Blomsøy, Hestøysund og Skålvær i Alstahaug har fått nasjonal status som utvalgt kulturlandskap i jordbruket.
Publisert: 25.06.2010 kl. 11:27
Det offentlige skal være en medspiller, ikke motspiller.
Nylig holdt kommunen, fylkesmannen, fylket, Bioforsk og forsøksringen et møte med 30 grunneiere fra området som nasjonalt heter «Blomsøy og omegn».
Reaksjonene var positive på den nasjonale statusen, som kan oppfattes som både en plikt og en rettighet. Det følger med tilskudd, og det følger med (verne)bestemmelser. Øyene lengst vest i Alstahaug er ett av bare to områder i hele Norge som har fått nasjonal status som utvalgte kulturlandskap i jordbruket i 2010.
I fjor fikk ett område i hvert fylke samme status. Blomsøy og omegn var blant kandidatene også den gang, men ble prioritert på tredjeplass i Nordland, bak et område i Sørfold kommune, og et i Røst. Sørfold gikk seirende ut av konkurransen.
Når Blomsøy og omegn ble valgt i år, betyr det at øyene i Alstahaug har gått forbi Røst. Det skyldes at myndighetene ønsket å legge vekt på botaniske verdier i denne omgang.
Møtedeltakerne drøftet blant annet gjengroing. Sitkagran, som det ble tidligere ble gitt tilskudd for å plante ut, ønskes nå bort. Den fremmede arten har mange steder tatt seg kraftig til rette.
Mer beiting kan også bli aktuelt. Men den nye statusen handler om mer enn å hindre gjengroing, og berører blant annet bygningsvern og kulturminner. Å ta vare på den gamle butikken i Skålvær er noe av det som er nevnt.
Tilskudd til denne type tiltak er gitt tidligere, og her bør myndighetene se sitt monn til å gjøre det igjen. Det er ikke alltid at grunneiere ser like positivt på krav utenfra.
Møtet med grunneierne nylig vitner om det motsatte. Her var det vilje til å benytte den nasjonale kulturlandskapsstatusen til å gjøre noe positivt. Til å ha aktivitet som bevarer det særegne. Da er det flott at myndighetene tidlig inviterer til dialog. Det gir et godt grunnlag for at de blir oppfattet som en medspiller, som de skal være, og ikke en motspiller.
Austbø Bygdemuseum ønsker å samle og skrive områdets historie. Her ser det ut som det har vært litt vanskelig angående søknader. «Bare det ikke blir så mange planer at vi går oss vill i skogen. Ting må bli enklere. Da vi skulle sende den forrige søknaden tilbrakte jeg minst to timer med å lytte til diverse symfonier i telefonen. Jeg ble henvist fra Oslo til Trondheim til Tromsø uten at noen kunne fortelle hvordan vi skulle gå fram», sa Finnn Grønnevik uten å få noe klart svar denne gangen heller. Men han fikk noen gode tips, og forhåpentlig en god pekepinn på hvordan han kan få fart på ting.
Med smart samspill mellom det offentlige og privatpersoner, bør det fungere bra også her. Ønsket om å skrive bygdas historie, er nok et positivt innspill i forbindelse med den nylig tildelte nasjonale statusen som utvalgt kulturlandskap i jordbruket.
Med statusen fulgte en bevilgning på 120.000 kroner. Den har de av grunneierne som bor i området og driver gårdsbruk, nå bestemt seg for å bruke på gjengroing. Det er en god start. Fortsettelsen blir også spennende.
