En annonse for årsmøtet i Bjørnsmartnan oppsummerer den så treffende, utfordringen med å skaffe frivillige i dagens samfunn: «Det blir ingen valg - så det er ikke farlig å komme».
Publisert: 25.01.2010 kl. 12:48 , Endret: 25.01.2010 kl. 12:49
Lar vi være å kritisere, kan det kanskje oppleves som mindre farlig å melde seg som frivillig.
Og nettopp Bjørnsmartnan er eksempel på et arrangement som har vært truet av mangel på frivillige. Det tar tid å legge ned frivillig innsats. Kanskje er det det som gjør at mange gruer seg for å ta et tak.
I mange sammenhenger ser vi at det er de samme som stiller opp år etter år. Det bidrar til å opprettholde tilbud som lokalsamfunnet trolig ville savne om de ikke var der.
Jo flere som stiller opp, jo mindre byrde faller på den enkelte. Noen har en utrettelig arbeidskapasitet, og stiller opp i så stor grad at man kan lure på hva de er laget av. Men i hvor stor grad stiller de opp av ren vellyst, og i hvor stor grad stiller de opp av «frivillig tvang»?
Kanskje er vi ikke bestandig like flinke til å vare på de frivillige. Kanskje har vi til tider lettere for å huske det vi savner og det som mangler, i stedet for å glede oss over det vi faktisk får og har. Og ikke minst: Kanskje er det minusene, ikke plussene, vi er flinkest til å gi uttrykk for.
Kan den menneskelige tilbøyeligheten til å uttrykke misnøye, være en medvirkende årsak til at det delvis er vanskelig å få tak i frivillige? Vi har skrevet om idrettslag, fotballcuper, nattugletjenester og andre som sliter med å få tak i frivillige. Og styret i Studentsamfunnet i Nesna har tatt en pause fra sine verv. De føler seg rett og slett utbrent.
Idrettslag kan være et talende eksempel på frivillig innsats. Ifølge Adresseavisen baserer 70 prosent av landets idrettslag seg på frivillig, ulønnet arbeid. Dette tilsvarer 23.000 årsverk. Alle regjeringer lovpriser frivillig innsats. Men momsfritak alene får ikke opp innsatsen. Det handler om holdningene til de som står utenfor. Dette er de som kanskje har lettest for å kritisere de som faktisk prøver å gjøre en innsats. Og som faktisk ikke prøver annet enn å gjøre så godt de kan. For samfunnets beste.
Slik bør det ikke være. Klarer vi å skjerpe oss på det, kan det kanskje oppleves som mindre farlig å stille som frivillig.
