...
Legekontoret i Sandnessjøen. Foto: Kari-Ann Dragland Stangen

Her er den hemmelige rapporten

Her er den hemmelige rapporten om konflikten mellom Alstahaug kommune og legekontoret i Sandnessjøen.

Henry Klæboe E-post
Publisert 04.05.2011 kl 14:41 Oppdatert 04.05.2011 kl 16:14

Tips en venn på e-post:



På saklisten til Alstahaug kommunestyre onsdag i neste uke er kontrollutvalgets rapport om konflikten rundt legekontoret i Alstahaug satt opp.

Behandlingen av rapporten er unntatt offentlighet, og skal foregå for lukkede dører.

Rapporten - som ble levert kommunen for rundt tre uker siden - har vært omtalt i media, ettersom kontrollutvalget ikke unntok den fra offentlig innsyn.

- Lovstridig, sier kontrollutvalgsleder Trond A. Johansen om at ordføreren i innkallingen opplyser at behandlingen av saken er unntatt offentlighet.

Les mer om saken i dagens papiravis.

Helgelands Blad har fått tak i rapporten. Slik er den:

ARBEIDSKONFLIKTEN VED LEGEKONTORET I ALSTAHAUG.

1. Innledning.

Legekontoret i Alstahaug har gjennom de siste par årene vært gjennom en urolig og turbulent periode. Denne uroen har frem til i dag medført at 2 av legene ved legesentret har søkt permisjon for å ta midlertidig stilling i nabokommunen.

Kontrollutvalget er også kjent med at faren utvilsomt er til stede for at ytterligere flere av legene vil kunne komme til å forlate sine stillinger, og dette vil medføre en uklar situasjon både for arbeidsgiver, men ikke minst for et stort antall pasienter i kommunen som vil kunne oppleve at deres fastlegeordning også vil kunne bli berørt.

Utvalget finner derfor grunn til å undersøke i hvilken grad kommunen har oppfylt sin rolle som arbeidsgiver i en situasjon hvor rådmann og den administrative tjenestegruppen har blitt erklært inhabil i tvistesaken, og hvordan denne krevende habilitetssituasjonen har blitt håndtert fra arbeidsgivers side.

Kontrollutvalget i Alstahaug fattet derfor i møte den 1.2.2011, saksnr. 3/2011 følgende beslutning:

Kontrollutvalget i Alstahaug drøftet den oppståtte legesituasjonen i kommunen på grunnlag av de opplysninger som sekretariatet hadde innhentet fra kommunens arkiv.

På grunnlag av disse opplysningene finner kontrollutvalget det for naturlig og foreta ytterligere undersøkelser i saken, og ber om at sekretariatet forbereder sak til førstkommende møte.

I denne forbindelse ber en om at undersøkelsen også inneholder følgende momenter:

? Kommunestyrets budsjettvedtak for legekontoret, og de konsekvenser dette vil medføre for driften av legekontoret.

? Arbeidsgivers oppfølging av konfliktsaken herunder også habilitetsforhold, fremdrift i saken etc.

? Statusrapport utvikling i legesituasjonen ved frafall av leger.

? Kommunelov/forvaltningslov.

Kontrollutvalgets sekretariat har innhentet alle opplysninger om konflikten gjennom de kommunale arkiver, og har hatt tilgang til all foreliggende informasjon om konflikten samt tilgjengelig informasjon om hvordan Alstahaug kommune som arbeidsgiver har behandlet saken.

Sekretariatet har tatt kontakt med partene gjennom tillitsvalgt Jon Sivertsen og kommuneoverlege Kirsten Toft. Sekretariatet har dessuten hatt samtaler med administrasjonen ved personalsjef Oddrun Rønning og ass. rådmann Hans Jan Årsund.

Kontrollutvalget har selv avholdt møte med Jon Sivertsen og Kirsten Toft.

Kontrollutvalget ønsker ikke å ta stilling til konfliktens innhold og sider, men vil forsøke å holde seg til sakens fakta, og ønsker med rapporten å tilrettelegge for at kommunen som arbeidsgiver skal finne frem til en fornuftig løsning til beste for alle parter i saken og ikke minst kommunens innbyggere som er avhengig av en god helsetjeneste.

Utvalget vil søke å behandle saken på en nøytral måte uten å ta stilling i konflikten, men kontrollutvalget mener at det vil være viktig for arbeidsgiver å kjenne til alle faktaopplysninger i saken samt de medfølgende konsekvenser forbundet med denne konflikten.

Kontrollutvalget i Alstahaug vil fremlegge alle foreliggende faktaopplysninger i saken for kommunestyret som øverste arbeidsgiverorgan. Saken er gjennom mediaoppslag blitt godt kjent og kontrollutvalget vil for øvrig forholde seg til offentlig kjente dokumenter uten å gå detaljert inn i de enkelte saksforhold.

