nord for Korgfjellet. En slik beslutning vil mangle legitimitet i et klart flertall av befolkningen på Helgeland.
¤ Ett sykehus, lagt «sør for Korgfjellet»: Ikke gjennomførbart på grunn av at den største befolkningskonsentrasjonen i regionen Mo i Rana dermed vil miste alle tjenester man forbinder med livreddende akuttmedisin.
¤ Ett sykehus, lagt til Vefsn eller et sted mellom Mosjøen og Sandnessjøen: Ikke gjennomførbart fordi disse alternativene ikke har sykehus og et etablert fagmiljø fra før. Det er dessuten ingen holdepunkter for at bevilgende myndigheter, som Helse Nord og departementet, er innstilt på en slik sannsynligvis rådyr løsning.
Og så er det åpenbart viktig med ordvalget; og der har kommunelege Torbjørn Uhre funnet det gode begrepet: et «Super-DMS» (for Mo i Rana).
Dette ligger meget nær opp til konseptet som ble lagt til grunn for vedtaket i fylkestinget i 1997, og vil sikre akseptabel avstand til moderne, livreddende helsehjelp for hele Helgeland.