Bolyst. Smak på ordet. Det er ikke nytt. I hvert fall ikke nå lenger. Men hvor gammelt er det, egentlig?
Publisert: 03.03.2010 kl. 11:55
Bolyst handler først og fremst om mennesker. Ikke om papirer.
Er det kanskje blitt brukt så mye at det er blitt en klisjé? En floskel? Er bolyst et av de nye moteordene som allerede er blitt brukt så mye, er blitt så forslitt, at det kanskje er blitt ribbet for mye av sine gode intensjoner, og i stedet står igjen som et tomt skall ingen bryr seg om?
Nei, det er det ikke. Det er vår helt bestemte mening. Samtidig er det viktig å jobbe for at bolyst ikke blir et begrep som er forbeholdt snorklipping, festtaler, sprettende sjampanjekorker og høy sigarføring.
Storsamfunnet har et politisk ansvar for å tilrettelegge for bolyst. Storsamfunnets tilbud kan endre seg, og endringer er ikke alltid like enkle. Samtidig er det viktig å legge til at enkelte bestanddeler i storsamfunnets tilbud må ligge fast. Ett eksempel på dette er enkelte strukturer, som for eksempel infrastruktur. Altså veier. Samferdsel. Her er det en del forhold som bare må bestå, dersom politikerne virkelig ønsker å signalisere at de mener noe med bolyst.
Så langt har denne lederen forsøkt å berøre bolyst på makronivå - altså struktur. Men la oss heller ikke glemme bolyst på mikronivå - altså handling. Bolyst handler ikke først og fremst om ord på et papir, men om deg og meg. Hva er det som skaper vår bolyst? Hva er det som har betydning for hvor du og jeg ønsker å bosette oss?
Sjekk www.bolystialstahaug.no. 16 tilfeldig valgte deltakerne mellom 20 og 39 år fikk i fjor høst utlevert et engangskamera. Gjennom bilder skulle de dokumentere hvorfor de ønsket å bo i regionsenterkommunen. Prosjektet ble igangsatt av Johanne Markvoll og Harriet Karlsen som en del av fordypningsstudiet i kulturentreprenørskap ved HiNe. Prosjektet fikk tilskudd fra Alstahaug kommune og Hald IKS.
Noen av bolyst-kommentarene på nettstedet: En del av min identitet er nært knyttet til havet, og jeg er stolt av å komme fra en kystkommune. Det er veldig lett å reise bort og se andre spennende steder, men heldigvis like lettvint å returnere! Siden jeg bor nært ferjeleiet kan jeg ofte dra på tur til mitt ferieparadis. Det er et roligere liv her enn i en storby. Vinteren og mørketida er tung - men lyset kommer tilbake! Her er man på hils med de fleste eller mange. Man får en unik nærhet til naturen! Det jeg har savnet mest i de årene jeg har bodd andre steder er familie, naturen, fiskesteder og fotballbanen. Nærhet til barnehage, skole og sykehus er viktig for meg. Det er bedre luft, mindre søppel og flere kvadratmeter å leke på.
Dette er bolyst i praksis. Kanskje er vi ikke fornøyd med alt på hjemstedet vårt, og konstruktiv kritikk må alltid være velkommen. Det er ikke uviktig å dokumentere det som er stygt, for eksempel gjennom bilder. Men det er også viktig å dokumentere det bosatte. Og demonstrere bolyst i praksis.
