8.mars kaller ikke lenger ut kvinner i hopetall for å gå i demonstrasjonstog. Men kampen for likestilling er og bør ikke være mindre heftig av den grunn. Det er fortsatt motkrefter i lov- og regelverk, i byråkratiet og i våre egne holdninger som påvirker og fører til avgjørelser som peker mer bakover enn framover.
Publisert: 08.03.2010 kl. 13:45
Likestilling måles ikke ut fra lengden på toget.
Det er også flere aktuelle eksempler på at det arbeides godt for likestilling. Sjelden har trykket for likelønn vært tydeligere foran et lønnsoppgjør. Selv om det ikke blir en likelønnspott slik blant andre Norsk Sykepleierforbund frontet hardt, så vil årets lønnsoppgjør måtte gi tydelige prioriteringer for mer likelønn. Noe annet blir et nederlag.
Loven som pålegger allmennaksjeselskaper å finne flere kvinnelige styrerepresentanter har vært en suksess. Det at saken ble initiert av Høyre-statsråd Ansgar Gabrielsen, viser at
kvinnebevegelsen har en sterk posisjon på tvers av partigrenser. Kanskje er det en liten bit av forklaringen på at kvinnekamp er så stuerent at få gidder å gå i tog for å demonstrere? Kampen foregår på mange arenaer, og ingen bør måle likestillingen ut fra lengden på toget.
Harald Eias program på NRK 1 - Hjernevask - viser litt av de problemstillinger og grunnleggende uenighet som forskerne fortsatt sitter med når det gjelder kjønn og kjønns-forskjeller. Biologisk orienterte forskere hevder at kjønnsforskjellene er der fra fødselen, men sier samtidig at det har liten betydning fordi miljøet påvirker så mye. Kjønnsforskerne mener alle starter med blanke ark. Selv om programmets seriøsitet virker noe slitt i kantene allerede i starten, vil det sikkert holde debatten levende langt utover våren.
Mange småbarnsforeldre opplever mer konkrete og nære problemstillinger i hverdagen. Skal du kjøpe klær til en jente i størrelse 10 år, er det utfordrende - i betydningen utfordrende - klær du finner. Det finnes knapt bukser med annet enn lav midje. Du finner ikke badedrakter, kun bikinier. Vi er ikke i tvil om at det er en markedsstyrt bransje som ser potensialet i å selge mest mulig, ved å løfte barn opp i «kvinne-sfæren» så tidlig som mulig. Det er helt uakseptabelt og skaper et press som barna ikke er mentalt forberedt på å håndtere.
Likestillingsarbeidet når helt inn i sport og OL. Det nærmer seg latterlig når noen gamle menn stopper jenter i hoppbakken. Da er det godt å se Anette Sagen presse dem fra skanse til skanse utelukkende ved sin dyktighet. Ved å la Anette åpne den nye Holmenkollbakken tok Oslo et grep som Norge trenger som sports-nasjon. At styreleder Roar Gausdal i Kollen-hopp er en av mange bakstreverske menn i norsk idrett, endrer ikke dette.
Søknadsfristen for høyere utdanning går snart ut. Ungdommene sliter med usikkerhet om hva de har lyst til, samtidig som det er forventninger i miljøet rundt dem om hva som er riktig. Arbeidet med likestilling starter andre steder, men også her er et målepunkt.
Halvparten av verdens befolkning er kvinner, og vettet er så likelig fordelt. Kvinnedagen er en påminnelse om hvor mye vi sløser medressurser ved ikke å utnytte den kapasitet og kompetanse som ligger hos jentene.