2. Kontrollutvalgets myndighet.

Legekonflikten på Helsesentret som har vart over en lengre periode uten at kommunen har maktet å finne en endelig og god løsning.

Konflikten ved legekontoret synes å være av så vidt samfunnsmessig alvorlig og omfattende karakter, at utvalget har funnet grunn til å gå inn i konflikten for mulig å analysere og avdekke årsaker og konsekvenser forbundet med denne uroen.

Kontrollutvalget skal imidlertid samtidig også påse at kommunens organisasjon, saksforberedelser og beslutningsprosesser i de politiske og administrative organer fungerer på en måte som garanterer for oppfyllelse av faglige krav, og ivaretar grunnleggende rettsikkerhetshensyn overfor kommunens innbyggere og andre som berøres av vedtakene

I henhold til Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner § 4, så skal kontrollutvalget føre det løpende tilsyn med hele den kommunale forvaltningen på vegne av kommunestyret.

Det ligger også til utvalget å føre kontroll med kommunens forbindelser med private tjenesteprodusenter som utfører lovpålagte eller andre oppgaver på vegne av kommunen, eller er leverandører av tjenester til kommunen.

Utvalget skal rapportere til kommunestyret når utvalget mener at det er viktig at dette blir holdt orientert og gitt mulighet til å drøfte eventuelle tiltak.

I henhold til forskriftenes § 5 avgjør kontrollutvalget selv hvilke undersøkelser som det finner nødvendig for å gjennomføre oppgavene, og utvalget kan uavhengig av taushetsplikten kreve enhver opplysning redegjørelse eller ethvert dokument i saken.

Ingen av kontrollutvalgets medlemmer antas å ville komme inn under reglene for inhabilitet til tross for at medlemmene også faller inn under fastlegesystemet.

3. Bakgrunnen for konflikten.

Legekontoret i Alstahaug har frem til nylig bestått av følgende legetjeneste:

1. Torbjørn Uhre 60 % kommunal stilling, og med 40 % kurativ del privat/fastlege.

2. Thor Bredvold 40 % kommunal stilling, og med 60 % kurativ del privat/fastlege

3. Jon Sivertsen 30 % kommunal stilling, og med 50 % kurativ del privat/fastlege

4. Ole H. Knutsen 20 % kommunal stilling, og med 80 % kurativ del privat/fastlege

5. Øyvind Gaupen 20 % kommunal stilling, og med 80 % kurativ del privat/fastlege.

6. Jørgen Pedersen 20 % kommunal stilling, og med 80 % kurativ del privat/fastlege.

7. Marianne Valnes 20 % kommunal stilling, og med 80 % kurativ del privat/fastlege.

Marianne Valnes har vært ute i permisjon, og det har vært leid inn vikar i hennes tjeneste. Vikaren vil slutte i juni d.å.

Jørgen Pedersen har fått innvilget 1 års permisjon fra sin stilling. Han har tiltrådt stilling i Leirfjord kommune. Ole H. Knudsen har søkt permisjon fra sin stilling i inntil ett år. Han har nå også nylig fått innvilget sin søknad, og vil begynne i ny stilling i Leirfjord kommune.

Det er ansatt midlertidige vikarer i Jørgen Pedersen og Ole H. Knutsens stillinger.

Anskaffelse av nye godt kvalifiserte leger ut fra de erfaringer som en til nå har høstet, synes å ha innebært visse vanskeligheter.

Kommunen vil ved ytterligere frafall i legetjenesten måtte risikere at stillingshjemler vil kunne bli stående ledige, og at anskaffelse av nye godt kvalifiserte medarbeidere i faste stillingshjemler og i virksomhet over noe lengre perioder, trolig vil kunne bli problematisk.

Muligheten vil derfor være til stede for at kommunen ved ytterligere frafall i stillinger, bare vil kunne rekruttere inn midlertidige vikarer.

Dette vil kunne komme til å endre situasjonen på legesentret hvor pasienter i dag mottar en rask legebehandling, til over til en ny situasjon hvor en risikerer å måtte innføre ventetid ved legekonsultasjoner.

Om kvaliteten på tjenester fra slike ”kortidsleger” vil være den samme som hos de fast ansatte legene, vil også kunne innebære et usikkerhetsmoment.

Hvor stor disse risikoene er, er det i skrivende stund vanskelig å ha noen klar formening om. At denne risikoen er reell bør en i alle tilfelle ikke undervurdere.

Det har heller ikke skjedd noe i forhold til opprettelse av ny legehjemmel.

Legesituasjonen ved legesentret i Alstahaug har vært svært stabil over en periode på flere år.

Regnskapene fra legetjenesten de siste år viser også at legekontoret har holdt seg godt innenfor de økonomiske rammene.

