- Dette er en veldig viktig del av jobben, sier Herbjørg Wassmo.
Publisert: 18.06.2010 kl. 14:26 , Endret: 18.06.2010 kl. 14:32
Petter Dass-museet, tidlig torsdag kveld: Spotlighten er slått av og det lille opphøyde scenegolvet båret vekk. I auditoriet kan Herbjørg Wassmo slappe av med et glass hvitvin.
Forfatteren er nettopp ferdig med seansen hvor hun forteller om bøkene sine foran publikum, og sitter igjen for å signere dem til slutt.
Litt over 20 minutter har en blid og smilende Wassmo brukt på å ta unna en signeringskø som stadig har blitt fylt opp av nye mennesker med ei bok eller to mellom hendene. Eller et mobilkamera løftet for et knips for minnebrikken.
- Dette er en veldig viktig del av jobben. sier Herbjørg Wassmo.
I spotlighten
Halvannen time tidligere: Spotlighten lyser skarpt. Under den står Herbjørg Wassmo, svartkledd, lita og rank. Det blinker i vannglasset på bordet foran henne.
- Til slutt tar vi spørsmål. Det er da det begynner å bli artig, etter mi erfaring, sier Wassmo, og ser utover de rundt 80 som fyller benkeradene i auditoriet.
- Dere spør om det dere vil, og så svarer jeg det jeg vil! sier hun, og får humrende latter tilbake.
Så begynner hun å fortelle. Om sin siste roman, «Hundre år», som kom i fjor. Hvor hennes egne formødre - oldemor Sara Susanne, bestemor Elida, mor Hjørdis - har de bærende rollene. Og hvor hun sjøl er en del av historia. Jentungen Herbjørg. Jenta som ble utsatt for seksuelle overgrep av sin egen far.
- Vi ble en gjeng kvinner som hadde klart sine liv, og jeg er stolt av oss, sier hun.
I auditoriet beskriver hun jentungen Herbjørg slik:
- Jenta som var så redd for faren sin at hun ikke lenger kunne se på ham som et menneske.
Og forteller om hvordan det var å skrive henne inn i boka:
- Jo mer jeg skrev om jentungen - denne jentungen som jeg hadde prøvd å komme unna - jo mer fri ble jeg.
Innsikten
Etter 45 minutter hvor Wassmo har fortalt om og lest en passasje fra «Hundre år» er det salens tur.
- Hvordan var det å trenge inn i barndommen? vil en vite.
- Jeg hadde gått i terapi i årevis da jeg skrev denne boka, Jeg trengte tida for å rydde veg for jentungen Herbjørg, svarer en åpenhjertig forfatter.
- Men terapeuten sa at det du har opplevd, det er dine byggeklosser. De skal du bruke for alt de er verdt.
«Huset med den blinde glassveranda», Herbjørg Wassmos debut- og gjennombruddsroman fra 1981, og de to oppfølgerne, handler også om ei ung jente som blir misbrukt, Tora.
- Hvor mye av jentungen er med i «Huset med den blinde glassveranda»? vil ei vite.
- Innsikten hjalp meg til å skrive Tora-bøkene. Men jeg er ikke Tora, ellers ville jeg ikke stått her i dag, svarer Wassmo.
- Kommer det flere bøker om jentungen Herbjørg? vil denne avis' utsendte vite.
- Jeg vil ikke snakke om bøker jeg ikke har skrevet. Jeg har gjort det en gang før, og da ble den ikke noe av. Så hvis jeg svarte, og det ikke ble noe av, så var det din feil!
Møte leserne
Spørsmålsrunden og signeringa er over. En forfatter kan puste ut. Og forteller at hun gjerne vil høre lesernes respons, høre hva de har å spørre om. Fordi spørsmålene sier mye om hva de tenker om bøkene hennes.
- Jeg er veldig glad for å møte leserne, sier Herbjørg Wassmo.
