En sak vi la ut på vår nettavis, www.hblad.no, i går, som har oppnådd gode lesertall: «Gammeldags vintersport» er tittelen, med påfølgende ingress: «Noen som husker hvordan det var å stake isflak»?
Publisert: 10.03.2010 kl. 11:41 , Endret: 10.03.2010 kl. 11:42
Barna kunne være hvor de ville, uten hjelm og refleks og vernebriller.
Saken har også gitt engasjerte debattinnlegg. La oss begynne med å sitere det korteste, som etter vårt syn oppsummerer debatten rundt saken på en talende måte: «Jeg vet vi fikk lov/'lov' til mye som barn som jeg ville vært livredd for å la mitt håp i barnehagealder prøve seg på! Godt å vite at noen lar ungene få utfolde seg under kontrollerte former»!
Verden har forandret seg. På godt og vondt. Hva det er mest av, skal ikke vi ha si noe skråsikkert om. En ting synes i hvert fall å være klart: Sikkerhetskravene har blitt større, både på stort og smått.
Ingen ønsker å utsette sine barn eller medmennesker for direkte farligheter; ingen er uenig i det. Men samtidig: Kan vi midt oppe i all denne sikkerhetstenkningen ha blitt overbeskyttende? Risikerer vi at når vi en dag sender våre håpefulle ut i verden, så er de ikke rustet for noen ting som helst? Er det i så fall vår egen skyld, fordi vi har pakket dem i flere lag med polstring for hver meter de har gått, og fordi de ikke har fått lære seg å klatre i tre - og falle ned?
Den eldre generasjon har ikke monopol på sannheten, men ett og annet har selvsagt også de å fortelle oss. Tenk hvor artig de hadde det, barna som var med en av sine besteforeldre for å stake isflak!
Som det står i saken, som du også kan lese i denne papiravis, så må en slik aktivitet i dag selvsagt gjøres under større tilsyn enn i tidligere generasjoner. Samtidig så skader det ikke barnebarn å få leke litt slik som besteforeldrene gjorde. Det gir nye opplevelser - og - horisonter å se hva barn lekte med før alskens nyvinninger kom på banen. Det var en tid der barna kunne være hvor de ville, uten hjelm og refleks og vernebriller.
Som det treffende sies i nettdebatten, så er det utrolig at de som var barn for tre-fire-fem-seks tiår siden har overlevd den hasardiøse barndommen de må ha hatt.
«Vi brøt opp isen, staket oss ut og seilte på isflak. Dette gjorde vi før ting ble farlig, og det ville vært uaktuelt for unger i dag. Men vi fikk lære at ting kunne være skummelt. Nå er ungene mye mer overbeskyttet, for de skal jo ikke utsettes for noe som kan påføre dem skade» sa en hoderystende Sigvald Meisfjord i Portrettet 19. desember 2008.
«Ei ainnæ tid/en ainnæ plass/ Ingen krav om EU-godkjent sand på vårres lekeplass. E sykle rundt heilt uten hjælm å 'n lillebror satt på / På riksvei'n kjaurt vi kassæbil / e rart at dæ gjækk bra / Men litt flaks / dæ ska main jo ha», synger Brønnøy-bandet Publiners.
Diskuter denne saken
Innsendt av Alpha300 10.03.2010 20:17:49 Varsle!
Hvis du leter mere igjennom teksten synger samme publiners om at de også segla på isflak, slik som også jeg gjorde når jeg var liten!
Men bør vel samtidig minne om uttrykket: "Det er foskjell på å barbere seg og å skjære av seg hodet"Selvfølgelig bør slikt skje i kontrollerte former, og ikke på store dyp! Men at ungene faller uti og blir våte.....ja det må de også tåle....:-)