For enkelte av legene (Torbjørn Uhre, Thor Bredevoll) så har disse vært i kommunal tjeneste på legesentret tilbake til 1980 – tallet.

Også for de øvrige kommunelegene har det over lengre til vart stabile forhold, og legekontoret i Alstahaug har vært ansett som et av landsdelens beste tjenestesteder i forhold til legedekning og stabilitet.

Legene er underordnet Alstahaug kommune som arbeidsgiver i den kommunale andelen av stillingen, mens de opptrer som selvstendig næringsdrivende i den delen som angår kurativ virksomhet. Inn under denne delen inngår også fastlegeordningen hvor legene har et gitt antall pasienter til behandling som fastlege.

Hver lege har også en egen individuell avtale om allmennpraksis med Alstahaug kommune.

For den tiden legen opptrer i allmennpraksis betaler legen husleie og dekning for drifsmateriell til Alstahaug kommune.

Husleien har vært indeksregulert i forhold til driftstilskudd/ eller pr capita tilskudd som det nå heter.

Avtalene som legene har inngått med Alstahaug kommune løper tilbake til år 2001.

Avtalene kan revideres etter krav fra begge parter. Oppsigelsestiden er 3 måneder.

Tvister om forståelse av avtalen og uenighet ved revisjon skal løses etter § 16 i rammeavtalen mellom KS og Dnlf.

4. Stillingen som kommuneoverlege.

Stillingen som kommuneoverlege ved legesentret har frem til april 2008 vært dekket av Torbjørn Uhre. Uhre var da i 40 % stilling som kommuneoverlege, men hvor stillingsfunksjonen også innebar oppgaver innenfor miljørettet helsevern og dataansvarlig på helsesentret. Øvrige funksjoner som Uhre dekket var 20 % svangerskapslege og 40 % fastlege.

Da stillingen som kommuneoverlege ble utlyst i Alstahaug var meningen opprinnelig å benytte allerede eksisterende hjemler. Samtidig ble det vurdert å opprette stillingen som en delt lederstilling mellom Alstahaug og Leirfjord kommuner.

I ansettelsessak 44/08 ble Kirsten Toft ansatt som kommuneoverlege i Alstahaug.

I saksfremstillingen fremgår følgende: ”Kommuneoverlege Kirsten Toft er den andre søkeren. Hun opplyser at hun søker på stillingen og ønsker å diskutere et samarbeid med felles kommunelege for Alstahaug og Leirfjord.

Det ble avholdt møte med Kirsten Toft, HTV Jon Sivertsen og ledelse 04.09.08.

På denne bakgrunn ble det vedtatt å tilby henne ansettelse som kommuneoverlege.

Arbeidsavtale inngås med forutsetning i at det vedtas å inngå samarbeidsavtale om felles kommuneoverlege i Alstahaug og Leirfjord fordeling tilsvarende ca 60 % i Alstahaug og 40 % i Leirfjord.

Når det gjelder samarbeid med felles kommuneoverlege for Alstahaug og Leirfjord, må dette arbeides videre med.”

Saksutredningen ble også fremmet likt med innstillingen, og denne ble enstemmig vedtatt i ansettelsesrådet den 03.11.2008.

Kommuneoverlegen har tilkjennegitt at hun søkte på stillingen i Alstahaug kommune på grunnlag av utlysningsteksten, som lød på 100% stilling, og har gjennom ansettelsesdokumentet ikke vært klar over at stillingen kunne deles.

Kommuneoverlege Kisten Toft har frem til i dag arbeidet i 100 % stilling som kommuneoverlege i Alstahaug og har i en periode samtidig hatt 20 % permisjon som tillitsvalgt for legeforeningen.

Kommuneoverlegen har ikke vært ute i kurativ tjeneste, men har innehatt rent administrative arbeidsoppgaver.

Ansettelsesrådets vedtak om oppdeling av stillingen er dermed pr dags dato ikke blitt oppfylt, og ingen i administrasjonen i Alstahaug kan ikke gi svar på hvorfor dette ikke har skjedd.

I prinsippet innebærer økningen i hjemmelsdekning for kommuneoverlegestillingen at denne formelt ikke har blitt godkjent, og at dette samtidig også må ha medført en økonomisk merutgift for tjenesteområdet som det dermed ikke har vært gitt endelig godkjenning for

Dette synes å være forhold som ansettelsesmyndigheten/administrasjonen i særlig grad må bære ansvaret for.

5. Legekontorets kostnader.

Kommuneoverlegen har av kommunestyret og administrasjonen i flere sammenhenger blitt pålagt å foreta innsparinger innenfor driftskapitlet helsesentret.

I kommunens budsjett for 2010 ble reduksjon av vaktgodtgjørelsen til legene svarende til 300.000.- kroner lagt inn som forutsetning. I tillegg vedtok kommunestyret økt husleie fra legene med kr 180.000.-

Til sammen betaler legene i dag nærmere 3.0 mill kr i husleie til Alstahaug kommune.

