Utredning. Alstahaug kommunestyre vedtok i fjor sommer å sette ned en arbeidsgruppe for å se på skolestrukturen. Gruppa har hatt bred sammensetning, og den har levert en grundig utredning.
Publisert: 17.02.2010 kl. 14:49 , Endret: 17.02.2010 kl. 14:51
Hvordan man jobber i skolen er viktigere enn skolebyggene.
Gruppa har forsøkt å peke på den driften som gir mest skole per krone, og som kan gi god kvalitet samtidig som kommunen får gode skolebygg.
Gruppa trekker også inn relevant forskning i sine forutsetninger. I de seinere års høylydte debatter om skolestruktur har det vært for sterkt fokus på hvor den fysiske skolebygningen er plassert, framfor læring. Skolene i Alstahaug bygger mer på gårdagens samferdselsløsninger, enn dagens innsikt i hva som gir elevene best kunnskap.
Tar grep. Nesna tar nå grep for å styrke pedagogiske ledelse på skoleeiernivå, styrke lærerkompetansen og få systemer for tilbakemeldinger i driften som sikrer kvalitet i opplæringen. Dette bør også være relevant i Alstahaug.
Utgangspunktet er at elevtallet går ned - og har gjort det de siste ti år uten vesentlige grep. Dermed øker kostnadene pr elev uten at vi får mer igjen for pengene. Uansett om vi sammenligner oss med øvrige kommuner i Nordland, hele landet eller like store kommuner i landet, har vi høyest elevkostnad. Det er uakseptabelt for innbyggerne, og det er uakseptabelt for elevene som ikke får det tilbudet vi skylder å gi dem.
Utfordringer. Antakelig kan vi takke høgskolen på Nesna for at lærermangelen har vært mindre, og interessen og tilretteleggingen av etterutdanning har vært noe bedre i nærområdet enn ellers i landet. Men vi står foran store utfordringer når det gjelder å rekruttere lærere med riktig kompetanse etter hvert som stillinger nå blir ledige.
Et viktig tiltak er å etablere gode skolemiljøer hvor både elever og lærere trives, hvor det samhandles mellom skolene, og hvor man gjerne involverer høgskolen når målene skal gjøres om til tiltak, enten man snakker om kompetanse for lærere eller resultatkrav fra skoleeier.
Hvordan man jobber i skolen er viktigere enn skolebyggene. Likevel vil færre og bedre tilpassede skolebygg være viktig for at Alstahaug skal kunne vri ressursbruken i riktig lei.
Skolestrukturen. Arbeidsgruppa har vurdert skolestruktur både i byen og i distriktet. Det er et riktig utgangspunkt. Vi mener det må være riktig med to barneskoler og en ungdomsskole. Dagens ungdomsskole har god teknisk stand. Det bør vurderes grundig om en kan klare seg med et tilbygg og en viss ominnredning? Bjarnetjønna har tjent sin rolle i snart 50 år. Bygget er dårlig og vi tror den beste løsningen er å selge området som har en svært attraktiv beliggenhet.
Tjøtta skal være et senter for søndre del av kommunen. Derfor er gruppas forslag om å satse på Tjøtta og Austbø bra. For elever som tilhører Austbø vil reisetida bli for lang med andre løsninger. Taperen i dette er Søvik som har en god løsning i dag, men hvor nærhet til sentrum faktisk blir en ulempe som kan være avgjørende.
Vi håper politikerne makter å finne skolepolitiske løsninger som tjener elevenes framtid.
