Utdrag fra kommentar onsdag 5. desember.
Konklusjonen om å samle alle akuttfunksjoner og fødeavdeling i Mo i Rana, er håpløs. Ressursgruppas konklusjoner har landet på noe ikke en gang Rana-politikken trodde var realistisk å få.
Vi har så langt, med god hjelp fra våre lesere, samlet 20 argumenter mot ressursgruppas hovedkonklusjon.
1. Geografi
Ressursgruppa prøver, men klarer ikke på noen måte å overbevise om at et sykehus helt i ytterkanten av en geografisk svært krevende region, skal være tjenlig for akutt syke pasienter med dårlig tid.
2. Økonomi
Temaet er ikke med i ressursgruppas drøfting. Foretaksdirektøren er opptatt av begrensningene som ligger i Helgelandssykehusets økonomiske handlingsrom. Sandnessjøen har det største og nyeste sykehusanlegget, ferdig forberedt for utvidelse. Oslo Economics beregner kostnadsfordelen ved utbygging i Sandnessjøen til 360 millioner.
3. Ambulansetjenesten
De såkalte «prehospitale tjenester» – ambulansehelikopter, ambulansebåter, ambulansebiler, og AMK-sentralen, er utviklet og bygd opp rundt mottak av akuttpasienter i Sandnessjøen, i stor grad diktert av geografien på Helgelandskysten. Organiseringen har helseministeren brukt som utstillingsvindu i presentasjonen av Nasjonal Helse- og sykehusplan. Denne strukturen er resultat av hundre års erfaring med sykehus i Sandnessjøen.
4. Legitimitet
Sykehusområdene Sandnessjøen og Mosjøen har til sammen rundt 55.000 innbyggere, nesten det dobbelte av Rana. Det er grunn til å anta at et betydelig flertall i regionens befolkning ønsker en annen løsning enn den foreslåtte.
5. Rekruttering
Et hovedargument i rapporten er faren for tapt rekruttering i årene mellom dagens organisering og ny struktur. Siden det er flest ansatt på Mo, er faren for tapt rekruttering størst der, heter det. Men det er jo i et scenario at all aktivitet på Mo legges ned og flyttes til Sandnessjøen. Sett motsatt: Hvor mange indremedisinere, jordmødre og spesialsykepleiere er villig til å flytte til Mo hvis akuttmedisinen i Sandnessjøen blir lagt ned? Ledelsen ved Sandnessjøen sykehus har i mange år jobbet systematisk med å rekruttere «hjem» ungdom fra regionen under utdanning – stabil og ytterst kompetent arbeidskraft. Rekruttering har ikke vært til hinder fra å utvikle dagens tjenester ved sykehuset, snarere tvert i mot.
6. Boligmarkedet
Ressursgruppa har funnet ut at boligmarkedet på Mo har en større miks enn andre steder i regionen, blant annet større andel blokkbebyggelse. Dessuten har boligprisene steget mest i Rana de siste årene. Begge faktorer er argumenter som faktisk taler mot lokalisering i Rana.
7. Pasientlekkasjen
Enkelte på Sør-Helgeland bruker trusselen om pasientreiser sørover for å få inn flest mulig funksjoner i et DMS i Brønnøysund. Men Helgelandssykehuset har uansett et så begrenset pasientgrunnlag at tap av noen få tusen pasienter (sørover) er en trussel mot hele helseforetakets eksistens, og er dermed også et problem for Nordlandssykehuset (Bodø), Regionsykehuset i Tromsø, og dermed Helse Nord. Vage oppfordringer om å inspirere pasientene til å velge Mo i Rana, er ord i vinden når det tar 25 minutter med fly fra Stokka til Bodø, og 35 minutter til Værnes. Flyforbindelsene sørover, både fra Stokka og Brønnøy, er nå så gode at dagbehandling i Trondheim er et langt bedre alternativ enn reise til Bodø og Tromsø.
8. Plassering av DMS
Hvor lokalmedisinske senter blir liggende er ikke likegyldig i forhold til hvor hovedsykehuset skal ligge. Dette fordi DMS-ene i stor grad vil rekruttere tilreisende fagfolk fra hovedsykehuset. Ligger hovedsykehuset i utkanten av regionen, vil dette ha effekt på tilgangen på nøkkelfolk til DMS.
9. Flyplass
Etter å ha blitt konfrontert med realitetene i flyplass-saken, valgte utvalgets medlem å tone ned betydningen av storflyplass i Rana som argument for sykehuslokaliseringen. Men videre høringsrunde må dokumentere, grundig, hvor lite hold det er i flyplassprosjektet. Siste nytt fra Rana Blad er at de angivelige private investorene truer med å trekke seg hvis det ikke snart skjer noe. Dessuten: En sentralisering av sykehusfunksjoner på Helgeland planlegges for å i mindre grad enn før være avhengig av å sende pasienter ut av regionen (med fly).