Sekretariatet har gjennom kostratallene for de siste 2 år (2008 og 2009 – 2010 er enda ikke klare) hentet ut tallene for området kommunehelsetjenesten, for m.a. å undersøke hvordan driften av tjenesten ligger i forhold til gjennomsnittstall og sammenlignbare kommune.

I tabellen har en tatt med et par sammenlignbare kommuner i befolkningsstørrelse samt gjennomsnittstall for kommunegruppen og gjennomsnitt for Nordlandskommunene.

Tabellen viser følgende utvikling for netto driftsutgift pr innbygger for hele kommunehelsetjenesten:

Alstahaug kommune Brønnøy kommune Fauske kommune Gj. Snitt Nordland Gj. Snitt gruppe 11

Regnskap 2008 1633 1239 2109 1920 1601

Regnskap 2009 1960 2095 2109 2179 1894

Som en kan lese av tabellen må en kunne konstatere at Alstahaug kommune ligger relativt lavt på kostnadssiden for kommunehelsetjenesten.

Særlig kommer dette til uttrykk for regnskapsåret 2009 hvor en kan se at Alstahaug ligger langt under kostnadsnivået for gjennomsnittet for så vel kommunegruppen som gjennomsnittet for Nordlandskommunene.

Konklusjonen må her derfor bli at kommunen ved siden av en stabil og god legetjeneste, også har en meget økonomisk rimelig ordning innenfor området kommunehelsetjeneste.

Kommunestyret i Alstahaug bør derfor være varsomme med å gjennomføre vesentlige økonomiske endringer i et tjenesteområde som over tid har utvist god stabilitet.

6. Oppnevning av en setterådmann.

Alstahaug kommune har søkt å løse denne tvisten med å benytte rådmannen i Brønnøy som setterådmann i tvistesaken.

Dette har åpenbart vært et positivt bidrag i et forsøk på å løse en vanskelig tvistesak. Men denne løsningen har også hatt sine svakheter grunnet et større behov for et mer permanent lederskap over lengre tid, og dette har ikke kunnet fylles opp gjennom sporadiske innspill fra en utenforstående part.

Konsekvensen har dermed blitt når nye tvilsspørsmål og uenighetssaker har oppstått, så har igjen arbeidsgivermyndigheten vært fraværende, og ingen lederinstans har vært rede til å kunne ta stilling til saken.

Dette har ført til at nye tvistesaker har kunnet oppstå, uten at noen instans har kunnet gripe inn, og denne uavklarte arbeidsgiversituasjonen har trolig også virket forsterkende i negativ retning, og bidratt til ytterligere frustrasjon mellom grupperingene.

Partene synes også å ha ventet på hverandre for nye innspill. Dette har trolig vært medvirkende til at lite arbeidsgivermyndighet har vært utøvd i situasjoner der arbeidsgiver burde ha vært tilstedeværende for å kunne rettlede og instruere arbeidstakerne.

Situasjonen for nestlederne i organisasjonen har også vært svært vanskelig ettersom disse er benyttet i enkelte administrative sammenhenger, mens grenselinjene mot inhabilitetsområdet har i enkelte sammenhenger vært vanskelig å fastsette, og dette har også gjort at personalsjef og assisterende rådmann har vært usikre på når de kunne delta i konkrete sammenhenger, og når de burde holde seg unna.

Det synes dermed her å ha oppstått en viss misstillitt mellom administrasjonen og legene ved sentret. Dette har også ført til en viss usikkerhet og slitasje innad i organisasjonen, og det har også åpenbart satt deler av administrasjonen under et svært vanskelig press.

Kontrollutvalget har også registrert at berørte parter har uttalt seg i media om konflikten, og at KS har vært kontaktet i sakens anledning.

Den uro som har versert i helseavdelingen over lengre tid, og med stadige nye elementer for uenighet med tilsvarende lav progresjon i fremdrift for løsningsarbeid, tilsier etter kontrollutvalgets syn at forholdet også vil kunne komme inn under varslingsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven.

Alstahaug kommune har så langt ikke vedtatt å innføre KS - retningslinjer om oppfølging ved interne varslinger. Hadde disse bestemmelsene vært innført og lagt til rette for innad i kommunen, så ville konflikten på et tidligere tidspunk kunne ha vært behandlet i henhold til dette regelverket.

Alstahaug kommune bør derfor snarest mulig besørge at omtalte retningslinjer blir innført og tilrettelagt internt i kommunen.

Alstahaug kommune har imidlertid gjennom internkontrollhåndboken under kap. 18. innført retningslinjer for konflikthåndering. Retningslinjene ble sist vedtatt av AMU i møte den 6.12.10. Retningslinjene synes ikke frem til i dag å ha vært benyttet ved denne konflikten, men det kan ha sammenheng med at disse ble vedtatt etter at legekonflikten var kommet i gang, og at en egen løsning for saken med en setterådmann ble forsøkt.

