Fikk eiendomsskatt i fjor - slipper i år?

Gry Anita Larsens klage kan vinne fram hos politikerne REDALEN: I fjor høst var Gry Anita Larsen i Redalen en av i alt 125 eiendomsbesittere i Gjøvik som ble ilagt eiendomsskatt. Et politisk utvalg i Gjøvik konkluderte med at redølingene var beboere i ett av flere områder som burde skattlegges. Nå erkjenner utvalgsmedlem Haldor Braastad (Sp) at utvalget har gjort en for dårlig jobb, og vil ta saken opp på nytt.
Publisert 09.02.2001 kl 06:00 Oppdatert 30.11.2002 kl 09:15

Tips en venn på e-post:


Fikk eiendomsskatt i fjor - slipper i år (forsidebilde)
Fikk eiendomsskatt i fjor - slipper i år (forsidebilde)
INGEN TILBUD - Kommunale tilbud er så å si ikke-eksisterende i Redalen. Hvorfor skal vi da betale eiendomsskatt undrer Gry Anita Larsen en av flere eiendomsbesittere i Redalen som har klaget til Gjøvik kommune etter at hun i år ble pålagt å betale eiendomsskatt. Nå kan saken bli tatt opp til ny vurdering.

- Det var på tide. Grunnlaget for at vi ble ilagt eiendomskatt er overhodet ikke tilstede, mener Gry Anita Larsen.
29-åringen er en av 15 innbyggere i Redalen som har gått sammen og klaget over eiendomsskatten de ble ilagt i fjor.
- Vi finner det helt urimelig at vi skal ilegges eiendomsskatt. Her i Redalen finnes det knapt et kommunalt tilbud, og ikke er det planlagt noen utbygging med det første. Derfor reagerte vi kraftig da vi fikk eiendomsskatten tredd nedover hodet i fjor høst, sier Gry Anita Larsen.
Nå er hun glad Sp-politikeren vil se på saken på nytt.
- Det er bra enkelte politikere erkjenner at de kan ha gjort en feil, sier Larsen.
Totalt ble 125 eiendomsbesittere i Gjøvik ilagt eiendomsskatt mens 20 ble fritatt etter at kommunen i høst justerte grensene for hvem som skal betale denne skatten.

På sin plass
Gry Anita Larsen mener det absolutt er på sin plass at politikerne ser på grensene på nytt.
- De nye grensene ble satt uten at det ble tatt tilstrekkelig hensyn til beboerne i de berørte områdene. Vi har ikke fått tilbud de senere årene som skulle tilsi at vi plutselig ble kvalifisert for å betale eiendomsskatt, mener hun.
Sammen med 14 andre eiendomsbesittere i området rundt Redalen stadion har hun sendt et klagebrev til kommunen.
I brevet anfører beboerne en lang rekke forhold som de mener er med på å underbygge deres påstand om at området de bor i fortsatt burde være fritatt for eiendomsskatt.

Begrunnelse
I innstillingen fra det politiske utvalget angående nye, stedlige grenser for eiendomsskatt het det blant annet:
«Utvalget har lagt vekt i sin skjønnsmessige vurdering på å holde seg innenfor lovens ramme. Det er lagt vekt på at området hvor det skal betales eiendomsskatt, i rimelig grad må være betjent av offentlige servicetiltak, så som vann, kloakk, renovasjon, offentlig veg, skole, forsamlingshus, eldreinstitusjon, barnehager, offentlig kommunikasjon etc. Det er ikke nødvendig at alle ovennevnte elementer skal være gjennomført hvert enkelt sted, men det må være en rimelig grad av disse servicetiltakene i områdene eller i nærheten av disse».
Når det gjaldt begrunnelsen for å innføre eiendomsskatt i Redalen, het det:
«Utvalget mener også det er grunnlag for å innføre eiendomsskatt i Redalen. Det er siden siste regulering av grensene for eiendomsskatt kommet offentlig vann og kloakk i området. Det er også lagt grunnlag for ytterligere utbygging i Redalen».

