Publisert: 27.07.2010 kl. 13:49 , Endret: 27.07.2010 kl. 13:55
Flere oppdrettsanlegg har søkt om å få bruke flubenzuroner for å få bukt med lakselusa. Det er foreløpig uvisst hva dette vil si for skalldyrene.
Flubenzuroner er en gift som tidligere har vært i bruk i i landbruket, blant annet mot gresshopper.
I 2009 opplevde oppdrettsnæringen for fisk, at lakselusa økte i omfang, og at resistens ble et økende problem ved flere anlegg i Norge.
Det ble derfor søkt om å ta i bruk flubenzuroner i kampen mot lakselusa, fordi flubenzuroner er kintinsyntesehemmende, og dermed hindrer skalldyr i å få nytt skall hvis det gis ved skallskifte. Skalldyrene dør som en følge av dette.
Lakselusa er i prinsipp et lite skalldyr og ikke en lus, og dermed virker flubenzuroner på lusa.
Svært giftig
Ole Bent Samuelsern og Arne Ervik har for Havforskningsinstituttet gjort undersøkelser på flubenzuroner i bruk av vann. De har kommet fram til at det skal være ufarlig å spise norsk oppdrettsfisk, eller annen fisk som står rundt oppdrettsanleggene.
De er imidlertid ikke like sikre på hva som skjer med skalldyr i miljøet rundt mærene.
«Det er gjort tallrike studier som viser at stoffene er svært giftig for krepsdyr selv ved lave konsentrasjoner. Dette gjelder hoppekreps, daphnier og tifotkreps som blant annet omfatter reker, hummer og krabber. Når det gjelder større hummer ligger dagens oppdrettsanlegg som regel i områder med så store dyp at effekten på disse sannsynligvis vil bli svært liten. For sjøkreps og reker foreligger ingen data.»
Anbefalt daglig inntakt av diflubenzuron er 0,02 mg per kilo kroppsvekt, og for teflubenzuron 0,01 mg per kilo kroppsvekt. Det betyr at en person på 70 kilo daglig kan spise 0,7 og 1,4 mg av disse stoffene uten skadelige virkninger.
Samuelsen og Ervik skriver videre.
«I blåskjell som befinner seg på og rundt anlegget ble maksimun konsentrasjon målt til 0,08 mg per kilo, og for krabbe 0,45 mg per kilo. Det er lite opplysninger om kreps og reker. En vet ikke om kreps inneholder legemidlet, eller om oppdrettssediment eller spillfor er en foretrukket diett for krepsen. En vet imidlertid at reker konsumerer organisk materiale fra oppdrettsanlegg.»
Trygt
- Norsk oppdrettsfisk er trygg å spise, på tross av det Miljøvernforbundet sier, presiserer informasjonssjef i Fiskeri og havbruksnæringen, Cato Bruarøy.
Bruarøy understreker at det er Mattilsynet som er det øverste organet i Norge, og at disse foretar flere tusen tester på norsk oppdrettsfisk.
- Vi finner ingen verdier som sier at fisken ikke kan spises.
- Og det er dere sikre på?
- Ja.
- Diflubenzuron er dermed ikke giftig for mennesker eller fisk?
- Ja, vi er så sikre som vi kan være når det gjelder legemidler. Havforskningsinstituttet har gjort flere tester på dette, og mattilsynet ville aldri godkjent diflubenzuron, dersom stoffet ikke hadde vært sikkert.
Giftig
- Det er påvist i en rapport fra Havforskningsinstituttet at diflubenzuron er svært giftig for skalldyr. Stoffet hindrer dem i å danne nytt skall og dermed dør de. Stemmer dette?
- Ja, det stemmer, og derfor bør ikke stoffet brukes om sommeren når skalldyrene skifter skall.
- Vet vi sikkert at alle skalldyr, skifter skall samtidig?
- Det kan jeg ikke svare på.
- Det er tidligere sagt fra Mattilsynet at diflubenzuron er ufarlig for mennesker, dersom den ikke overstiger 0,02 mg per kilo kroppsvekt for diflubenzuron, og 0,01 mg per kilo kroppsvekt for teflubenzuron.
- Ja, det stemmer. Vi har funnet ut at det ikke innebærer noen problemer med å spise opptil en halv kilo laks hver eneste dag i året. Dette avhenger av kroppsvekt.