I definisjonen på en konflikt sier reglementet følgende:” Med konflikt menes det her en mellommenneskelig uoverensstemmelse mellom enkeltpersoner eller grupper på en arbeidsplass hvor det utvikler seg et sterkt motsetningsforhold.”

Disse retningslinjene trekker opp en rekke bestemmelser hvordan slike konflikter kan løses, men sentralt ved slike situasjoner er rådmannen en viktig aktør. Også verneombudet vil her kunne spille en rolle. Hvordan organisasjonen skal forholde seg når rådmannen er inhabil, sier retningslinjene ingenting om.

Denne problemstillingen må organisasjonen i denne sammenhengen aller først løse, og her vil arbeidsgiver måtte tenke utradisjonelt dersom en skal finne frem til en god løsning.

Reglementet slik det nå foreligger bør også kunne brukes dersom behovet fortsatt skulle være til stede.

7. Inhabilitet.

Kommuneoverlege Kirsten Toft er gift med rådmann i Alstahaug Børge Toft. Dette vil ved spesielle tilfeller kunne skape den omstendighet at rådmannen som følge av innstillinger, eller anbefalinger fra kommuneoverlegen som etatsleder, innebære at rådmannen vil kunne bli inhabil i saken.

Forvaltningslovens § 6.2 ledd fastslår at: ”en tjenestemann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet ---- ”

Når rådmannen i en sak er inhabil så vil også automatisk hele organisasjonen under han også bli inhabil.

Slik inhabilitet for rådmannen vil imidlertid ikke i et hvert tilfelle foreligge hvor kommuneoverlegen fremmer innstilling overfor rådmannen.

I henhold til Forvaltningslovens § 6 4. ledd vil: ”Ugildsreglene ikke få anvendelse dersom det er åpenbart at tjenestemannens tilknytning til saken eller partene ikke vil kunne påvirke hans standpunkt og verken offentlige eller private interesser tilsier at han skal vike sete.”

Spørsmålet om kommuneoverlegens eller rådmannens mulige inhabilitet i en sak vil derfor måtte vurderes individuelt i hvert enkelt tilfelle, og ut ifra hvilken interesse som vedkommende tjenestemann vil ha i saken og i dens behandling og utfall.

I konfliktsaken som er oppstått mellom legene på legesentret og kommuneoverlegen, vil det være liten tvil om at rådmannen vil måtte bli inhabil. Rådmannen vil derfor måtte vike sete i en hver sammenheng og arena hvor saken kommer opp til behandling, og avgjørelser skal treffes.

Spørsmålet blir imidlertid mer komplisert der tjenestemannen ikke egentlig har noen privat og personlig interesse til saken utover det som følger av hans virksomhet i sin stilling.

Spørsmålet om rådmannens inhabilitet i budsjett og økonomisaker hvor kommuneoverlegen har fremmet forslag på etatens vegne, vil derfor måtte vurderes individuelt for hver enkel sak, og denne vurderingen vil måtte knytte seg opp i hvilken betydning saken har for den enkelte.

Slike vurderinger vil alltids være vanskelige ettersom forvaltningsloven på dette området ikke er særlig presis og nøyaktig, men overlater avgjørelsen til en individuell og skjønnsmessig vurdering.

Alstahaug kommune burde også innenfor dette område få foretatt en juridisk vurdering av hvor langt rådmannens inhabilitet rekker for de enkelte forvaltningsområder.

For Alstahaug kommunes del ser en at partene har vært meget bevist på forholdet, og rådmannen har ikke på noe sett deltatt i behandlingen av konfliktsaken.

8. Konsekvenser for legetjenesten i Alstahaug.

Konflikten og uroen rundt legetjenesten i Alstahaug har til nå ført til at 2 av legene har søkt permisjon for overgang til andre midlertidig stillinger i nabokommune. Kontrollutvalget er imidlertid kjent med at flere av de gjenværende legene er i ferd med å søke andre stillinger, og at lege tjenesten vil stå i fare for også å kunne miste disse.

Hvor reell og stor denne faren er, er det vanskelig for kontrollutvalget å ha noen eksakt formening om.

Dersom flere av legene på legesentret skulle slutte for et lengre eller kortere tidsrom, vil dette kunne få store konsekvenser for Alstahaug kommune. Legene er fastleger for et stort antall pasienter, og en avslutning av legetjenesten av kortvarig eller permanent periode vil måtte føre til at et stort antall pasienter vil miste den fastlegen som man har hatt over lengre tid.

Dette må utvilsomt være uheldig for pasientgruppen hvor et årelangt forhold mellom fastlege og pasient er utviklet, og hvor legen vil ha god kjennskap til sin pasient. Særlig for kronisk syke må en anta at en slik sammenhengende pasientkontakt vil være viktig.