Store mangler
I klagebrevet til kommunen understreker redølingene at området de bor i ikke omfattes av noen form for vedtatt kommunal utbyggings- eller reguleringsplan.
De peker videre på at vann og kloakk ble framført i 1996, men at det skjedde uten noen etterspørsel fra beboerne.
Når det gjelder kommunale tiltak, ytelser og servicetilbud mener redølingene at det er totalt fraværende.
I brevet peker de på at det ikke finnes veibelysning i området. Snøbrøyting må hver enkelt ordne selv, og trafikksikkerheten til og fra Redalen skole er for dårlig.
Videre peker beboerne på at det kun finnes én butikk i Redalen. Postkontoret er nedlagt, istedet har man fått postfilial på butikken. Bensinstasjonen er også nedlagt, og eldreinstitusjoner og barnehage finnes ikke i Redalen. Skole og forsamlingshus finnes, men det sistnevnte er oppført på dugnad av beboerne i Redalen. Offentlig kommunikasjon er også mangelvare, anfører redølingene i klagebrevet, og mener kommunen ikke har hjemmel etter eiendomsskatteloven for ileggelse av eiendomsskatt i området.
- Vi mangler det meste. Hvorfor skal vi da betale eiendomsskatt på lik linje med beboerne i Gjøvik sentrum, som har alle tilbud i gangavstand fra stuedøra? undrer Gry Anita Larsen.

EIENDOMSSKATT
  • I Gjøvik betaler de fleste sju promille av eiendomstaksten i skatt. Noen områder betaler lav skatt, fire promille, mens noen er unntatt. Skatten kan derfor variere fra 300-400 hundre kroner til opp mot et par tusen for boligeiendommer i sentrum.
  • Et politisk utvalg bestående av Hans Petter Nikolaisen (Frp), Bjørn Iddberg (Ap) og Haldor Braastad (Sp) ble i fjor nedsatt for å vurdere nye grenser for eiendomsskatt i Gjøvik.
  • Kommunestyret vedtok, på bakgrunn av innstillingen fra utvalget, å gi beboere langs Brennbakkveien og Brennbakkroa for øvrig fritak for eiendomsskatt, en skatt de tidligere hadde betalt i over 10 år.
  • Total ble 125 nye eiendomsbesittere ilagt eiendomsskatt etter grensejusteringene. Grovt sett ble endringene i grensefastsettelsen slik:
    Sentrum: Grensen utvidet ved Bondelia og Frusethenga fordi boligområdene utvides. Justering ble også foretatt ved Berg gård, i Svingen og ved Øykåsen gård.
    Lundstein: Området omkring skolen og det nyregulerte boligfeltet øst for skolen ble ilagt eiendomsskatt fordi det investeres i offentlig vann- og kloakknett til området.
    Redalen: Et område omkring Redalen sentrum fikk eiendomsskatt fordi det er lagt offentlig vann og kloakk til området siden forrige grensejustering.
    Smedmoen: Eiendommer i Smedmoen ble også skattlagt med begrunnelse i vann- og kloakktilknytning, samt ny gang- og sykkelvei. Her ble det innført lav sats.
    Biristrand: Eiendommer omkring skolen og barnehagen ble ilagt skatt med begrunnelse i investeringer i vann, kloakk og ny boligutbygging. I tillegg ble noen endringer foretatt i Biri sentrum.

På forsiden nå


Ingen fly hele torsdag

... og Møysalen kansellerer sistefergen torsdag og førstefergen fredag.

Telenor utsetter rettearbeid

Strømbruddet i store deler av Nord-Norge gjør at Telenor utsetter feilretting i en flomskadet sentral i Mosjøen.

Får stipend for å turnere

Nora Konstanse Hansen er en av to som får 100.000 i stipend for å reise på turne i år.

STREIK MOT FORSLAG TIL NY ARBEIDSMILJØLOV

Mange markerte motstand

Tips oss: Telefon: 940 23 000 E-post: redaksjonen@hblad.no Send video
Både i Alstahaug og Herøy var det stor streikevilje mot regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven