Helgelandskysten er en av havbruksfarm av de sjeldne.
Publisert: 19.07.2010 kl. 13:51
Kreativitet har vært nødvendig for å overleve.
Oppdretts-, foredlings og fiskerivirksomheten her på kysten savner nesten sidestykke. Trolig er det ikke bare volumet og de naturgitte forutsetningene, men også måten ting er organisert på, som har interessert nasjonale oppdrettsgiganter til å etablere seg her, og samarbeide med lokale dyktige folk som Olaisen på Lovund.
Kystfolk er ikke bare vant til å være kreative. Vi har vært nødt til det - rett og slett for å overleve. Folk på ytre Helgeland, og kystfolk ellers, har aldri vært problemskapere. Vi har vært problemløsere. Vi har som alle andre kanskje klaget over ting som en første reaksjon, men har kommet over dem og gjort noe med dem.
Eller; skrev vi problemer? Det heter vel kanskje heller utfordringer. Ønsker vi å gjøre noe til et problem, så har vi et problem. Noe negativt avgrenset. En utfordring er positivt avgrenset, og noe vi må bruke vår kreativitet for å fikse.
I dag ser vi at kreativiteten tar stadig nye veier. Herøymannen Trond Olsen er personen bak enkeltpersonsforetaket Fugro Coastal Response Services. Han har designet et spesialfartøy som kan gjøre oljevernet bedre. Fartøyet er designet for å kunne gå inn i trange sund. Det har alt av utstyr om bord, og det skal kunne korte responstiden betraktelig ved oljeulykker. Prosjektet er tidligere presentert både for oljeselskapet BP, Kystverket, Nofo (Norsk Oljevernforening For Operatørselskap) og Tor Arne Strøm (Ap) fra Nordlandsbenken på Stortinget.
Seløymannen Olsen er på eget initiativ kjøpt opp av den verdensomspennende seismikk-giganten Fugro. Det kan forhåpentlig kan få fart på realiseringen av fartøyet som oljenæringen selv har gitt gode tilbakemeldinger på.
Kreativitet finnes det også masse av i bygdene rundt omkring. Alt man får til av festivaler i større og mindre skala, er et resultat av det. Kreative har man også vært ved å få nyetableringer og statlige arbeidsplasser som Distriktssenteret hit. Det har gitt grunnlag for at utdannede folk flytter hjem igjen, noe vi ser i større grad i dag enn tidligere. Samme effekt har vi fått ved Søvik omsorgssenter, selv om der skal gjennomføres en nedbemanning vi ennå ikke vet hvordan slår ut. Kompetansearbeidsplasser for lokale folk får vi forhåpentlig også på BPs base Horvnes, og andre tilsvarende ringvirkninger. Lokal kreativitet og innsatsvilje står bak for å få også denne etableringen.
Kreativitet ser vi også ved Norsk Havbrukssenter på Toft. Nå sist med ClosedFishCage-konseptet, som skal erstatte nettet i oppdrettsmærene. Den tette duken skal forhindre rømming, spredning av lakselus og at ulike typer avfall flyter ut i havet. Flere bedrifter på Sør-Helgeland, FoU-institusjoner (FOU = Forskning og utdanning) med deltakere fra Polen, Danmark, Skottland, Italia, Spania og Norge, samt Norsk Forskingsråd, deltar i det toårige prosjektet som har en total kostnadsramme på ti millioner.
Vi ser også at Helgeland Havbruksstasjon på Solfjellsjøen har en spennende drift. Dette var bare noen eksempler på kreativiteten i havbruksfarmen Helgelandskysten. Det finnes mange, mange fler.