Mulighetene for å rekruttere nye leger ser en også er begrenset, og et sentralt spørsmål er om kommunen vil kunne rekruttere faste leger inn i ledige stillingshjemler, eller om dette vil måtte løses med vikarer i tjeneste.

Det sistnevnte vil utvilsomt bli mer kostnadskrevende enn faste leger i stillingene, og det er god grunn til å anta at utgiftsiden innenfor kommunehelsetjenesten vil kunne øke.

De fleste legene som i dag er tilknyttet legesentret har også spesialisering innenfor allmennmedisin. Mulighetene for å rekruttere nye leger med tilsvarende faglige bakgrunn vil nærmest være utelukket.

Konsekvensen som Alstahaug kommune dermed står overfor ved ytterligere frafall av leger er at kommunen vil kunne stå overfor en faglig svekket lege tjeneste, usikkerhet m.h. til dekning av stillinger, og samtidig trolig også en økning på kostnadssiden for helsetjenesten totalt.

Et annet alternativ som flere leger på legesentret har skissert er mulighetene for at legene sier opp sin sine avtaler med Alstahaug kommune, og samtidig slutter i sine kommunale stillinger.

Legene etablerer et kontorfelleskap og starter opp egen privat praksis.

Ved en eventuell etablering i andre lokaler vil kommunen fortsatt være forpliktet til å betale perkapitatilskudd til fastlegene (tidligere kalt driftstilskudd). Kommunen vil altså måtte betale ut ca 2,7 millioner per år uten å kunne ta noe inn i form av leieinntekter.

Legene i et slikt helt privat senter vil fortsatt være fastleger, de tar med seg fastlegelistene fra eksisterende arbeidssted. Kommunen vil så måtte kjøpe kommunale tjenester fra fastlegene (på samme måte som i dag), det må da betales lønn i tillegg til en praksiskompensasjon til legene. En fastlege er forpliktet til å inngå en slik avtale om kommunalt arbeide i inntil 7,5 timer per uke dersom kommunen ønsker dette.

Et alternativ er at kommunen ansetter ”egne” kommunale leger som ivaretar de kommunale oppgavene, men uten fastlegeliste vil ikke slike stillinger være lette å få besatt (dette blir stillinger som ikke vil kunne gi merittering til spesialiteten Allmennmedisin.)

Hovedproblemet for kommunen ved en slik privat etablering er at man vil sitte igjen med mye av de samme utgiftene, men mister leieinntektene fra fastlegene.

Situasjonen vil også kunne bli uklar for legesekretærstillingene på helsesentret for de som eventuelt ikke kom til å følge med legene inn i de nye lokalene. Alstahaug kommune ville her risikere å bli sittende igjen med et arbeidsgiveransvar for disse.

9. Bakgrunnen for konflikten.

Bakgrunnen for den konflikten som har oppstått synes i stor grad relatert til økonomiske forhold.

Kommuneoverlegen har hatt som mål å redusere kostnadssiden innenfor helsetjenesten, og er også pålagt av overordnet myndighet for å finne muligheter for innsparinger eller innhenting av merinntekter. I stor grad har fokus vært rettet mot vakttjenesteordning og husleieinntekter.

Legene derimot synes å ha stilt seg positiv til å forhandle om de tiltak på de områder som kommuneoverlegen har ønsket gjøre endringer innenfor.

Konflikten synes dermed å ha oppstått på grunnlag måten arbeidet med omleggingen av systemer har blitt lagt opp til.

Uenigheten synes derfor å være mindre knyttet til innhold på de endringer som foreslås som til formen dette blir gjort på. På mange måter må en kunne betegne konflikten som en fagrelatert konflikt.

Kommuneoverlegen mener for sin del at alle forslag om endringer har vært drøftet med legen i henhold til gjeldende retningslinjer, men at den konflikt som er oppstått egentlig skyldes en reell uenighet i de avgjørelsene som lederen har tatt i kraft av sin stilling.

Dette er en konflikt som Alstahaug kommune som arbeidsgiver selv må ta mye av ansvaret for. Alstahaug kommune har som arbeidsgiver vist en påtakelig manglende evne til å definere problemets kjerne, for så å kunne arbeide målrettet frem mot problemløsninger.

Kommunen har ikke maktet å etablere et system som har kunnet gripe inn for å sette dagsorden med en løsningsorientert tilstedeværende ledelse som har kunnet fungere med arbeidsgivers myndighet for så å ta de endelige beslutninger.

Rådmannen har som kjent vært erklært inhabil, og det har dermed ikke vært en tilstedeværende arbeidsgiverinstans som har kunnet tre inn å utøve arbeidsgivermyndighet på en relevant måte.