10. Produksjonsvolum på sykehus
Ser man Sandnessjøen og Mosjøen under ett, som er relevant nå som Mosjøen er sjaltet ut av ressursgruppa, er sykehusproduksjonen langt høyere sør for Korgfjellet, enn i Rana. Dette vil komme fram i stor detalj under høringsrunden.
11. Antall ansatte
Ressursgruppa legger til grunn at det er flere ansatte i Rana Sykehus, enn i Sandnessjøen. Dermed er det mer risikabelt å flytte hovedfunksjoner fra Rana til Sandnessjøen. Men tallene er tilsynelatende ikke justert for administrative funksjoner, som har vært lagt til Rana. Tallene gir dermed ikke noe godt bilde på antall pasientbehandlinger, som bør være det sentrale.
12. Samfunnsmessig
Utredningen legger lite vekt på hva foreslåtte endringer betyr for lokalsamfunn i forhold til primære og sekundære ringvirkninger. Tap av et gitt antall arbeidsplasser vil ha relativt større betydning i det minste av foreslåtte lokalsamfunn. Tilgang på tilsvarende antall nye arbeidsplasser vil dermed også ha størst betydning for det minste lokalsamfunnet.
13. Kommunehelsetjenesten
Utredningen går ikke inn på det viktige samspillet mellom sykehus og kommunehelsetjenesten. De fleste kommunene i regionen vil få betydelig lenger vei til spesialisthelsetjenesten med et hovedsykehus på Mo, både i reise og generell kommunikasjon. Dette vil gi høyere kostnader for kommunene og mer krevende behandlingsløp.
14. Reisetid
En lokalisering til Sandnessjøen vil gi nokså lik reisetid for alle som har lengst reisevei på hele Helgeland.
15. Behandlingsnivå
Vi får fortsatt ikke svar på hvilket nivå på spesialisthelsetjenesten vi kan forvente på Helgeland. Nordlandssykehuset og Regionsykehuset i Tromsø vil ha interesse av at tjenestenivået på Helgeland ikke kommer i konkurranse med etablert tilbud i Bodø og Troms, ref. «krigen» om hjertesenter i Bodø. Med den foreslåtte løsningen på Mo i Rana, er gevinsten for helgelendingene bare lenger reisevei, ikke bedre tjenester.
16. Trenger store, uansett
Behandlingsnivået på Helgeland, uansett sentralisering, vil ikke nå opp til nivået på de store regionsykehusene. Sykehusene i Trondheim, Bodø, Tromsø vil fortsatt måtte da de sykeste pasientene fra Helgeland. Behandlingsnivå er en funksjon av størrelse på fagmiljø, teknologisk utvikling, forskning, tilgang på høyt spesialisert nøkkelpersonell. Det vi trenger i vår region, med vår geografi, er god akutthelsemedisin, som er tilgjengelig nærmest mulig der folk bor.
17. Pasienten i sentrum
I denne type diskusjoner får fagfolkene gjerne stor definisjonsmakt når de argumenterer for størst mulig sentralisering av tjenestene. Da er et viktig kontrollspørsmål: Er sykehusene til for pasientene, eller for legene?
18. Helikopter
Rapporten tar for lett på klimatiske utfordringer ved helikoptertransport. Navigasjonsutstyr reduserer ikke ising. Utstyr for avising av ambulansehelikopter veier så mye at det begrenser rekkevidden, og er derfor ikke tatt i bruk på de nye helikoptrene. Redningshelikopter i Bodø er et dårlig alternativ for Helgeland på grunn av avstanden. Å flytte helikopterbasen til Sandnessjøen for å kutte responstid vil ikke bli akseptert i Brønnøysund.
19. Leland og Korgen
I den grad dette er alternativer for lokalisering som har vært vurdert, er disse ute nå. Ressursgruppa fant ingen treff på nøkkelvilkår for å bygge opp et nytt sykehus på steder uten nødvendig infrastruktur.
20. Styrebehandlingen
Utfallet av styrebehandlingen i Helgelandssykehuset vil avhenge av høringsrunden, og direktørens egen anbefaling. Uansett vil det trolig bli en krevende behandling, der regionale interesser spiller inn for hvordan medlemmene forholder seg. Et delt styre i en slik sak kan bli en alvorlig utfordring for foretakets eksistens.