Konsekvensen har blitt at partene har levd i en unntakstilstand med nye oppståtte konflikttemaer. Denne situasjonen har også gått over en så lang tidsepoke at dette må ha tært hardt på kreftene for de enkelte.

Slike konflikter vil aldri være positiv for en organisasjon eller kommunen som arbeidsgiver, men sist og ikke minst er det pasientene ved legekontoret som i dette tilfelle risikerer å sitte igjen som de største taperne.

Som kjent har rådmannen i Brønnøy vært innleid for å kunne gi et bidrag til konflikten i form av konfliktløsende tiltak. Dette har innebært 2 rapporter fra møter med kommunen hvor det har vært pekt på en rekke alvorlige mangler i samarbeidet mellom ledelse og legene og hvor det også samtidig har vært skissert en rekke forslag til konkrete løsningstiltak.

De tiltakene som har vært foreslått fra setterådmannens side, har ikke blitt fulgt opp fra Alstahaug kommunes side, og konsekvensene blir dermed at det arbeidet som her har vært nedlagt har fått mindre betydning og verdi. Det kan også virke som om at partene nå er i ferd med å miste troen på å finne frem til en omforenet løsning.

Det arbeidet som har vært innledet fra setterådmannens side er enda ikke avsluttet, men spørsmålet er om en slik utenforstående instans vil kunne ha tilstrekkelig evne og gjennomslagskraft til å skape endring og enighet.

Et forhold som i denne omgang også kan nevnes er at Alstahaug kommune har benyttet ass. rådmann og personalsjef som kommunikatorer i kontakten mellom kommunen og konfliktområdet.

Disse har imidlertid følt saken for svært uklar mht hvilke myndighet og mulige tiltak som de som arbeidsgiver kan utøve i en situasjon hvor rådmannen og dennes stab har vært erklært for inhabil. Konsekvensen har blitt usikkerhet og utrygghet for disse ansatte på hvilke gjøremål som de har kunnet bidra med og hvor grensen for deres inhabilitet har ligget.

Situasjonen for disse involverte må derfor kunne sies å ha vært vanskelig og stressende.

Konflikten har etter hvert endret karakter og endte opp i lokalvisene med til dels store oppslag i forbindelse med at Jørgen Pedersens permisjon og overgang til ny stilling.

Uroen ved legekontoret er nå godt kjent ute i lokalsamfunnet, og svært mange pasienter av legene har følt sin situasjon for usikker, ettersom dette også vil kunne berøre dem som pasienter og med et ofte langvarig og nært forhold til egen fastlege.

Kontrollutvalget har fått mange henvendelser med anmodning om å ta opp denne saken til behandling.

Konflikten har også vært forsøkt tatt opp i administrasjonsutvalget. Dette endte imidlertid opp med en erklæring om at administrasjonsutvalget ikke var rette organ for å behandle denne type saker.

Det har også vært luftet muligheten om å forelegge saken for arbeidsmiljøutvalget i kommunen, men på grunn av inhabilitet blant arbeidstakerrepresentantene, ble dette spørsmålet også frafalt.

Resultatet ble i alle tilfelle at ingen instanser i kommunen ble vurdert kompetente til å kunne behandle konfliktspørsmålene, og utviklingen videre ble at konflikten fortsatte med ingen løsning i sikte.

10. Hva må Alstahaug kommune gjøre for å løse denne fastlåste konflikten?

For Alstahaug kommune er det nå svært viktig å finne frem til en løsning som kan bidra til at konflikten på legesentret opphører.

Dette innebærer at kommunestyret som øverste arbeidsgiverorgan må inn i konflikten for å gi anvisninger på utøvelse av en klar arbeidsgiverrolle og med direktiver på hvordan denne konfliktsituasjonen skal behandles.

I og med at rådmann og administrativ stab fortsatt vil være inhabil i konfliktsaken mellom legene og kommuneoverlegen, må kommunestyret etablere en arbeidsgivermyndighet som kan opptre tydelig på arenaen, og gi partene anvisninger på hvordan konfliktområdet skal finne sin endelige løsning.

Konfliktpartene må også komme sammen til en direkte dialog, og det er viktig at gjeldende regler, faste prosedyrer og bestemmelser blir fulgt dersom avtaleverk og ordninger skal reforhandles og gis nytt innhold.

I denne sammenheng vil kontrollutvalget vise til at LSU (lokalt samarbeidsutvalg) som ble etablert i forbindelse med Fastlege reformen i 2000/2001, er et slikt utvalg som vil kunne ha en viss funksjon i denne sammenheng. LSU beskrives i Rammeavtalen mellom KS og DNLF i avtalens pkt 4.2 .

Utvalgets funksjon og oppgave ligger her i forholdet mellom allmennlegene og kommunen som kjøper av legetjenester. Utvalget er i avtaleverket ikke gitt noen beslutningsmyndighet.

Formålet med samarbeidsutvalget er at det skal legges til rette for at driften av allmennlegetjenesten skjer på en hensiktsmessig måte gjennom samarbeid mellom kommunen og allmennlegene. Allmennlegene skal sikres innflytelse over drift og organisering av egen praksis og eget listeansvar. Utvalget skal ha like mange representanter fra allmennlegene som fra kommunen.

Behovet for regelmessige møter i LSU meldte seg igjen da ny kommuneoverlege ble ansatt, og da ny rådmannen ble ansatt fikk man samtidig et habilitets problem mellom disse.

I dag er legene representert med Thor Bredvold og Torbjørn Uhre med Marianne Valnes som vara. I siste LSU møte var kommunen representert med Stig Sørra og Oddrun Rønning.

Kommunen og legene skal være representert med like mange medlemmer i et slikt utvalg og kommuneoverlegen skal være sekretær. Habilitetsproblematikken i Alstahaug kommune innebærer et betydelig problem i forhold til LSU, og på grunn av dette, er det et uttalt ønske fra legehold om at kommunen representeres av ordfører samt et formannskapsmedlem fra opposisjonen.

Hvordan dette utvalget bør sammensettes er i alle tilfelle et område som bør gjennomdrøftes nærmere før en tar stilling til sammensetningen.

Dersom Alstahaug kommunestyre nå selv ikke greier å bringe konflikten ut av det uheldige farvannet som har vart gjennom de siste 2 år, er det etter kontrollutvalgets syn alvorlig fare for at dette vil kunne ramme legesituasjonen i Alstahaug på en svært uheldig måte og medføre konsekvenser i forholdet til flere tusen fastlegepasienter.

For Alstahaug kommune er det nå viktig å bringe kontroll over denne situasjonen.

Kontrollutvalgets konklusjoner:

1. Kontrollutvalget i Alstahaug mener at arbeidskonflikten ved legesentret har sitt grunnlag ut fra følgende forhold:

* manglende kunnskap/forståelse av lovverk og avtaleverk.

* manglende nedfelte prosesser for konflikthåndtering.

* manglende forståelse og kunnskap av partenes roller.

* manglende kunnskap i jus og økonomi.

* manglende medarbeidersamtaler.

* ulikt verdisyn.

2. Kontrollutvalget i Alstahaug må kunne konstatere at Alstahaug kommune ikke har ivaretatt sitt arbeidsgiveransvar på en tilfredsstillende måte i sammenheng med pågående konflikt ved legesentret. Alstahaug kommune må selv bære det meste av ansvaret for at det ikke er funnet en endelig løsning på konflikten.

3. Alstahaug kommune mangler rutiner for varsling i henhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser, jfr §§ 2.4 og 2.5

4. Kontrollutvalget registrerer at konfliktens grunnlag kan utledes fra et manglende tillitsforhold ved kontoret. Kontrollutvalget vil fremheve verdien av at dette tillitsforholdet gjenopprettes.

5. Situasjonen ved legekontoret synes fortsatt uklar, og kommunen risikerer at stabiliteten ved legekontoret kan svekkes ytterligere slik at dette vil kunne ramme et stort antall fastlegepasienter i kommunen.

6. Alstahaug kommune bør sammensette et samarbeidsutvalg (LSU utvalg) som partene kan ha den nødvendige tillit til, og hvor utvalget kan utøve nødvendig beslutningsmyndighet, og kan opptre på vegne av arbeidsgiver i tilfeller hvor inhabilitet har oppstått.

7. Kontrollutvalget vil anbefale kommunestyret i Alstahaug om ikke å gjennomføre ytterligere nedskjæringer innenfor helsetjenestens budsjett.

8. Kontrollutvalget mener for øvrig at denne konflikten burde ha vært brakt inn for kommunestyret på et tidligere tidspunkt.

KONTROLLUTVALGET BEHANDLET SAKEN I MØTE DEN 4.04.2011, SAKSNR 3/2011.

Enst. vedtak:

Kontrollutvalget viser til rapportens konklusjoner og ber kommunestyret i Alstahaug om å iverksette nødvendige tiltak.

På forsiden nå


...

Bygger ny fiskerihavn

Tett samarbeid mellom Dønna Havfiske og kommunen har ført til at arbeidet med å bygge ei ny fiskerihavn er i gang nord på Dønna. Her vil selskapet eie sin egen hjemmehavn.

...

Ingen omkamp om lokalisering

Frp, Høyre og Senterpartiet tapte første runde i kampen om lokalisering av nytt sykehjem i Sandnessjøen.

Nytt håp for telemuseet

MUSEUM: Norsk Telemuseum i Alstahaug får være Grønnbygget fram til utgangen av april 2015.

...

Hovedsaker i avisen 22. - 23. oktober

¤ Boreal mener Torghatten får fordeler i anbudskonkurranser.